Bekymringsmelding: Er min samboer kriminell?

Dagbladets avsløringer av Eirik Jensens kjøp og salg av biler har satt en støkk i meg. Har jeg blitt lurt gjennom 15 år? ER min samboer korrupt?

Jeg bor sammen med en politimann. Lenge trodde jeg han var innenfor grensen av det som er normalt, men nå skjønner jeg at adferden hans burde fått alle varsellamper til å blinke. Sannsynligvis har han hatt kontakter dypt inne i kriminelle miljøer i lang tid, sikkert også før han møtte meg, uten at jeg har sett det. Takk Dagbladet!

20140404-220230.jpg
Det første sjokket var å lese lista over biler og motorsykler som Jensen har holdt seg med de siste 24 årene. Ikke bare har han hatt en nesten identisk Jeep Grand Cherokee som det vi har nå, han har i tillegg hatt eksakt samme Volvo V70 som jeg har nå for tiden. Og den er det pinadø min politisamboer som har kjøpt. Det var inntil nå helt ukjent for meg at en fjorten år gammel Volvo var å regne som symbol på kriminell adferd, men jeg ser det jo nå. Motorsyklene i gården var riktignok av japansk og tysk opprinnelse, men det spiller vel knapt noen rolle?

20140404-220703.jpg
Hadde Dagbladet laget en tidslinje som viste hvilke biler og motorsykler denne Jensen har eid så ville den vist nesten samme tidslinje som MIN politimann. Opptil en liten håndfull biler i slengen, aldri helt nye, og så blir de solgt igjen etter få år. Skremmende. Samme modus tyder vel på samme hensikt.

Vedder på at denne Jensen har hatt skumle typer på besøk, eller sneket seg ut for å snakke med sånne. Langt hår i nakken hadde de nok også, og skinnvest. VI har hatt noen sånne her i gården.
Lite ante jeg at disse skumle typene som hang under et panser sammen samboer drev med kriminell konspiratorisk virksomhet. Alle disse metalldelene som de drev og byttet på var sikkert ikke engang bildeler!
Når jeg tenker tilbake hadde de både rutete flanellskjorte og tobakk i lomma – og dette var FØR hipsterne begynte å gå kledd sånn, dette var ekte slubberter, garantert. Jeg må ha vært helt blind. Og de typene som var her på besøk dukket opp i nygamle biler stadig vekk, amerikanere med høy nok motordur til å kreve nabovarsel før oppstart. Fryktelig opptatt av bilene til politisambo var de også.

Jeg burde ha reagert på det de holdt på med. Hvem er det egentlig som står og henger rundt en bil? Biler skal jo være transport fra A til B! Og hvorfor trenger man vel å prøvesitte en bil som ikke engang starter? Hvem sitter inne i en bil, med manifoilen mellom hendene og snakker om den? I timer? Nå skjønner jeg at det var kriminell konspiratorisk konversasjon som er årsaken til at de ikke engang tok seg tid til å komme inn på en kaffe. Jeg trodde jo lenge det var min manglende entusiasme for osen av rulletobakk og smøreolje.

Dere har sett det før, ikke sant? En litt uflidd innkjøring, med vekslende antall biler i ulik stand. (Hvor stor del av en bils deler må være på plass for at det skal telle som en hel bil?) Klassisk mekkehage, som front for alskens ulovlige transaksjoner mest sannsynlig.

Jeg bet meg merke i det der at Jensen har solgt motorsykkel gjennom FINN!!!
Det er skammelig å innrømme det, men samboeren min har også solgt via Finn. Penger inn på kontoen sin har han fått også, etter at salgskontrakten ble skrevet. Hmmmm.
Herregud, snart er jeg vel «hun der lettlurte som trodde han var en real politimann». Jeg hører dem allerede…»HAHAHAHA …og så mekket han på BIL han da, og så innså hun ikke at han var involvert i tung kriminalitet.»

Det er betryggende å vite at Spesialenheten er på Jensen-saken. Slike slemminger må bures inne! Det er ikke like hyggelig å tenke på at de nok dukker opp her en dag også, når de sjekker motorvognregisteret til gubben.

1 kommentar

Lagret under Uncategorized

Kvinnedagen: Tunstad er tøff i trynet

Når man maser om rollemodeller og forbilder og kvinner som må tørre mer og sånt, så hender det man møter seg selv i døren. Da er det bare å tøffe seg opp og gjøre det man egentlig ikke tør.

Jeg har ikke gått i tog i dag, men vært på shopping. Sirkus shopping, et sted jeg ikke akkurat elsker – kun fordi seksåringen MÅTTE på Øisteins tegneblyant sitt show. VI var ikke alene.
Barn ble plassert midt i sirkelen av publikum, mens mor snek seg så langt bak som hun antok var greit uten å være helt uforsvarlig langt unna.

20140308-155017.jpg

Dette er ca ti minutter før show starter, et heftig publikum.
Øistein tegner og holder et høylytt og veldig morsomt show, etter barnas respons å dømme. Mot slutten spør han om noen vet hvilken dag det er.
Det vet barna og alle roper KVINNEDAGEN!!!.

Hvorpå Øistein sier at han vil tegne en mor, og lurer på om det er noen mødre i publikum. Det er det, men de er tause.

Øistein spør igjen, og begynner å lizzomintervjue småjenter rundt scenen.
Ingen mødre melder seg.

En tanke melder seg derimot i meg. Til nå har det vært et antall barn oppe på scenen, frivillige barn som har deltatt i showet. Samtlige var gutter. Kan det være at ingen mødre melder seg til å bli tegnet på selveste kvinnedagen?

Øistein spør igjen etter frivillige mødre.

Da tar Tunstad ansvar og begynner ferden fra omtrent halve shoppingsenteret borte. Tunstad forserer noen hundre foreldre og småtroll, albuer seg forbi fireåringer som er godt plantet de siste metrene foran scenen, tar tidenes høydehopp (med kåpe, høyhælte støvletter og veske altså) og melder seg tydelig frivillig for portrettering. I kvinnesakens navn.

Hvem hadde trodd at det skulle være tildels gøy å være den alle skal le av? Det var faktisk ikke så ille, for meg…og barna lo godt. OG midt blant alle satt min seksåring. Jeg håper hun var stolt, og ikke bare flau. Nå vet hun ihvertfall at det er mulig å ta en sjanse og ha det litt gøy, fordi mamma har jo vist det.

Tunstad benyttet selvsagt sjansen til en selfie med tegneren.

20140308-155852.jpg

Det beste av alt er at jeg slapp å stå i en timelang kø for å kjøpe Øisteineffekter for signering. Nå har jeg et to kvadratmeter stort portrett, dedikert til mor, signert av Øistein. Det ligner da litt?

20140308-160016.jpg

1 kommentar

Lagret under Uncategorized

Kvinne – ikke spør hva landet kan gjøre for deg, spør hva du kan gjøre for kvinner.

Kvinnedagen er her igjen, med forutsigbar debatt og paroler. Verden skal forandres. Og forbedres.

Nytt av året er at reservsjonsretten og debatt rundt sexkjøpsloven skaper noen nye vinkler på kvinnens rett til å bestemme rundt egen kropp. Men det er vel strengt tatt ikke noen tema som ikke like godt egner seg på andre demonstrasjonstogsdager. Alle rettigheter og urettferdigheter er like relevante for kvinner, minoriteter, religiøse grupper, seksuelle orienteringer osv. Og monner det om noen går i tog – sånn egentlig? Har det egentlig noen effekt? (det var ikke demonstrasjonstog alene som skaffet kvinner stemmerett..les historien)

Kanskje er det på tide å tenke nytt. Finne tilbake til den styrken vi kvinner er tillagt. Det hevdes jo at kvinner er mer sosiale enn menn, mer omsorgsfulle, flinkere med familie- og vennenettverk, dyktigere på følelsesorienterte samtaler, og generelt flinkere til å se andre mennesker. Vi skal etter sigende også ha en del negative sider i retning baksnakkelse og slikt, «kvinne er kvinne verst».

Hva om vi kvinner nå velger å legge det negative og det demonstrative til side og bruke styrkene til å jobbe frem en større jevnbyrdighet. For det er ingen tvil om behovet for mer likeverd og likebehandling.
20140307-191331.jpg

Gå side om side i hverdagen i stedet for 8.-marstog. Se dine venner og kollegaer. Støtt henne og motiver henne til å tørre å søke på den jobben hun ikke tror hun vil få. Sett deg ned og hjelp henne med CVén og søknaden. Foreslå henne til styreverv. Vær referanse.

Hjelp henne til å forstå at hun kan klare seg selv, det er mulig å flytte fra en voldelig partner. Vi har en velferdsstat med mange feil, men også med et relativt omfattende sikkerhetsnett. Det er mulig å klare seg.

Forbered dere sammen før medarbeidersamtaler og legg en slagplan for lønnssamtalen. Dytt hverandre opp og frem. Og når du kommer opp i hierarkiet så ikke trekk stigen opp etter deg, men vær et forbilde, en rollemodell, som viser at det er mulig å ha en karriere enten den er i drakt og høye hæler, uniform, som toppleder eller ved en kjøkkenbenk. Støtt dine søstre i deres valg, men hjelp dem også til å være realistiske.

Vis dine døtre at tall er gøy, språk er makt og muskler er et sunt bevis på å ta vare på seg selv. Våg å slenge bena på bordet, kaste hodet brått bakover og le høyt og hjertelig fordi du bobler innvendig. Snakk om det du vil gjøre i verden, det du vil oppnå. Lag bindende avtaler med jentene om hvordan dere skal klare å oppnå målene.

Inviter med deg en venninne på et kurs som vil imponere en fremtidig arbeidsgiver og gi dere noen matnyttige karrierefremmende egenskaper. La det være den båndknyttende venninnesamlingen – og stå over aromaterapikurset, sjamantrommene og alternativmessen.

Se nyhetene. Les nyhetene. Utenriks og økonomi. Sett deg inn i hvilke regler som gjelder for arv, og samlivsbrudd. Ta deg sammen og snakk med venninnene om pensjonspoeng i stedet for pasjonsfruktkaker. Men spis gjerne en god kake til. Invester i din og dine venninners fremtidige muligheter.

Stem ved valg.

Ta ansvar for at du støtter deg selv og dine venner og kollegaer på veien dit de vil gå. Ikke baksnakk, ikke sladre, ikke sutre. Skap din egen og andres forandring og utvikling. Velg å gjøre det som er rett, ikke det som faller seg lett.

Still deg selv spørsmålet: Hva kan jeg gjøre for kvinner i verden? For mine døtre, søstre og kollegaer. Ikke ofre deg selv for dem, men støtt dem og dytt dem i riktig retning. Stå sammen og vær hverandres sikkerhetsnett og støttegruppe.

Still opp for dine venninners døtre. Still opp for de som er en anelse perifer i nettverket, da vokser nettverket.

La dine venninner støtte deg når du trenger det. Lytt til dem. Ta imot, du har helt sikkert fortjent det. Gi deg hen til sikkerhetsnettet, og vit at det er elastisk og vil ta deg mykt imot for så å sende deg tilbake opp igjen.

Bruk litt av arbeidstiden hver dag til å se dine kollegaer, snakk med dem, lytt til dem og bekreft at de har noen i sitt hjørne av ringen. Har de problemer så knytt dem sammen med andre som deler utfordringer, som en Kirsten giftekniv, eller gi råd og støtt dem. Den tiden du bruker på dette er en investering i mennesker som arbeidsgiver bør applaudere. DU bidrar til at andre utvikler seg i en positiv retning. Det øker humankapitalen i bedriften. Gjør arbeiderne mer robuste.

Velg å innta denne holdningen, og investér i å gjøre dette frem til neste års 8. mars. Still deg så spørsmålet: Vil demonstrasjon være det som endrer verden? Eller er det å være en rollemodell, en støttende person, en som nærer nettverket sitt det som skaper størst forandring.

Synes du jeg er naiv? At jeg ikke ser den systematiske forskjellsbehandlingen? Urettferdighetene? Jo, jeg ser dem. Jeg tror bare at vi skal velge å bruke alle metoder på å forandre verden til et mer likeverdig sted. Jeg tror ikke det er effektivt å bare klage hele veien.

Tenk bare på hva vi kan oppnå hvis vi velger den støttende veien – vi er tross alt halvparten av befolkningen. For hver kvinne som løftes litt, så beveges verden et steg i riktig retning. Det er heller ingen grunn til å stanse der. Hvorfor ikke hjelpe menn i klemme også?

(Gå gjerne i tog også om du vil. Det er sunt å spasere.)

1 kommentar

Lagret under Uncategorized

PISA – kan ikke gutter lese?

Det er dagen for å løfte frem Norges realfagsproblem. Jeg vil snakke om kjønnsforskjellen i lesekompetanse. Det er det jeg har undersøkt i min mastergrad.

Jeg sjekket hvordan det står til med teknisk leseferdighet for gutter og jenter som er 10 år. Ja, jentene er bedre. Så sjekket jeg om det er sånn at gym kan gjøre en forskjell – og nei, det er ikke sånn at guttene blir bedre i lesing av å være i god form, eller drive med mye fysisk aktivitet slik mange hevder, deriblant UDIR. Om noen har en fordel av bedre fysisk form så er det jentene, med en korrelasjon på .4, for guttene er det ingen sammenheng.

Jeg har skrevet en del om hva som kan være de underliggende årsakene til kjønnsforskjeller i lesing, og ser at opplæringsmetoden i norsk skole kan være en del av problemet. Skulle du ha interesse av å lese om hjernens endring ved leseopplæring så finner du det du trenger i oppgaven.

Oppsummeringen er her – på engelsk:

When you read this thesis, you rely on a skill you acquired as a child. Most children start at the age of 5-6 years to learn single letters, write their name, and gradually develop the functional skill of decoding strings of letters; in other words, reading. By the age of 10 they are expected to read texts with concentration, endurance, fluency and coherence. The success rate varies, and Norwegian children score slightly above average when reading skills are measured globally, and are better at simple decoding, although worse at interpreting and evaluating text. Also, there is a strong trend towards girls outperforming boys at reading at this age.
The demands on reading skills are growing with increasing cognitive demands put on the workforce in the Information Age. Basic skills such as reading, writing and mathematics are deemed crucial to later work life by the Norwegian Government. So how can we further pave the way for literacy? The Norwegian Directorate for Education and Training states that “fysisk aktivitet indirekte fører til bedre prestasjoner i for eksempel matematikk og språkfag.“ (physical activity can indirectly lead to better performance in for instance mathematics and languages).
We set out to test if boys and girls are different, and to see whether there is in fact a “spillover effect” from physical activity to reading skill in 9- and 10-year-old Norwegian children. We confirmed girls’ superiority in reading. Moreover, we saw the rudimentaries of fitness effect on girls’ reading skills (0.404, p=0.027), but not for boys.
Our results show that sports cannot simply be used as a means to improve academic achievement. However, because sports have health benefits, we by no means suggest that sports should be removed from the school curriculum.
We would like schools to devote additional hours to training students in the technical aspects of reading, because one needs to train in the skill itself to become good at it. Given the sex differences at this age, reading training may be improved by choosing teaching methods that take into account the differences in boys’ and girls’ neural development. Both boys and girls will benefit from beginning with phonetic reading training, after which they should be exposed to mixed methods as their reading skills improve. Boys will suffer, however, if they do not begin to read by first starting with the phonetic method.

1 kommentar

Lagret under Uncategorized

Clas Ohlson monologen

- Dette er bibelen, sier han, og tar frem Clas Ohlson-katalogen. Det er sengetid, og mannen leser seg opp på siste fortolkning av forbrukerteknologisk evangelium.

Se her, nå får du TRE elektriske tannbørster for bare….

- mm, tenker jeg, og prøver å unngå å stille noen spørsmål. Hvis jeg ikke lytter så sovner jeg sikkert snart.

- Jeg kunne gjerne droppet deilige smørbrød for å ligge her å lese denne katalogen, fortsetter han.

….mmm…

- Å, se her da, CAPS med LEDLYS! Håper de har dem igjen i morgen, jeg må ta en tur dit. De er faenmeg SJENNIER de som lager dette altså.

Personlig er jeg overbevist om at det er en konspirasjon mellom Clas Ohlson og boligbyggeindustrien, for et sted må man jo gjøre av alle kuppene, og det er jo åpenbart at man må flytte før eller siden hvis man er fast kunde på CO.

-VÆRSTASJON med touchscreen display, DET er tingen altså. Selvfølgelig trådløs overføring av data. Fem ulike givere til en innendørsenhet…lufttykkshistorikk….(og noe, jeg innrømmer å ha falt av, ikke utelukkende av søvnighet)

-Ved avlesning en gang i timen rekker batterikapasiteten til FEM måneders avlesninger. Steike at det går an! Den er radiokontrollert, og det betyr at den er styrt av atomuret i Braunschweig. Og senderens rekkevidde,… DÆVEN så bra at vi bor her. Senderens rekkevidde er 2000 kilometer det betyr at den ikke rekker nord for Steinkjer…noen fordeler må en ha med å bo i Trondheim også.
Man kjøpe vel det her også antagelig, sier han og peker på noe som ser ut som KLM-versjonen av leting etter de som ikke har betalt tv-lisens, antenner i alle retninger, metervis av dem…med tallerken på.

- Så kommer naboene til å kalle huset vårt for meteorologiske på Eberg med det her på taket, heheheheheh.

-Det er jo sånn at folk kan ønske seg denne katalogen i julegave, ja, det er en fullgod julegave, det er det.

- Fy faen nå har jeg konsentrert meg og lest så gæli at jeg har fått hodepine.
-Har de noe for det på Clas Ohlson? spør jeg

- Det har de helt sikkert, sier han og har egentlig glemt hele hodepinen i samme øyeblikk

Jeg noterer meg at han ikke dveler særlig lenge ved rengjøringsseksjonen i katalogen, den opptar noen sider den også. Misforstå meg ikke, å få Clas Ohlson på kjøpesentre er den mest geniale feminine ide på lenge, det er et utmerket sted å parkere mannfolk.

Nå blar han videre og stanser ved laservater.. igjen,…

- Du trenger ikke å stå å holde dem lenger, denne her har en roterende motordrevet sugekopp som fester på alle ujevne underlag uten å etterlate merker! En slik en tror jeg helt klart at jeg trenger

Mm, tenker jeg, og så avstandsmåleren..

-De er jo ikke dyrt vet du, når du ser på all den teknikken som er bygd inn i dette. Det er jo ikke mange årene siden dette var science fiction mye av dette.

Så blar han og mumler litt igjen. Kjentmann – omtrent som en prest og bibelen.

-Altså, det er sekshundre og ti sider i denne katalogen her, men jeg vil si at nesten hver side du slår opp på er interessant.

-Det er bare Øystein Sunde som harselerer med at man ikke kjøper pacemaker hos Clas Ohlson…jeg er sikker på at han egentlig handler ganske mye der.

Så sitter han plutselig i sengen.

-ÅH, de batteridrevne telysene er halve prisen her i forhold til den der svindelbutikken jeg handlet på før jul. Ja, jeg sier det bare, det er svindel og bedrag det de bedriver der ute på Lade. Se her tre-pakk for bare trettini!

Og se her, sier han, og holder opp det siste kuppet. Det er et LED-nattlys, fotocelleregulert, for å ha ved fotenden av senga om natta, -Philips, sier han. Se, her er det i katalogen!

- mm, jeg ser.

-Hva tror du du må betale for et Disney barnelys hvs du går på en av de der fancybutikkene? Fem hundre minst! Se her, han Clas Ohlson har virkelig skjønt det. Hundre og trettini, hah!

- Her er sånn handsfree for mobiltelefon vet du. Utformet som et bakspeil og kan kobles opp til ÅTTE ulike mobiltelefoner, og så ser du hvem som ringer og sånt.

-Man trenger tid for å se gjennom denne katalogen, sukker han, skuler opp på projeksjonsklokka i taket, …passert midnatt registrerer jeg.

- Folk bør bruke de første to dagene av ferien sin på å gjøre seg kjent i denne katalogen, så ville de oppdage hvor mye lettere verden ble for dem.

Jeg snur meg og gløtter. Han ser stille gjennom seksjonen for veggfester til store TV-er.

-Vri og vinklingsbart, sier han.

-Folk lar seg lure når de går på andre butikker!

Tungt sukk.

Nå kjenner jeg igjen noe i katalogen..

– Kanskje du skulle kjøpe en sånn spikermatte? Sier jeg.

- Det har dem vet du, sier han og leser…
- alle piggene er kalibrerte, det vil si at alle piggene er like spisse og like virkningsfulle.

- Har du tenkt på det, hvor plagsomt er det ikke når du klipper neglene og du må ligge på kne og plukke spisse tånegler, og så setter de seg i strømpene…se her, negleklipper MED OPPSAMLER.

Så blir han litt tafatt i blikket, og stemmen.

-Næ, jeg ser at IKEA er billigere på skohornene altså, det var …

Hmmm. Jeg gjetter på at det var en skuffelse.

-Det her visste jeg ikke at det gikk an å få kjøpt, slide on, …reparerer alle glidelåser.
Hvor mange plagg blir ikke lagt bort fordi glidelåsen har gått? Ni og førti kroner! Også får du en trepakk for hundre og tjueni, at det går an.

-Jeg har jo faktisk en sånn støvsuger stående i skapet enda, den som går av seg selv, den må jeg huske å ta i bruk, på travle dager.

-Under nyheter er det alltid noe…, ja se her, reisestrømper…motvirker hovne føtter og trette ben ved langtids stillesitting, det er en nyhet da, så det får man nok ikke kjøpt mange plasser.

-Får neppe bruk for dem, sitter sjelden i ro lenge, sier jeg.

-Transparent paraply! Da er det jo ingen som ser at du går med paraply, det må være kjekt. Men det har jeg sett før så det kan jo ikke være helt nytt.

-Men hvis du har sett de før så var de neppe helt transparente, sier jeg.

-Hrmpf, hører jeg.

-Jeg har faktisk savnet et sted å kunne tenne opp bål vet du, som ikke er i trillebåra. Se bare her, nå har de BÅLKURV, kun for utendørs bruk riktignok…men den kan henges opp da.

-Du, hva var det jeg sa om å ha med en sekktralle opp til hytta for å kjøre ved med, men det ble jo helt skjæring for veden bare falt av…men SE HER hva Clas Ohlson har! De har skjønt det, og har en her med den rette dreisen, en sånn som holder veden på plass. Gud altså, takk, da var det problemet løst.

Det aner meg at det ikke var høyere makter han refererte til.

-Den her så jeg på i dag. Varselteip for trappetrinn. Sånn varsling om at når du kommer til et trappetrinn, så du skal se at det er et trappetrinn. Det er et problem for mange det at de ikke ser trappetrinnene… Enten så snubler de eller så fyker de på snørra nedover. Jeg sto og telte på knappene om jeg skulle kjøpe den i dag, men så kjøpte jeg dobbeltsidig teip i stedet…Det er jo riktignok litt mer usikkert å bruke teip på taklistene da, for hvis de løsner så kan man jo få listene i hodet…

-ALTSÅ, jeg mener DETTE er genialt. Se på de gule hjulene! Hvor mye tryggere er det ikke å krysse veien med disse gule hjulene på trillebåra? Starcoflex. Det er direkte trafikksikkert, og så er de pungteringssikre også.

-Det er sikkert ikke tilfeldg at de har valgt samme farge som på refleksvester på de hjulene der.

-Dette tror jeg er noe for meg, en sånn nøkkelring. Jeg hadde jo håpet på en sånn som du kan plystre på, men den her har jo lysdioder, sånn lampe vet du.

-Nei, nå må jeg gjemme av litt til siden, det er jo gull verd det her.

Det siste jeg hører før jeg sovner er:

-Det er det samme det, jeg skal ihvertfall kjøpe meg caps med LEDlys i morgen.

Legg igjen en kommentar

Lagret under Uncategorized

Sirkus uten samvittighet

Er det greit å invitere til gratiskonsert, og så kreve 150 kroner for en autograf etterpå? Det gjorde Sirkus Shopping under sin bursdagsfeiring.

Erikogkrisspåsirkus

Erik og Kriss gir deg en autograf – hvis du betaler. På Sirkus Shopping.

Sirkus shopping feirer ett år med magisk omsetning i sine hundre butikker. I selve bursdagsuken er det så travelt der at det må parkeres langt bortenfor senteret, og selv der er det lange køer.

Konseptet med underholdning både vandrende og fra scene er populært. Bursdagslørdagen var det både stormtropper, «bestemor «i rosa tyll på rulleskøyter, og det store trekkplasteret Erik og Kriss.

Sistnevnte skapte antydning til kaos da de fremførte en fire-fem sanger via et av Trondheims dårligste lydanlegg, men ungjentene var hylende fornøyde.

Også de minste hadde stjerner i øynene der de sto med sine mødre og fedre i køen for å få autograf etterpå. Seksåringen min ville også ha autograf, men er nok enda litt for sjenert for slike stjernemøter. Storesøster på tretten ble overtalt til å holde ut køen, og skaffe navnetrekk i notisboka som var kjøpt for anledningen, for tolv kroner på ARK.

Seksåringen og jeg trakk oss litt tilbake fra støy og kaos i påvente av signering. Tyve minutter senere kommer tenåringen tilbake og er opprørt. Hun fikk ikke autograf uten å kjøpe minst én av Erik og Kriss sine effekter. Autografen i boka fikk hun først etter at hun hadde betalt 150 kroner for et iPhonedeksel hun ikke har behov for. Hun fikk heller ikke lov til å ta bilde av gutta. De var tydelige på at uten handel, ingen signatur. Tenåringen valgte å betale, fordi hun ville gjennomføre jobben for lillesøster. Hadde det vært mor som ble avkrevd 150 kroner for en signatur til en seksåring ville det nok blitt en scene. Av den høylytte sorten. Makan.

Seksåringen er fornøyd med de verdifulle navnetrekkene

Seksåringen er fornøyd med de verdifulle navnetrekkene – verdt 150 kroner?

Da vi gikk forbi restene av køa kunne vi høre vaktene rope «de som har femti kroner kommer forrest i køa – er det noen her som har femti kroner?». De gjentok budskapet noen ganger. Vi ble ikke værende for å se om det ble igjen noen som ikke hadde penger å betale med, så vi vet ikke om noen med tålmodighet til slutt fikk de verdifulle navnetrekkene uten å bla opp cash.

Det er garantert ikke noe juridisk galt i å behandle sine kunder på denne måten, men Sirkus Shopping skal vite at å betale for autografer etter en gratiskonsert oppfattes som sleipt, utsugende, smålig, som et røveri. Tenk å behandle unger sånn.

Kjære sirkusdirektør: Nå får dere kose dere med den forventede omsetningsrekorden, og sannsynligvis høyeste besøkstall for det året dere har eksistert.  De 150 kronene koster dere langvarig negativ omtale fra min side, samt svekket interesse for å handle hos dere. Håper det  var verdt det, og at samvittigheten ikke vil plage dere. Vi kan kose oss i midtbyen i stedet.

13 kommentarer

Lagret under Uncategorized

Verdighet skaper seniorsvindel

Dette er en liten fortelling om det å være selvstendig senior i det norske samfunn. Om en mann som er fra en generasjon som har forsvart Norge i krig, men som helst ikke vil mase i butikken.

En gang for lenge siden fantes det begreper som ære og plikt, høflighet og service. (Service som fenomen rakk akkurat å bli døpt om til ¨sørvis¨ før det svant hen, og jeg har fortsatt problemer med den skrivemåten.)

Jeg er i skrivende stund på besøk hos min morfar. Han nærmer seg 90, og har vært gjennom noen ganske omfattende operasjoner de seneste årene, men møtet med helsevesenet, kreftdiagnosen og alt det andre rundt helsa hans lar jeg ligge, det er en mye lenger historie. Han ville heller ikke ønsket oppmerksomhet omkring det. Nå er han hjemme og tilbake i rollen som heldøgns omsorgsgiver for sin syke kone. Han er en travel mann.

Da vi ankom var det litt opprørt stemning i huset. Min mormors høyteknologiske spesialseng hadde gått i stykker (igjen). Morfar lar seg ikke vippe av pinnen, og hadde allerede snakket med leverandør og fått lovnad om at allerede mandag skulle saken ordnes. To netter kunne mormor klare uten senga, ble de enige om.
Det er nå det begynner. Mandag. Det utålmodige barnebarnet spør om ikke morfar skal ringe leverandør for å få et tidspunkt for når leverandøren skal komme for å ordne senga. Han mener det er unødvendig. Han har jo allerede snakket med dem, og saken skulle ordnes mandag. Javel, men han går til slutt med på at jeg (han nekter å gjøre det selv) kan få ringe dem etter lunsjtid.

Vi er enige. Jeg har likevel nok å gjøre frem til lunsj.
Morfar har lenge hatt en plan om å få på plass trådløsnett i huset. Da kan han ha datamaskinen på stua for å ha oppsyn med både sin kone, og etterhvert en rekke oldebarn via nett. Han antar at å lære seg facebook og skype blir vanskelig, men er villig til å prøve.
Morfar har allerede oppgradert til en bærbar pc med kamera innebygd. Selgeren hadde blitt med ham hjem for å sette opp datamaskinen og trådløsnettet. – Men, kunne morfar fortelle, – det var visst noe tull med opplegget så han hadde tatt med seg antenna og dratt igjen. Han lovet å komme tilbake.
Han fant frem kvitteringen, og det viser seg å være flere måneder siden innkjøpet. Morfar har ikke ringt selgeren, han vil ikke mase.

Utålmodig barnebarn tar på seg sinnafjeset og drar til butikken. Selger kan selvsagt ikke huske verken kjøper eller salg, men lover å se på saken. Barnebarn insisterer og tre timer senere er selger på plass som montør i morfars hus. Med «antenna» på slep. Montering skjer, men systemet virker ikke, og montør forlater stedet. Barnebarn blir irritert og sjekker både det avleverte utstyret og kvittering. Ikke bare har han forlatt morfar uten funksjonelt nett enda en gang, han har montert en trådløsruter med halvparten av den hastigheten som morfar har betalt for. Utålmodig barnebarn ringer og forteller selger at han kan komme tilbake med den ruteren som morfar faktisk har kjøpt. Morfar er muligens litt flau.

Tidligere samme morgen har utålmodig barnebarn vært en tur og snakket med en «intstallatør» som har fakturert blodpris for å legge inn varme i noen kvadrat med gulv. I yttergangen som er rundt en drøy kvadratmeter er det lagt flis. Disse gynger når man trør på dem, og fugene er nesten oppsmuldret. Merkelig nok har installatøren funnet ut at det trengs over 80 meter med gulvlister for å kle gulvkanten på rom som totalt dekker ca åtte kvadrat. Barnebarn finner dette noe underlig og ber installatør både komme på befaring og gå gjennom plukklista fra arbeidet ble utført. Det er riktignok to år siden, men håndverk bør holde såpass, og etterlatenskaper i kjeller tyder på at det er beregnet veeeeldig mye mer materiale enn det jobben tilsa.

Morfar ber barnebarn snakke med installatør når han skal komme på befaring samme ettermiddag. Barnebarn tror det er lurt at morfar ikke hører samtalen, og er svært enig. Både sinnafjes og høfligfjes er forberedt avhengig av hva installatør måtte velge av holdning. Installatør dukker ikke opp etter avtalen. Ikke i det hele tatt faktisk.
Etter lunsj får barnebarn lov til å ringe sengeleverandør. DE har aldeles ikke lovet å fikse noe som helst mandag, nei langt ifra. De har lovet å legge saken inn i datasystemet sitt som en reklamasjon, og det er utført allerede mandag morgen. Nemlig. Barnebarn lurer på hvor lenge det vil drøye før senga får besøk av den omtalte reparatøren. Og leverandør kan fortelle at det vil ta minst tre uker før reparatør er tilbake fra ferie. Om ikke leverandør kunne fortalt morfar om disse venteukene? Det er selvsagt normal praksis at saken legges i systemet og går sin gang. Morfar ville ventet. Og ventet. Kanskje ville mormor havnet på sykehus igjen. Hjemmesykepleien har allerede påpekt urimeligheten, men leverandørens prosedyrer må følges, selvsagt. Men det er sinnafjes barnebarn sterkt uenig i, og maser seg frem til en annen avtale. Mas og sinnafjes. Igjen.

Denne historien representerer tre dager av et besøk. Et lite utsnitt av en seniors møte med handelsstand og håndverkere. Det er nok til å vise minst to ting. Det ene er at forventinger til avtaler er forandret over de siste tiår. En kunde som velger å stole på det selger sier kan fort bli lurt. Er man også av den gamle gode sorten som føler på personlig ansvar, høflighet og sånt så sitter man fort igjen uten det man har betalt for (selvsagt betaler man faktura før forfallsdato fordi man er en skikkelig sort).
Det andre er at seniorer løper en stor risiko for å bli lurt. Svindlet. Ja, jeg velger å bruke så sterke ord. Det er grenser for hvor mye » åh! det ble visst en misforståelse» jeg klarer å tro på. Særlig når faktura for hva som er betalt legges frem, og selger selv da velger å plukke andre produkter, til halv pris og ytelse.

Utålmodig barnebarn har ikke tenkt å gi seg. Det er ikke noe pent syn, ikke høflig nok etter gode gamle standarder, men absolutt nødvendig for å sørge for noe så enkelt som at en kjøper får det han har betalt for. Verdighetsgaranti? Tull. Kan ikke si jeg liker at det har blitt sånn, men masing og sinnafjes trumper nok høflig verdig fremtreden i Norge i dag. Både i møte med offentlig helsevesen og privat handelsstand.
Seniorene vil nok fortsette å være de som husker innholdet i begrepet verdighet. Spørsmålet er hvem som taper mest – de som beholder verdigheten, men taper i hverdagens transaksjoner, …eller vi yngre som vinner transaksjonene og taper verdigheten.

2 kommentarer

Lagret under Uncategorized