Tag Archives: forskning

Skole(politikk) uten hjerne

Hvorfor er det ingen politikere eller pedagoger som trekker frem den ene faktoren som virkelig teller når et barn skal lære noe – hjernen.

Vi har hørt endeløse retorisk polerte utlegninger om lærertetthet, helsesøstre, videreutdanning, trygghet og voksenrelasjoner. Et vell av forskning brukes som støtte for ethvert politisk ståsted. Men hvem snakker om barnas forutsetning for å ta imot lærdom? Hjernene deres.

Lærere er hjernetrenere. Skolen er det stedet som skal påvirke, elte og kna våre barns hjerner mange timer hver dag. Bør vi ikke vite hva som skjer inni barnas hoder? Bør ikke lærerne vite?

Vi vet mye om hjernen. Nok til å bruke kunnskapen til å velge pedagogiske metoder som fungerer. Dette er en type kunnskap som ikke tas i bruk i norsk skole, eller norsk lærerutdanning. Vi snakker om et biologisk grunnlag, i hjernen, for å lagre kunnskap og hente den frem igjen. Hvor mye et barn kan håndtere av informasjon i slengen. Muligheter og begrensninger, som varierer. Det ligger et faktagrunnlag her som ikke brukes. Totalt fraværende. Det er underlig. Litt som om det bare skulle eksistert alternativ medisinsk behandling, mens vitenskapelig medisinsk kunnskap var tilgjengelig, bare ikke ønsket av alternativgjengen.

Les gjerne tidsskriftet Trends in Neuroscience and Education for faglig påfyll.

Det snakkes så mye om de minste, tidlig innsats, styrking av grunnopplæringen. Likevel – å lære seg å lese betyr å koble om viktige deler i hjernen. Dette bør lærere vite og ta hensyn til. For å gjøre jobben lettere for barna.

Lesende barnNår du leser dette er det fordi du som barn lærte deg at de ulike kombinasjonene av streker som du ser på har en bestemt mening. Noen knekker denne koden raskt, andre bruker lengre tid og sliter mye. Men uansett hvor ulik opplevelsen av lesetreningen er, så har hvert eneste barn som lærer å lese noe til felles – de går gjennom den samme forandringen inne i hjernen.

Denne omkoblingsprosessen er lik om du begynner å lese som femåring, eller du lærer å lese som voksen. Det som er ulikt er de metodene som brukes for å hjelpe denne omkoblingen i hjernen, læringsmetodene som lærere bruker for å hjelpe barnet til å knekke lesekoden – altså koble om hjernen.

Lærere i Norge har det som kalles metodefrihet, altså at de selv kan velge den opplæringsmetoden de mener passer best for elevene, og de fleste lærere bruker en kombinasjon av ulike metoder og teknikker. Hvorfor ikke bare velge den beste metoden? Andre land har valgt å gjøre det.

Hjerneforskning har ikke kommet langt nok til at vi kan si at det kan gis en detaljert lærerinstruks basert på forskningen. Men vi vet nok til å kunne si hvilke endringer hjernen skal gå gjennom, og derfor hvilken pedagogisk metode som fungerer best.

Følg gjerne denne siden for et kritisk forskningsblikk på hjerneforskning og skole

Den beste metoden

Den beste metoden i leseopplæringen er å begynne med lyd for lyd, bokstav for bokstav, det som ofte kalles «lyderingsmetoden». Det er den letteste måten for hjernen å lære sitt nye arbeidsoppdrag fra grunnen.

I klasserommet er det mange hensyn å ta. Motivasjon, oppmerksomhet og forutsetninger varierer blant elevene. Det som er verdt å merke seg er at de elevene som ikke «har ro i rompa», eller på andre måter er på den enden av skalaen der lesetreningen går litt saktere, er de som har mest å tjene på den enkle lyderingsmetoden.

Sjekk Edutopia for tips til hjernbasert udervisning

Det snakkes ofte om å ta i bruk spennende motiverende varierte verktøy i læringen – gjerne multimedia, youtube i engelskundervisningen og slikt. For de som allerede fikser skolen greit er dette strålende, motiverende og noe som øker læringen. For de i den mer krevende enden av skalaen er dette en økt belastning, økt mengde informasjon som skal håndteres på kortere tid for hjernen, og noe som ikke øker læringen. Arbeidsminnet blir en flaskehals.

Bli inspirert av BrainU – få hjernekunnskap inn i skolen

Hjernens flaskehals

hjernen i dine henderArbeidsminnet er en begrensning i hjernen. Tenk på kid-nummer når du skal betale en regning. Hvor mange siffer klarer du å huske I slengen? 5? 7? Flere hvis du fokuserer og konsentrerer deg hardt? Det er et uttrykk for hvor mye du klarer å håndtere av informasjon i slengen. Arbeidsminnet er litt ulikt fordelt, noen har bedre kapasitet. Men, det kan trenes. Bli bedre. Det kan også krympe. Svakere arbeidsminne er kjennetegn ved de fleste diagnoser og symptomer som vanskeliggjør læringssituasjonen – blant annet matteangst og dysleksi. Og om du er redd eler ensom – da vil kapasiteten svekkes. Det er nok én av forklaringsmekanismene bak hvorfor relasjoner i klasserommet er viktig. Og hvordan helsesøstertetthet påvirker skoleresultat, og frafall.

Det som er vesentlig er at det er ikke helsesøster som sørger for økt læring direkte. Hun bidrar til at tryggheten blir stor nok til at læringsevnen, muligheten for hjernen til å ta imot noe i klasserommet, øker.

Les denne rapporten for faglig påfyll «Neuroscience and Education: Issues and Opportunities – A Commentary by the Teaching and Learning Research Programme»

Det er også relevant å se på hvordan dagens skole skaper en skjevhet i hvilke personlighetstyper som velger eksempelvis realfag. Når realfagene undervises slik at de mer estetisk kreative sjelene går lei, faller av og ut, risikerer vi at næringslivet i fremtiden ikke blir så innovativt og kreativt som det kunne blitt.

Det holder ikke å se på tall som samvarierer i skolen hvis vi ikke undersøker hvorfor de faktisk følger hverandre, hva som er mekanismene bak samvariasjonen. Undersøker hvordan vi kan bruke disse mekanismene til å skape en skole som gir elevene den ballasten de trenger for å møte fremtiden.

Hva om vi begynner med å se på hva vi vet om disse mekanismene i hjernen – jobber på lag med hjernen?

Ta inn kunnskap om hjernen i pensum for de som skal bli lærere. Bruk denne kunnskapen når pedagogiske metoder skal velges. OG når skolepolitikk skal utformes.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Gjør leksa di Seher Aydar

Leder i RU, Seher Aydar, står i spissen for leksestreik (I Aftenposten) i dag. Hun hevder å ha forskningen på sin side og henviser til Marte Rønning i SSB.

’’Lekser gir ikke elever med lavt utdannede foreldre bedre skoleresultater. Lekser hjelper kun elever med høyt utdannede foreldre. Skoleklasser som får lekser har større forskjeller i elevprestasjoner enn leksefrie klasser.’’ Det viser forskning av Marte Rønning i Statistisk sentralbyrå.

Gjør den?

Jeg sjekket. I artikkelen «Ingen sterk sammenheng mellom bruk av lekser og skoleresultater» på SSB sine sider står det:

Ulik lekseeffekt
Det er en utbredt oppfatning at lekser har en positiv effekt på elevers skoleprestasjoner. Rønnings analyse viser imidlertid at den positive sammenhengen mellom lekser og skoleprestasjoner ikke gjelder alle elever. Elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn som får mye lekser, presterer dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser. Dette gjelder 7 prosent av elevene i studien.

Datamaterialet for undersøkelsen gjør det ikke mulig å belyse årsaken til disse sammenhengene. En mulig forklaring på en negativ sammenheng mellom lekser og prestasjoner for noen grupper kan være at oppgaver som burde ha vært undervist og forklart i klasseromsundervisning i skoletiden, i stedet blir gitt som hjemmelekser. I noen grad kan derfor hjemmelekser komme istedenfor, og ikke i tillegg til, læring på skolen. En negativ korrelasjon betyr dermed ikke at lekser i seg selv virker negativt. Andre mulige årsaker kan være dårlig læringsmiljø i hjemmet eller lav motivasjon.

Så, Seher Aydar. Gå hjem og gjør leksene dine. Les litt om forskning og statistikk, og kom tilbake med bedre referanser neste gang du vil «forbedre» skolen. Og vær litt mer presis i det du påstår. Så kan vi diskutere skoleresultater. Det du presterte her står ikke akkurat til toppkarakter i statistikk eller forskningslære, men så har vel ikke RU uttrykt noen omfattende interesse for karakterer i skolen heller da. Men du får klapp på skulderen for innsatsen, og en gullstjerne til å friske opp evalueringsmappa di.

19 kommentarer

Filed under Uncategorized

Sorteringssamfunnet 2.0

Hva om  du og den du tenker å få barn med kunne ta en liten vattpinnetest på innsiden av kinnet, sende inn prøven, og få vite eksakt hvordan barnet vil bli.

Denne muligheten ligger bittelitt inn i fremtiden, men i dag ble det publisert resultater der forskere har rekonstruert et barns DNA i sin helhet, ved å sette sammen biter av DNA fra foreldrene.

La det synke inn. Forskerne har brukt blod fra gravid mor, og dedusert hva som tilhørte mor, hva som var barn og deretter utledet hva som var fra far.

Når tilstrekkelig antall slike utledninger er gjort vil vi nærme oss en matematisk formel for å beregne resultatet, barnet, med nokså stor sannsynlighet. Da vil ganske sikkert legemiddelindustrien stille med forhåndstester for usikre fremtidige foreldre.

Her er det snakk om å kunne sjekke på forhånd. Ikke noen skummel fostervannsprøve med påfølgende umulige valg og slikt. Ikke noen «fosterdrap». Ikke noe stigma for å velge, eller velge bort et nesten levedyktig barn. En enkel test kan gi deg svaret på om barnet blir friskt, kanskje også musikalsk, og helt sikkert blåøyd.

Men så, hva skjer når slike tester kommer? For det gjør de nok.

Hvem kan tenke seg å etterspørre hvordan et fremtidig barn vil bli, sånn i tillegg til foreldrene? Får vi optimal screening for sykdommer? Egenskaper? Hva med fremtidig helseforsikring? Hva med par som ønsker prøverør som løsning fordi de ikke klarte å skape et barn på gammelmåten?

De såkalte store etiske dilemmaene av i dag vil bli som fluelort i forhold til fremtidens store etiske spørsmål.

Hva vil vi egentlig vite på forhånd? Og vil naturen fortsette å spille oss puss? Le oss opp i ansiktet når vi tror vi har dekodet selve livet? Dere har sett Jurrasic Park, der alle dyrene var av samme kjønn og det ikke var noen sjanse for formering. Så skjedde en mutasjon, og formering ble mulig. Katastrofen var et faktum. Naturen har en tendens til å finne en livsvei, det er selve grunntanken i evolusjonen.

Det er evolusjonen vi vil gripe inn i. Vi vil tro at biotekindustrien er bedre til å selektere bort dårlige løsninger enn evolusjonen. Kanskje vil mange barn aldri bli født fordi to usikre valgte å tro på risikoen for sykdom?

Ingen tvil om at debatten vil komme. Jeg ser frem til den. Samtidig aner jeg ikke hva jeg vil ende opp med å mene når tankene har fått modne en stund. Kjør debatt, så jeg kan få argumenter i alle retninger!

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Pandemiforskning sensureres av USA

Har vi nådd et kunnskapsnivå der det kan forsvares at en stat begrenser hva forskere kan få lov til å publisere? Det mener USA.

Det siste halve året har vi diskutert ytringsfrihet, ytringsansvar, digitale kjærringer og hva vi skal tåle av ekstreme ytringer. Politisk korrekthet og journalisters frihet og plikter vris og vrenges, og vi nærmer oss en form for normalisering av de politiske frontene igjen.

I skjul av denne pågående debatten skjer det en helt annen form for begrensning i ytringsfriheten og ytringsplikten. Det er en selvfølgelig sannhet at vitenskapen undersøker verden etter bestemte metoder og så publiserer sine funn i tidsskrifter slik at andre forskere kan gjøre undersøkelsene om igjen og bidra til å sjekke om de første forskerne hadde rett. Det er kunnskapsutviklingens livssyklus.

Men hva skal vi gjøre i en verden der noen er slemme og noen er snille, og informasjon i prinsippet er tilgjengelig for alle. Skal vi ikke passe på at den mest sensitive informasjonen holdes igjen?

For eksempel, vi husker pandemihysteriet for et par influensasesonger siden. Og panikken over fugleinfluensaen og døde fuglers mulige smittefare.  I etterkant av dette, eller egentlig lenge og parallelt, så har forskere sett nøye på nettopp influensaviruset for å sjekke hva som skal til i DNA’et til fugleinfluensaviruset H5N1 for at det skal bli svært smitsomt mellom dyr og menneske.

Tenk deg hva som skjer den dagen slemmingene, potensielle terrorister fra et eller annet sted, får tak i denne informasjonen. Med relativt enkle midler kan de endre fugleinfluensane,H5N1, sitt DNA til å bli ekstremt smittsomt mellom infiserte dyr og oss mennesker, og skape en komplett pandemi på kort tid, eller sitte med en trumf på hånden der de kontrollerer når og hvor de skal slippe løs en pandemi med høy dødelighet.

Det er dette som er utgangspunktet for at WHO nå har uttrykt sin bekymring, og den amerikanske regjeringen har bedt forskere  om å la være å publisere nettopp slike data.

On Dec. 20, the U.S government asked scientific journals and two research teams not to publish details of controversial studies on the bird flu virus over fears the data could fall into the wrong hand and have dire consequences.

Spørsmålet er: Hvem er «wrong hand«. Og hvem skal kunne opphøye seg til å bestemme hvem som skal få lov til å ta del i resultatene av vitenskapelig aktivitet? WHO insisterer på at delingskulturen innenfor forskningens verden skal fortsette, med utveksling av virus og resultater.  Men offentliggjøring av kunnskapen skal begrenses.

Hva kan resultatet av dette bli? Dette er en begynnelse. Hva skjer når PST eller andre representanter for sikkerhetsinteresser ønsker å sette en stopper for deling av kunnskap som kan brukes til å utvikle andre former for biologiske eller kjemiske våpen? Hvem skal trekke streken i sanden for hva som skal publiseres i tidsskrift og hva som skal deles kun internt i akademia? Hvor vil grensene gå? Hvem skal begrense hvilke mennesker som får lov til å studere og bli en del av akademia? Skal bare de som USA liker få lov til å forske? For er du først innenfor forskerverden så har du jo tilgang?

Straks vi begynner å begrense forskernes frihet så begynner vi å grave en dypere kløft mellom nasjoner og politiske retninger på det ene nøytrale området vi kunne bygget en bro på felles grunnlag.

Offentlig publisering av vitenskapelige funn er den eneste metoden vi har for å kunne skille mellom den kunnskapsproduksjon som skjer i tråd med vitenskapelige vennligsinnede grunnprinsipper, fra det som skjer i hemmelighet under politisk, militær eller annen form for kontroll.  Begrensning av forskningspublisering er den neste kalde krigen, rustningskappløpet og nærmest en gavepakke for terrorgrupper. Når ingen lenger vet sikkert hva som er den reelle forskningsfronten kan hvem som helst true med hvasomhelst.

Å publisere forskning offentlig er grunnleggende for den form for tillit til mennesker som vi i vesten liker å si at vi er tilhengere av.

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Migrenedagbok 1 – innledende tester

Så lå jeg der da, med elektroder plassert i sigdform rundt hjertet og på kuas fire hjørner (skuldre og hofter).

I mine fordommer så tar sånne ting litt tid. Jeg så for meg å ligge på benken en liten halvtime sånn omtrent, men rakk bare såvidt å knipse denne lekre utsikten før det hele var over.

Jeg er på første runde med undersøkelse for å avgjøre om jeg er egnet som forsøkskanin. En del av undersøkelsen er å få registret hvordan hjertet fungerer, og det gjøres med EKG, elektrokardiogram. Ti elektroder plasseres rundt om på overkroppen, og måler hvordan hjertet slår.  Og det gjør det jo.

 

Bare se her! … sykepleier Wenche viser resultatet. De som skjønner dette bildet kan se hvordan de enkelte hjertekammere virker. Og ifølge dette har jeg verken pågående hjerteinfarkt eller noe annet å være redd for.

Men før denne EKGregistreringen har jeg snakket med både nevrolog Erling Tronvik og forskningsassisteng Gøril Gravdahl.

Det er nemlig ikke bare bare å bli prøvekanin for et legemiddel.

I dette tilfellet skal medisin som er laget for å senke blodtrykket testes som migrenemedisin. Det høres jo litt snedig ut, men det har sin historie.

Etter sigende skal en av nevrologene ha fått høyt blodtrykk ‘i gave’ for en del år siden. Med blodtrykksmedisiner på kjøpet. Blodtrykket sier ikke historien så mye om, men denne mannen var også plaget med migrene, frem til han da fikk medisiner, mot for høyt blodtrykk.  En lykkelig bieffekt altså.

Men nå er det engang sånn at man ikke bare kan ta i bruk en medisin som kanskje virker, man må teste først. Og nå har de kommet så langt at ‘blindtestene’ er i oppstart. Hvis jeg blir godtatt som prøvekanin så skal jeg prøve to ulike blodtrykksmedisiner som forebygging mot migrene, OG en narremedisin. Uten å vite hva jeg får når.

Men først må jeg vurderes..

– Har du noen kjente sykdommer? Bruker du noen medisiner fast? Hvor mange migreneanfall har du i gjennomsnitt i løpet av en måned? Alder (?!) osv osv.

Tronvik er nøye altså, og spør om allverden.

Og så blir jeg forsikret om at kan trekke meg fra studien når som helst og uten å oppgi grunn. Så signerer jeg samtykkeerklæringen.

Men det gjenstår enda en prøveperiode før jeg er godtatt. Nå skal jeg inn i noen spennede uker der jeg er nødt til å ha et visst antall migreneanfall for å bli inkludert i studien på ordentlig.

Kjenner at jeg har blandede følelser for dette, ingen VIL jo ha disse migreneanfallene, men hvis det kan bety en medisin som faktisk virker mot anfallene, forebyggende, ja da ER jeg villig til å ha noen runder med den velkjente helvetesplagen.

Men siden dette handler om blodtrykkets rolle i migrenesammeng må vi jo SJEKKE det.

Jeg peleier å ha kvinnelig lavt blodtrykk og er derfor en anelse skeptisk til blodtrykssenkende medisiner, men blir forsikret om at det verste som kan skje som følge av medisinene er at jeg kan risikere å besvime, men sannsynligheten er ganske liten. Svimmel er mer sannsynlig. jaja, hva gjør man ikke…

110 over 70 blir fasiten, og det er visstnok ikke så galt.

Og jeg består de andre ‘lytte-med-stetoskop’-testene også.

Da er Tronvik ferdig og jeg blir sendt videre til neste post som er Gøril Gravdahls opplæringstime i føring av migrenedagbok.

Gøril er så trivelig!

Det er nesten så jeg gleder meg til å debutere på dagbokfronten. Jeg har jo aldri helt fått til det der med å sette seg ned hver kveld å håndskrive mine innerste tanker i en liten bok, og pynte med border, hjerter og tårer.

Her er sidene ferdig trykket med dato og alt på plass. Alt jeg skal gjøre er å føre opp et tall for hver av de tingene de vil ha oversikt over.

Har jeg hatt hodepine?

0 for helt hodepinefri, 1 for litt hodepine, 2 for moderat hodepine og 3 for sengeliggende.

sånn rundt 12 kolonner skal fylles ut, og medisinbruken registreres. Kvalme? Er lys ubehagelig? Lydfølsom? Må jeg være hjemme fra jobb?

Og om en fire ukers tid skal jeg inn  og rapportere…og da bør jeg ha hatt minst 2 anfall. Jeg gleder meg sånn passe.

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Hege blir forsøkskanin

Alle som har migrene eller har sett noen ha migreneanfall skjønner at migrenepasienter er villige til å prøve hva som helst for å bli kvitt smerten.

Det gjør jeg osgå, og nå har jeg aldeles frivillig blitt forsøkskanin for noen av våre egne nevrologer på NTNU/St.Olavs.

Forskningsprosjektet innebærer utprøving av legemiddelet Atacand og sammenligning av det med effekten av Inderal Retard, som forebyggende medisin ved migrene.

Ikke bare får jeg kartlagt migrenehelvetet systematisk, jeg skal undersøkes 6 ganger (!) og teste ut preparatene vekselvis. Selv vet jeg ikke hvilken medisin jeg prøver når.

I korte trekk går studien ut på at alle pasientene skal gjennom tre behandlingsperioder som hver varer 12 uker. I en periode får de Atacand, i en annen Inderal Retard (dvs Inderal som avgis langsomt fra tarmen), og i en tredje såkalt placebo (narremedisin).

Heniskten er å se om forskerne kan bekrefte at Atacand® virkelig har en god effekt, og om medikamentet er like bra som den blodtrykksmedisinen som til nå er mest brukt mot migrene (Inderal®,  eller propranolol,  en såkalt beta-blokker).

I løpet av studien ønsker vi også å måle puls og blodtrykk på en spesiell måte for å se om dette kan lede til ny kunnskap om hvorfor slike medikamenter kan ha en gunstig effekt på migrene.

Jeg skal inn til første runde nå på torsdag.

Før start må pasientene vurderes av lege, ta hjerteprøve (EKG), blodprøver hvis legen finner det påkrevet, og føre hodepinedagbok i 4 uker.  Bare dersom prøvene er normale og man oppfyller kravene til antall anfall  kan man bli inkludert i studien. Under studien vil det bli tett oppfølging med telefon fra sykepleier og til sammen 4 visitter hos legen. Ved visittene vil pasienten bli undersøkt med en spesiell test av puls og blodtrykk. Dette foregår mens du ligger på en benk, og tar ca ½ time.

Kommer tilbake med referat fra første erfaring som migrenemedisintester.

DU kan bidra!

Forskerne sier de trenger flere pasienter, så det er bare å give seg på hvis du er migreneplaget. kontakt:

Gøril Bruvik Gravdahl
Forskningsassistent, Nasjonalt kompetansesenter for hodepine
Telefon: 72 57 51 47
E-mail: goril.gravdahl@stolav.no

Så kan du bidra til å bringe forskningen fremover og kanskje bli kvitt migrenen.

4 kommentarer

Filed under migrene

WHO-koden for sterk (er mer pupp nødvendig?)

Så var det på’n igjen. Vi fullammer ikke lenge nok, sier Folkehelseinstituttet og Rikshospitalet til NRK. Nå får det være nok press altså. La puppene mine være i fred, jeg vil bestemme selv. Og jeg nekter å ha dårlig samvittighet for å ha gitt flaske til en ti-kilos baby på fem måneder. Det er grenser for menneskelige meierier altså.

Men det er egentlig WHO-koden som er problemet (mer om den lenger ned)

I filmen *bryst er best’  (som alle nybakte mødre må se) får overlege Gro Nylander presentert alt det hun mener er fordeler ved å amme, for mor og barn. Og la det være sagt, det er ikke noe galt i å amme, men propagandaen har nå nådd grensen.

Forskningsartikkelen som NRK tar utgangspunkt i, Prevalence of breast-feeding in the Norwegian Mother and Child Cohort Study and health service-related correlates of cessation of full breast-feeding, handler om hva som påvirker hvor lenge mødre fullammer.

Konklusjonen er: 

Supplementation during the first week, breast-feeding problems and Caesarean delivery are associated with early cessation of full breast-feeding. The results support a cautious approach to supplementation during the first week of life.

Altså, hvis man gjør keisersnitt, har problemer med å amme eller gir barnet sukkervann/morsmelkerstatning  i løpet av den første leveuken (som gjerne skjer fordi man har problemer med å få igang melka) …ja da er det større sjanse for at man slutter å fullamme før babyen er 6 måneder. Artikkelen sier ikke noe om alt det andre NRK gulper opp i kjent stil, om alle fordelene ved å amme (barnet ditt blir både sunnere og smartere). Det er ikke det som er studert!

Det de ihvertfall ikke fokuserer på er hva Gro Nylander sier nå i forhold til hva hun pleide å si før. Nå går det i risiko for ørebetennelser som barn. Før var det store ord om astma og allergibeskyttelse, og alle tenkelige andre positive effekter. Samtlige av disse effektene er det stilt spørsmålstegn ved i en rekke studier rundt om. Selv Nylander har moderert seg med årene.

Gjennom arbeidet med en av mine artikler ‘amming ikke så sunt som vi tror’  fikk jeg en større forståelse for all politikken bak ‘ammehysteriet’. Hovedbildet er at for uland så er amming det optimale, mens for iland med godt helsesystem og god ernæring så spiller det egentlig marginal rolle for barnas utvikling (hvis man ser bort i fra opplevd kos og slikt, som mange setter høyt).

Det var med utgangspunkt i solidaritet med ulandene, og ikke nødvendigvis helsefordeler for våre egne barn, at Norge skrev under på WHO-koden,  som handler om å hindre salg av morsmelkerstatnig. For det er jo umulig å forklare for en verden at effekten av morsmelk er ulik avhengig av hvor du bor. Og mange store studier har jo sett sammenfall mellom morsmelk og helse. Det betyr likevel ikke at det er morsmelkens fortjeneste, alene.

WHO-koden omfatter blant annet disse 10 sentrale punktene:
   1. Reklame for industrifremstilte melkeblandinger for spedbarn og tåteflasker skal ikke forekomme.

   2. Utdeling av gratisprøver skal ikke finne sted.

   3. Det skal ikke forekomme markedsføring av industrifremstilte melkeblandinger for spedbarn innen helsetjenesten.

   4. Myndighetene har ansvaret for å sikre objektiv informasjon. Personell ansatt av barnematindustrien skal ikke drive rådgivning overfor mødre.

   5. Helsepersonell skal ikke tilbys eller ta imot gaver fra barnematindustrien.

   6. Det skal ikke benyttes ord eller bilder på forpakningene som idealiserer bruken av industrifremstilt melkepulver.

   7. Informasjon til helsepersonell skal være vitenskapelig og saklig.

   8. All informasjon om industrifremstilte melkeblandinger for spedbarn skal understreke morsmelkens fordeler, samt gi instruksjon om riktig tilberedning.

   9. Industrifremstilte melkeblandinger for spedbarn skal være av optimal kvalitet.

  10. Helsepersonell som tar hånd om mor og barn skal arbeide for å fremme amming, og plikter å gjøre seg kjent med bestemmelsene i WHO-koden.

Det er WHO-koden som styrer opplæringen av alt helsepersonell som skal rådgi mødre. Med WHO-koden som rettesnor skal norske mødre tynes til både fullamming i 6 måneder, og fulltidsarbeid mens babyen enda natteammes. Er det ikke grenser for hva som skal være kravene vi skal leve opp til? 

Mødre har det bedre med seg selv og barnet hvis de slipper å bli presset til å tro at man ødelegger sine barns muligheter og fremtid hvis man ikke fullammer barnet til det kan gå og hente melka i kjøleskapet selv. Og barna klarer seg like bra enten de får bare morsmelk, eller de får lett blanding.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized