Tag Archives: realfag

«Mosers ti bud» – og, Hege bytter jobb.

I midten av oktober bytter jeg jobb. Da blir jeg kommunikasjonsansvarlig ved Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Er ikke det fantastisk? Å få lov til å jobbe for at flere skal elske realfagene, forstå hvor viktige de er,  velge dem som livsvei. De som har lest noen av mine mer eller mindre velformulerte utbrudd rundt norsk skole, og vitenskapens status, vet at dette er et område jeg brenner for. Jeg gleder meg stort. Men, man skal takke av, og det må jeg også. Here goes:

Akkurat som Moses bragte med seg ti bud, tar jeg med meg ti bud når jeg drar fra Mosers. De er riktignok egenkomponerte, men oppsummerer ting jeg har lært. Nå skal jeg ikke legge skylda på May-Britt og Edard for alt – det viktigste av læringen har skjedd i miljøet, eller strengt tatt i hjernen min basert på erfaringer i miljøet, men nå skal jeg ikke flisespikke. Jeg er svampen som absorberer livsvisdom, og her er den – ti bud fritt etter livet i Mosers lab:

  1. Du skal feire dine seire, helst med sjampanje (hvis det bare er god sjampanje)
  2. Du skal bare se muligheter, ikke begrensninger. Hva skal man med grenser? De kan flyttes.
  3. Du skal alltid tenke kvalitet. Hvis det er enkelt, eller hvem som helst kan klare det, så la dem ta det.
  4. Du skal ha det gøy på jobb. Det er kjennetegnet på en statsansatt som jobber med noe du elsker.
  5. Du skal være nysgjerrig og stille spørsmål. Ved alt, særlig det sære obskure, over en kaffe.
  6. Du skal være oppttatt av å være oppdatert på ditt fag, og andres fag, og det meste egentlig, for å holde tritt i samtalen.
  7. Du skal la deg utfordre. Konkurranse er drivstoff.
  8. Du skal ha høye mål – skikkelig høye, sånne som virker nesten tullete, da kommer du langt.
  9. Du skal ta vare på mennesker rundt deg.
  10. Du skal tenke at alt kan formidles – og det kan det jo, selv komplsert grunnforskning…hvis man bare jobber litt med saken.

Det er vemodig å tanke på at jeg ikke skal være blant verdens smarteste, morsomste og mest laidback folk til hverdags. Det har sannelig vært et eventyr. Jeg deler noen øyeblikk fra ferden her.

ette bildet oppsummerer godt stemningen i labben når vi har besøk. Svært uformelt, morsomt litt tøysete, - excellent science er gøy.

Dette bildet oppsummerer godt stemningen i laben når vi har besøk. Svært uformelt, morsomt, litt tøysete, – excellent science er gøy.

Ingen tvil om at Jens Stoltenberg koser seg med å motta en ekstra hjernecelle (den vitsen blir aldri gammel - alle VIP-gjestene som har fått denne

Ingen tvil om at Jens Stoltenberg koser seg med å motta en ekstra hjernecelle (den vitsen blir aldri gammel – alle VIP-gjestene som har fått denne «cella» har satt stor pris på den).

Vi har skjønt at de som er aller mest populære blant besøkende - er rottene. Alle vil klappe og kose. Her er Ambassadør Kai Eide.

Vi har skjønt at de som er aller mest populære blant besøkende – er rottene. Alle vil klappe og kose. Her er Ambassadør Kai Eide.

...Statsminister Erna Solberg...

…Statsminister Erna Solberg…

...Helseminister Bent Høie...

…Helseminister Bent Høie…

...og Kronprinsparet. Alle kunnskapsministre siden Djupedal og utallige andre har klappet og kost....

…og Kronprinsparet. Alle kunnskapsministre siden Djupedal og utallige andre har klappet og kost…. nok om det.

Av alle øyeblikk er nok dette det største. Jeg er en av de som i mange år har sagt

Av alle øyeblikk er nok dette det største. Jeg er en av de som i mange år har sagt «..hvis noen nordmenn skal få Nobelprisen blir det nok Moserne…» siden ca 2007. Å få lov til å følge ferden mot prisen har vært en av mine karrieredrømmer – tenk å få oppleve noe sånt! Og jammen fikk jeg det – mye raskere enn jeg hadde trodd. Tenk å sitte i salen her da!

Selfie med dekan og Nobelprisvinner mens vi venter på den offisielle annonseringen av prisen. Se sjokket i øynene!

Selfie med dekan og Nobelprisvinner mens vi venter på den offisielle annonseringen av prisen. Se sjokket i øynene!

Ganske spesielt å få stå på same scene som nobelprisvinnerne, minutter etter de har mottatt diplom og gullmedalje.

Ganske spesielt å få stå på samme scéne som nobelprisvinnerne, minutter etter de har mottatt diplom og gullmedalje.

Oi. Noen har sett meg på TV på Nobelsendingen. Bra hår da.

Oi. Noen har sett meg på TV på Nobelsendingen. Håret var veldig pent, det bare ser ikke sånn ut her. ALLE hadde vært hos frisøren for faglig assistanse. Excellense i alle ledd.

Og dette er MIN hånd som holder den ekte Nobelprisen, i rent gull, uventet tung.

Og dette er MIN hånd som holder den ekte Nobelprisen, i rent gull, uventet tung.

På veien mot Nobelprisen har det vært en stadig økende medieinteresse, stadig flere TV-opptak, videoproduksjoner og intervjuer.

På veien mot Nobelprisen har det vært en stadig økende medieinteresse, stadig flere TV-opptak, videoproduksjoner og intervjuer.

Det er vel ingen hemmelighet at Moserne ikke akkurat elsker å bruke tiden sin på noe annet enn science, men de har jammen blitt proffe foran kamera etter all oppmerksomheten.

Det er vel ingen hemmelighet at Moserne ikke akkurat elsker å bruke tiden sin på noe annet enn science, men de har jammen blitt proffe foran kamera etter all oppmerksomheten.

Opptak med Newton er alltid gøy.

Opptak med Newton er alltid gøy. Line har skikkelig draget på rottene.

På veien har medieoppmerksomheten økt. Og oppslag i New York Times er jo knall på alle måter!

På veien har medieoppmerksomheten økt. Og oppslag i New York Times er jo knall på alle måter! Det syntes Jens også.

Se på Edvards smil da...

Se på Edvards smil da…

Internasjonal formidling er viktig. Vi laget en tegneserie om Mosernes forskning, og fikk den oversatt til både engelsk og kinesisk. Populært.

Internasjonal formidling er viktig. Vi laget en tegneserie om Mosernes forskning, og fikk den oversatt til både engelsk og kinesisk. Populært. Anbefaler likevel ingen å jobbe med kinesiske oversettere.

Nora Gullbekkhei og jeg har vært parhester og opplevd det meste sammen. Her foran Low Memorial Library på Colombia University - vi var entourage da Moserne mottok Louisa Gross Horwitz-prisen

Nora Gullbekkhei (kontorsjefen) og jeg har vært parhester og opplevd det meste sammen. Her foran Low Memorial Library på Colombia University – vi var «entourage» da Moserne mottok Louisa Gross Horwitz-prisen

På Colombia lekte Nora og jeg

På Colombia lekte Nora og jeg «spot a Nobel Laureate». Hvor mange kan du finne på bildet? (Dette var før Moserne fikk sine).

Nora og jeg har fått lov til å være

Nora og jeg har fått lov til å være «glamorakademikere», delta i de mange feiringene som har vært de siste årene. Det er en av de viktige lærdommene jeg tar med meg – man skal passe på å feire sine seire, i fellesskap. Priser, og artikler i Nature/Science, har utløst sjampanje. En god tradisjon. Klassifiserer ofte også som «gøy på jobben».

Feiringer foregår stort sett slik - med alle som kan til stede. Forskere, teknikere og administrasjon.

Feiringer foregår stort sett slik – med alle (som kan) til stede. Forskere, teknikere og administrasjon.Og litt familie og barn er også velkomne. Gleden vokser når den deles.

Kronprinsparet besøkte Kavliinstituttet på NTNU. VIP-besøk har blitt en greie vi på NTNU har blitt gode på. Men så har vi jammen fått trene på det også. (Foto: Thor Nielsen)

Kronprinsparet besøkte Kavliinstituttet på NTNU. VIP-besøk har blitt en greie vi på NTNU har blitt gode på. Men så har vi jammen fått trene på det også.

Vi har arrangert populærvitenskapelige forelesninger med over 800 tilskuere, fylt opp Samfundet slik at publikum måtte stanses i døren. Storheter som Eric Kandel og James Watson er lett å selge inn til et oppegående publikum. Og jammen har de elsket å møte studentene her også. Stemningen har vært elektrisk hver gang.

Vi har arrangert populærvitenskapelige forelesninger med over 800 tilskuere, fylt opp Samfundet slik at publikum måtte stanses i døren. Storheter som Eric Kandel og James Watson er lett å selge inn til et oppegående publikum. Og jammen har de elsket å møte studentene her også. Stemningen har vært elektrisk hver gang.

Scenen i storsalen i Samfundet fungerer også for seriøst stoff.

Scenen i storsalen i Samfundet fungerer utmerket for seriøst stoff. Særlig Fred Kavli trivdes godt her. Og i Bodegaen – mange minner.

James Watsons forelesning medførte at vi oversteg antallet plasser noe... men alle syntes det var helt ok å sitte på gulvet. De som ikke kom inn var mindre fornøyd, og vi lærte noe om å finne stort nok auditorium.

James Watsons forelesning medførte at vi oversteg antallet plasser noe(!)…, men alle syntes det var helt ok å sitte på gulvet, eller stå tett som hermetiserte sardiner ved døren. De som ikke kom inn var mindre fornøyd, og vi lærte noe om å finne stort nok auditorium.

Ha det bra koserotter. Ta godt imot neste gjest også.

Ha det bra koserotter. Ta godt imot neste gjest også.

Et kapttel er straks ferdig, og jeg er klar for å skrive et nytt.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

PISA – kan ikke gutter lese?

Det er dagen for å løfte frem Norges realfagsproblem. Jeg vil snakke om kjønnsforskjellen i lesekompetanse. Det er det jeg har undersøkt i min mastergrad.

Jeg sjekket hvordan det står til med teknisk leseferdighet for gutter og jenter som er 10 år. Ja, jentene er bedre. Så sjekket jeg om det er sånn at gym kan gjøre en forskjell – og nei, det er ikke sånn at guttene blir bedre i lesing av å være i god form, eller drive med mye fysisk aktivitet slik mange hevder, deriblant UDIR. Om noen har en fordel av bedre fysisk form så er det jentene, med en korrelasjon på .4, for guttene er det ingen sammenheng.

Jeg har skrevet en del om hva som kan være de underliggende årsakene til kjønnsforskjeller i lesing, og ser at opplæringsmetoden i norsk skole kan være en del av problemet. Skulle du ha interesse av å lese om hjernens endring ved leseopplæring så finner du det du trenger i oppgaven.

Oppsummeringen er her – på engelsk:

When you read this thesis, you rely on a skill you acquired as a child. Most children start at the age of 5-6 years to learn single letters, write their name, and gradually develop the functional skill of decoding strings of letters; in other words, reading. By the age of 10 they are expected to read texts with concentration, endurance, fluency and coherence. The success rate varies, and Norwegian children score slightly above average when reading skills are measured globally, and are better at simple decoding, although worse at interpreting and evaluating text. Also, there is a strong trend towards girls outperforming boys at reading at this age.
The demands on reading skills are growing with increasing cognitive demands put on the workforce in the Information Age. Basic skills such as reading, writing and mathematics are deemed crucial to later work life by the Norwegian Government. So how can we further pave the way for literacy? The Norwegian Directorate for Education and Training states that “fysisk aktivitet indirekte fører til bedre prestasjoner i for eksempel matematikk og språkfag.“ (physical activity can indirectly lead to better performance in for instance mathematics and languages).
We set out to test if boys and girls are different, and to see whether there is in fact a “spillover effect” from physical activity to reading skill in 9- and 10-year-old Norwegian children. We confirmed girls’ superiority in reading. Moreover, we saw the rudimentaries of fitness effect on girls’ reading skills (0.404, p=0.027), but not for boys.
Our results show that sports cannot simply be used as a means to improve academic achievement. However, because sports have health benefits, we by no means suggest that sports should be removed from the school curriculum.
We would like schools to devote additional hours to training students in the technical aspects of reading, because one needs to train in the skill itself to become good at it. Given the sex differences at this age, reading training may be improved by choosing teaching methods that take into account the differences in boys’ and girls’ neural development. Both boys and girls will benefit from beginning with phonetic reading training, after which they should be exposed to mixed methods as their reading skills improve. Boys will suffer, however, if they do not begin to read by first starting with the phonetic method.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Norsk skole har ikke realfag

Svært få elever har sett gjennom et mikroskop i skoletiden, før de begynner på ungdomsskolen. Eller vært i et ekte laboratorium i skolesammenheng. Rapport etter rapport konkluderer med at noe er galt i norsk skole. Særlig på realfagsiden. Det som er galt er at det ikke er noe særlig realfag der. I skolen altså.  

Skolen trenger to ting. Fra første klasse. Det første er realfag på den måten realfag skal gjøres. I praksis, med eksperimenter. Det andre er å lære barna å bruke den vitenskapelige metoden. Og dette henger sammen. Men først:

Rapport etter rapport antyder hvilke tiltak som bør settes inn, lærere etterutdannes eller elever fores med frukt. Nå sist tre nye mattetimer fra Arbeiderpartiet. Men tallenes tale er slemme. Ikke bare gjør vi det gjennomsnittlig nokså dårlig i matematikk. Vi har også  en stadig synkende andel elever som gjør det veldig bra. Altså, snittet på elevene er kanskje ikke så helt ille, men toppen er i ferd med å forvitre. Aller dårligst er vi på analytisk forståelse. I stortingsmeldingen leser jeg

Norge skiller seg ut ved at elevene er svake i kompetansen «bruke naturvi­tenskapelig evidens»

Og det henger sammen med at den vitenskapelige tenkemåten ikke finnes i barneskolen.

Alle «fag» er like

Slik kunne det vært i naturfagtimene i norsk skole

Problemet vises i klasserommet. For hva gjør elevene sånn rent faktisk der? Læreren forteller dem noe i lyttekroken. Et sted der barn sitter som sild i tønne, og hovedutfordringen deres er å sitte stille. Elevene får oppgaver som de skal løse selv eller i grupper. De tegner. Fargelegger gjerne tall, eller figurer. Sakte men sikkert skal de lære å lese. Det varierer med innhold i timene. Varierer hvem som leser og formidler. Norsk, samfunnsfag, RLE, naturfag. Men det er det samme uansett. Det er en bok med tekst. Det leses og letes informasjon som så reproduseres i tekst eller tegning. Og etterhvert i en Powerpointpresentasjon, fordi vi er så gode på IKT.

På barnetrinnet skal elevene få totalt 328 timer naturfag. Til sammenligning er det 427 timer med religion, livssyn og etikk (RLE). Fagene undervises i praksis likt. Tekst, samtale og oppgavebesvarelse.

Sensasjonelt at noen bryr seg om realfag

Slik kunne det vært i naturfagtimene i norsk skole

Jeg er forundret over at det går barn ut fra skolen med interesse for realfag. De få som gløder har neppe fått inspirasjonen på skolen. Aktive foreldre står bak. Samtidig ser vi stadig flere mennesker som vokser opp uten å lære noen variant av den vitenskapelige metode.

Så ender vi med at staten må ta ansvar og regulere alt ifra kosthold til fritidsaktiviter fordi folk ikke skjønner at det de gjør er dumt. Er det lurt med solarium for barn, brus hver dag, røyking, sjokopålegg i matpakken? Vi er i ferd med å bli en nasjon av dumminger som ikke vet vårt eget beste. Og alt kan ledes tilbake til det faktum at vi aldri får lære hvordan vi stiller spørsmål ved påstandene i reklamen og all den informasjonen vi møter til enhver tid. Den vitenskapelige metoden har aldri vært viktigere.

Femåringer skjønner metoden

Slik kunne det vært i naturfagtimene i norsk skole

Jeg er sikker på at mange synes det høres skrekkelig vanskelig ut, men det er det ikke. Den vitenskapelige metoden er helt intuitiv. Som jeg fikk erfare da min femårige datter lanserte et fullt ut akseptabelt forskningsprosjekt som lød omtrent slik: «Hvis jeg ikke får noe godteri før jul er jeg sikker på at jeg dør». Der er det en påstand, en hypotese, og informasjon nok til å finne ut hvordan man kan teste påstanden. Hun hadde det klart. «Mamma. Bare la være å gi meg godteri frem til jul så skal du se at jeg dør». Jeg er villig til å ta sjansen på å teste akkurat det. Så enkel er nemlig den vitenskapelige metoden. Påstand må testes. Metoden er selvsagt mer omfattende, men essensen er sånn. Men metoden er ikke pensum i barneskolen.

Her er essensen i læreplanen:

Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy.

Slik kunne det vært i naturfagtimene i norsk skole

I praksis utelater dette å forstå realfagene. Lett oversatt kan læreplanen leses slik: «lese og vise seg i stand til å gjenfortelle». Er det noe vi har nok av rundt oss er det tilgang på kunnskap. «Copy-paste»-svar er jo helt meningsløst.  Det nærmeste vi kommer kritisk tenkning er temaet kildekritikk i norskpensumet i syvende klasse.

Det finnes skoler som har gjort det allerede. Tolket læreplanene på sin egen måte. Jeg mener det er på tide å gjøre et sentralt grep. Fjerne bokundervisningen i naturfag. Øke timetallet. Sette av en hel dag hver uke, hele barneskolen. Og bruke tiden på eksperimenter. Den vitenskapelige metode.

Eksperimenter er realfagenes uttrykksform.

Slik kunne det vært i naturfagtimene i norsk skole

De tar utgangspunkt i undringen. Et spørsmål. Og så tester man for å finne svar. Et enkelt eksperiment allerede første dag på skolen kan være omtrent slik: Lærer spør klassen. «Hva tror dere er favorittfargen i klassen». Elevene har sikkert mange svar. Læreren kan spørre klassen om de kan foreslå måter å finne svaret på. Så kan de for eksempel velge metoden der de tar hver sin lapp og farger den med sin egen favorittfarge. Deretter limer de opp like farger oppå hverandre i søyler på et ark på veggen. Da lærer de både å stille spørsmål, jobbe frem en metode for å finne svar, og så vise resutatet på en måte som er lett å forstå. Bytt ut favorittfarge med «farge på tannbørste», «favorittdyr», eller noe helt annet. Poenget er at barna lærer seg å stille spørsmål, forme en hypotese eller påstand, og deretter kritisk finne ut hva som faktisk stemmer. De får også noe praktisk å bruke matematikk på, hvis da regneartene inkluderes i eksperimentene.

Det er dessverre slik vi skal skape interessen for realfagene i Norge. I all hovedsak.

Med slike evner vil elevene klare seg godt i møte med verden, fordommer, og reklame. De går ut av skolen bevæpnet med kritisk sans. De kan teste hvilket lån som er mest gunstig. De kan bidra til å bygge landet videre. Og så slipper de stakkars politikerne å bestille enda flere rapporter med mulige dyre og administrativt omfattende tiltak for å øke interessen for realfag.

Realfagene, vitenskapen, er så gøy at alt vi trenger å gjøre er å la barna få tilgang på den. Nå.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

35 kommentarer

Filed under Uncategorized