Tenkehjelp og tekstforfatter

Julehormonet – alt sykt har en forklaring

Alle vet at kvinner har en hormonell syklus, og noen tør vitse om det. Det ikke alle kjenner til er den årlige syklusen som har en hormonell topp ca fem uker før jul. Det ustyrlige julehormonet.

(«significantly higher GH and IGF-I levels in summer compared to winter and significantly higher cortisol secretion in winter than summer«…for de som vil ha det inn med pepperkakene)

Og vent, har vi ikke hørt om hormonet cortisol før? Joda, det er det som kalles stresshormonet. Og hvilken adferd er det vi ser mest av hos kvinner i tiden før jul? Ikke stress ihvertfall. Hvis vi skal dømme etter bildene  av innpakkede julegaver og klargjorte julekalendre. men dette er jo bare juks. Hvis noen hadde tatt seg bryet med å sjekke bildene av alle de ferdige julekalendrene like nøye som bildene av stormen Sandy så ville nok mange flinke piker blitt avslørt. Det ser sikkert ut som om Sandy har besøkt deres hus også. Ihvertfall vårt.

Det er aldeles ikke utslag av stress her. Ihvertfall ikke når den snille husfaren kommer hjem med «KK Jul» som gnir inn alle de juletradisjonene jeg ikke visste at vi måtte ha. På same måte som «Mamma»

Pakkekalender, aktivitetskalender, sjokoladekalender, veldedighetskalender. Julekalenderen sier noe om hvem vi er som foreldre. – Det er ingen som nøyer seg med en liten sjokoladebit lenger. Og stakkars de barna som får en rosinpakke hver dag, sier sosialantropolog og trendspotter Gunn Helen Øye i Eye;Watch.

Her er nemlig alt som det skal være i slutten av november. Barnehagebarn har den årlige førjulsrunden med magevirus. Det medfører selvsagt at det veksler hyppig mellom å dufte julevasket og nyspydd.

Herrejemini. Det må finnes en forklaring på dette slutten-av-november-fenomenet, så jeg leter selvsagt i biologien, og det finnes en forklaring. Det ER julehormonet. Det forklarer alt fra stappmett-tendensene til svime-rundt-på-kjøpesenter-med-stjerner-i-øynene.

Forskningen viser at julefenomenet «stappe seg meg med mat» kan forklares med cortisolnivå også. Jo mer cortisol, jo større appetitt. Kanskje det  er derfor sulten er på sitt sterkeste midt i den stressende (cortisolnivå på topp) julehandelen på det store kjøpesenteret?

Det er nødvendig å si noe om alle disse forventningene som det snakkes så mykt om i denne søte førjulstid. Det er en sammenheng mellom forventningsopplevelsen og julehormonet:

«In the women, high degrees of time pressure, effort and effort reward imbalance were significantly associated with higher levels of cortisol.»

Vi vet selvsagt ikke om cortisolet er årsak eller virkning her, men det må være lov til å spekulere i om sesongvariasjonen på dette hormonet kan være en forklaring på nettopp det tunge forventningspresset kvinner opplever i tiden før jul.

Men vi kvinner vet å selvmedisinere. Vi er som fluer, trekkes mot lyset. Sannsynligvis fordi sterkt lys virker dempende på nettopp cortisolnivået, julehormonet. Så når vi kan vandre rundt blant glitrende julelys så senker roen seg. Samme forskning bekrefter at dimmet lys ikke har den effekten, vi må ha ‘bright light’-effekten. Kjøpesenter er nærmest førjulsantidepressiva for oss.

Nevner at vin og sjokolade selvsagt fungerer dempende på julehormonet. Dadler helt sikkert også, men jeg har ikke funnet forskning som bekrefter dette, enda. Så jeg bedriver mine egne undersøkelser. mmm. Og det gjør jeg for å unngå økt risiko for hjerteinfarkt.

Nå som du har blitt kjent med julehormonet kan du ta kontroll over det. Velge å la det styre fritt, eller dempe det med en eller flere «behandlinger».

Kanskje du vil velge å få hjelp fra den malaysiske regnskogen i kampen mot julehormonet?

 

 

 

Ps: Dette er ikke medisinske råd, oppsøk fastlege hvis du har spørsmål om Kortisol Ds.

 

 

 

2 svar til “Julehormonet – alt sykt har en forklaring”

Leave a reply to Nils Christian Flittig Avbryt svar