Hent dritten, Verisure!

Kjære Verisure.

Dette er en skriftlig oppsigelse. Skilsmisse, offentlig uthenging, dissing, eller bare ren forbrukerinformasjon om du vil. Samma det, du BA om skriftlig oppsigelse, så her kommer den.

Image-1Måtte denne klagen runge like høyt som den helvetes vannalarmen.

Ja, vi har vanndetektor, i både første og andre etasje, med sånne dingser som ser ut som en hvit digital rotte med litt for lang hale. Det var nok et godt innsalg fra Verisure, sånn i tillegg til skallsikring, brannalarm og sånt som de driver med. Vi er en sånn familie, som har dørlås med kode OG fingeravtrykksleser. Og så har vi hatt et uhell med vann – eller rettere sagt, en av våre hybelboere hadde det – og glemte at han var full etter en omfattende «bli kjent»-runde som fersk student, og at det da ikke er lurt å kombinere spising og tannpuss. Særlig når man glemmer å stenge vannet etter å ha brukt vasken som tallerken. Et hendelig uhell. Så, ja vi har tenkt at vannalarm er en lur ting.

Men, ikke nå lenger.

En sen kveld, etter at omtrent halvparten av huset sover, er det mest typiske tidspunktet for alarmen. Og den høres, der den roper VANN VANN VANN! (den gjør ikke det, den høres ut som enhver illsint røykvarsler, men vi har lært at lyden av alarm er det samme som lyden av VANN VANN VANN, eller ULV ULV ULV, som det like gjerne kunne vært. Vi er nå så vant til lyden at hvis den en gang skulle vært brann ville ingen reagert på annen måte enn hva som vanligvis skjer – nemlig at gubben stavrer trøtt og irritert ut i gangen for å finne kodepanelet, mens jentene roper fra hvert sitt rom  TRETTENFØRTITO!!!! (de roper selvsagt en annen firesifret kode som faktisk får panelet til å holde kjeft, men den er jo vår hemmelige kode så den kan jeg ikke avsløre her). Etter noen forsøk og litt roping blir det stille. I rundt et halvt minutt. Da ringer telefonen, og Verisure vil gjerne fortelle oss at vannalarmen har gått hos oss. VI VET!! Og så vil de ha vårt kodeord. Og så forteller vi dem det. (jeg har vurdert å ligge våken med snapchat klar, for å sikre årets video, men det er mulig gubben ville hatt en mening omkring eget personvern da)

Hendelser verisureDet vil si, inntil det sprakk for meg en ettermiddag da alarmen tilfeldigvis gikk FØR leggetid. «NEI FOR HELVETE… kanskje jeg bare IKKE skal gi dere det satans kodeordet, og så kan dere sende ut en patrulje for å sjekke vanntilstrømmingen hos oss. Det er nemlig akkurat like tørt som i sahara rundt den helvettes vannalarmen. Akkurat som de hundre forrige gangene den har gått». Det er mulig mitt estimat over antall ganger vannalarmen har gått er noe lavt, men det får så være. Og jeg vet jeg skal snakke pent i telefonen, være høflig og sånn, men hevder «berettiget harme» denne gangen. Det ble bare nok. Jeg ba forsåvidt om unnskyldning for sinneutbruddet også. Likevel, de ønsket å sende en sørvismann for å se på detektorene våre, og jeg forklarte at det har de gjort før. Flere ganger.

Vi har faktisk hatt flere besøk av sånne sørvisfolk fra Verisure. Enten bytter de en sånn hvit greie med hale, eller så sier de at de ikke finner noe og at om problemet fortsetter kan vi «klippe av halen.»

En gang la vi detektoren oppå peishylla – det tørreste stedet i huset, tenkte vi. Den fant vann der også, den dritten. Strengt tatt burde Verisure solgt inn disse dingsene  som uhjelpsprogram på jakt etter grunnvann i tørkerammede områder, så følsomme som de sannsynligvis er. Men, kanskje var det ikke detektoren på peishylla likevel.

En av sørvisfolkene kunne fortelle at detektorene var satt opp slik at når alarmen sa «vannalarm i andre etasje» så var det faktisk den i første som gikk av, men at de var kodet med feil rom. Og den som faktisk var i andre etasje var ikke engang kodet med et rom hos oss. Hvem vet hvor alarmen ville gått om det faktisk hadde vært vannsøl der oppe. Det tragiske er at vi faktisk hadde en ørliten vannlekkasje i første etasje, og sjekket hver en krok oppe i andre etasje, siden det var det vi fikk alarm om. Så den lekkasjen rakk å utvikle seg litt før vi oppdaget noe vann som kom ut fra kjøkkenbenken her nede. Det var strengt tatt den episoden som gjorde at vi fant ut at Verisure ikke klarte å skille på første og andre etasje.

Så da damen fra Verisure alarmstasjon antydet at de kunne sende nok en sørvismann (kan være feminist og mene noe om sånt en annen gang), ba jeg dem sende en som kunne komme hit og plukke ned all faenskapen. Så snart som mulig.

Hun kunne legge inn beskjed til kundesørvis om å sende en sørvismann, men ikke ta imot beskjed om å ta ned systemet.

Jeg skjønner ikke hvorfor de kan gi beskjed om å sende en person for å SE på detektorene, og at systemet deres takler det, men ikke at de kan sende samme person for å ta tingene med seg. Uansett. De kunne IKKE ta imot en oppsigelse per telefon, den måtte sendes skriftlig.

Så nå, etter vet-ikke-hvor-mange alarmer med VANN VANN VANN, søvnavbrudd, irritasjoner og samtaler med kundesørvis så SIER VI OPP VERISURE.

Kom og hent dritten.

(om du jobber for et annet alarmselskap så trenger du ikke ta dette som en oppfordring om å komme på døren i kveld for å selge meg en ny alarm – det er lite sannsynlig at Verisure tar ned dritten i dag – med tanke på hurtigheten hos deres kundesørvis – prøv igjen uti mai)

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s