Algebra for ‘navere’

Hei du naver (og andre som er nysgjerrig på grunnleggende algebra og hvorfor det er så mye prat om dette tøvet for tiden)

Du har kanskje ikke skjønt det (og ingen vil fortelle deg det) at hvis du bare kunne litt algebra så kunne du sjekke om du får den ytelsen du kan oppnå. Derfor skal jeg forklare bittelitt hva det handler om slik at du kan finne ut om du egentlig får alle de pengene du har krav på. (Matte handler faktisk mye om å ha kontroll på økonomi, vurderer å skrive algebra for feminister senere.)

Algebra er et vanskelig ord for å si «vi finner ut noe fordi vi ser på sammenhengen mellom flere ting». Sånn som ytelse fra NAV og antall barn  for eksempel. (NAV må tilgi meg her, da jeg ikke har fullgod innsikt i detaljene for utbetaling, men kun bruker en enkel illustrasjon for å lære navere og andre folk litt om algebra.)

Penger!

Uansett. Når du skal få en viss ytelse fra NAV så blir det en sum av flere ting. Pengene, Ytelsen kaller vi Y for kort. De er enklere. Y er de pengene du får  når du legger sammen den delen som alle får (en grunnsum som  burde vært lik i alle kommuner men som ikke er det, på tross av rødgrønt styre). Vi lager en forkortelse for den summen alle får, og kaller den bare for A.

Og så begynner trøbbelet, eller det som noen vil hevde at noen navere spekulerer i. Det hender jo at det er barn med i bildet, og ikke bare ett barn heller. En, to, mange… vi må ha noen forkortelser her også og kaller alle barna for…holde deg fast….B

Så da har vi Y for ytelse, A for det alle får, og B for barn.

Men vent! Vi må finne en måte å si at noen har flere barn enn andre, for det er jo sånn at hvis du skal få trygd for barn så kan du få en lik haug penger for hvert barn (i min eksempelverden). Antall barn varierer jo mellom navere. Det er en X-faktor som må beregnes. Så vi kan velge å bruke den bokstaven, x,  for å si «det tallet som varierer men som vi må gange med for å finne ut hva barnetrygdbiten er» (for det er innmari langt å skrive når man skal regne med tall.)

Da vet vi at ytelsen Y blir summen av det alle får og barnetrygdbiten ganget med antall barn. Og så har vi forkortet det hele med noen bokstaver. Det som gjenstår da er det mest sosialistiske symbolet av alle, likhetstegnet. Det ser sånn ut = og betyr at det er rettferdighet, likhet mellom det som er på venstre side av tegnet og det som er på høyre side av det. (rettferdighetsreglene skal du straks få lære)

Da mine navere og navinner er vi klare til å si alt dette med noen få bokstaver:

Y (ytelse) = A (alle får) +(plusstegnet kan du) B(sum for hvert barn)X(antall barn)

Y = A + BX

Se, det er ikke så vanskelig. Du vet hva alle bokstavene betyr. Og du kan hente frem utskrift fra NAV og fylle inn med tall. For å fullføre eksempelet slenger jeg inn noen tenkte tall fra en drømmeverden der pengene renner inn for navere. Vi lar det alle får, A, være så mye som 30 000. Da skriver vi A=30000.

Også antar vi 2 barn og at hvert barn gir 10000 kroner. Da kjenner vi alle bitene av utregningen og kan finne ut hva ytelsen, Y, blir.

Y = 30000 + 2 ganger 10000

Y = 50000.

Ytelsen er FEMTI TUSEN på en måned! Ikke så langt unna det folk med jobber som har tatt utdannelse med mye matematikk i kan regne med å få utbetalt etter skatt. Er det ikke gøy å mestre tall? Nå er du snart klar for å sjekke om ytelsen din er så stor som du fortjener. Først skal jeg bare fortelle litt om rettferdighetsreglene i algebraen.

Det er fire regler. De fire reglene har hver sine navn og tegn, men de har noe felles. De er rettferdige. Og den store sjefen er likhetstegnet, = , som du lærte om tidligere. Den viktigste grunnregelen er nemlig denne:

DU MÅ BEHANDLE BEGGE SIDENE AV LIKHETSTEGNET HELT LIKT!

Likhet er utrolig viktig i algebra også nemlig, ikke bare i demokratier som den norske velferdsstaten og sånt. Vi kan faktisk tenke oss at det som er på hver av sidene er to gjenger. For de mindre kan vi tenke oss at vi deler inn jentene og guttene i barnehagen. For de som har blitt foreldre kan vi snakke om dine to barn som skal behandles likt. Velg deg ut to grupper eller personer og ha dem i tankene når vi går gjennom rettferdighetsreglene.

Nå som du vet at likhet ruler er du klar for å se hva vi kan gjøre for å manipulere det som skjer rundt likhetssjefen =

Det første du kan gjøre er å dele ut like mye penger, godteri, øl eller pizza til begge gruppene. Får den ene en sixpack, så får den andre det også. (her ser vi bort fra regler om aldersgrense for alkohol). Får den ene tre kilo sjokolade så må den andre få også. Akkurat like mye. Når vi gir de to gruppene noe så får de plusset på det de har med noe. Da bruker vi plusstegnet. Gir vi pluss 1000 kroner til den ene så må vi gi pluss 1000 kroner til den andre.

Den andre regelen er mye slemmere for der tar du noe fra de to gruppene, du krever noe. Kanskje de må betale deg for å få låne bilen? Uansett må du kreve like mye av begge grupper eller personer. Tar du vekk noe  er det helt klart en minus, derfor bruker vi minustegnet – den lille streken som er til forveksling lik en bindestrek men har en helt annen oppgave. Prosessen er akkurat som den snille plussutgaven. Det du gjør mot den ene må du gjøre mot den andre. Tar du 300 fra den ene så blir det – 300 på den ene siden av likhetstegnet. Og da må du pinadø ikke være så urettferdig at du glemmer å kreve inn den samme -300 fra den andre side av likhetstegnet. Rett skal være rett.

Så kommer vi til de mer generelle «alle skal med»-reglene. De er bunnsolid rettferdige og likhetsorientert de også.

Tenk deg at du er gymlærer. Og du sjefer over en skikkelig hard treningsøkt. Du har delt inn klassen i guttene på den ene siden og jentene på den andre. Det er ikke like mange jenter som gutter, og noen er større og sterkere og mer veltrent fra før, men det er to grupper som skal behandles likt. Banna bein, vi driver ikke forskjellsbehandling i detta landet heller. Så når du brøler «ned og gi meg tyve armhevinger» så gjelder det hver og en av alle i begge gruppene. Og etter at alle har  brukt kroppen sin til tyve armhevinger har de fått mye sterkere muskler, hele gjengen. Vi har sagt TYVE GANGER til hver og en av dem. Sånn er det i gymsalen. Du kan be ALLE på HVER SIDE om å gjøre noe et visst antall ganger, men du må huske at ALLE må gjøre det like mange ganger.  Sånn er det i algebraen også. Det er et likhetstegn med noen greier på hver side. Tall og bokstaver i skjønn forening, et skikkelig multikulturelt oppkomme av symboler. Alle symbolene tall og bokstaver, betyr selvsagt noe. Men du trenger bare å huske at alle må behandles likt.

Så den siste rettferdighetsregelen. Denne kan du kalle SV-regelen, for den handler om å dele godene, og alltid dele likt.

Tilbake til gjengen i gymsalen. Vi kler på dem og tar dem med ut. På tur faktisk, og vi skal ha to taxier til å frakte dem med. De skal dele både maten drikken, og regningen etterpå. (Da er det kjekt å kunne sjekke om du blir lurt av kompisene…). Så kommer de inn på stedet de skal spise. Der er det skikkelig fint, og servitørene står på geledd med brett fulle av godsaker.  De har forskjellige ting på brettene sine, så nå må vi tenke lik fordeling. Skal vi si at det er en gjeng på 10 personer som skal kose seg?  Vi gjør det, …en hyggelig kompisgjeng. Se nå for deg den første servitøren med brettet. Hva er det der? Pizza? Øl? Alt som er på brettet må deles likt, like mye til hver av de ti personene i gjengen. Kanskje ble det bare to pizzabiter til hver? Neste servitør har brettet fullt av drikke. 30 glass. Jøjemeg det blir tre glass på hver, vi må dele likt. Så kommer en annen type pizza, og nå er det jammen nok til fire biter hver når det deles likt på de ti personene. Du skjønner tegninga? Hver og en av de tingene som er til fordeling må deles likt på det antallet personer som er tilstede. Bunnsolid rettferdighet.

Da har du blitt lurt til å lære grunnreglene

1) Pluss + … legg til like mye på hver side av likhetstegn

2) Minus – … ta bort like mye på hver side av likhetstegn

3) Gange x … gange hver eneste bit på hver side av likhetstegnet med like mye

4) Dele / … dele hver eneste bit på hver side av likhetstegnet med like mye.

Det som gjenstår nå er noen rydderegler. Du har helt sikkert fått beskjed om å rydde klærne din en gang, og hatet å finne sokkepar, og henge opp alle skjortene og slikt. Kanskje har du tenkt at det hadde vært fint om noe av det kunne forsvinne på magisk vis? Ryddingen av tall er litt magisk. (ikke egentlig, men sammenlignet med å rydde klær). Her er det sånn at du tar for deg den ene siden av rommet først, så den andre. Grensa midt i rommet er likhetstegnet. Det blir da rydding på den ene siden av likhetstegnet først og så den andre.

Reglene for rydding er fine. Plusser og minuser kan vi se på sammen. Har du pluss fem og minus to på samme siden av likhetstegnet så kan du slå dem sammen til ett tall. Et tretall med pluss foran. Enkel legge sammen og trekke fra kan du allerede og gjør det i hodet. Når du har lagt sammen og trukket fra så ender du gjerne med mye mindre rot enn du begynte med. Se her for eksempel

5 + 3 + 2 – 4 + 6 – 2 + 2b

Her må du passe på litt, du oppdaget den derre 2b, ikke sant? Den legger vi til side litt. Akkurat som den pizzaesken som lå inne bant klærne. Kan ikke plasseres i klesskapet (helt sant, ikke lov!) Resten kan vi rydde. Omtrent som å sortere og parre sokker (minus er de som vi oppdager har hull, som må kastes). Fem pluss tre pluss 2 er ti. Ti minus fire er seks. Seks pluss seks er tolv. Tolv minus to er ti. HAH! Vi sitter igjen med ti (hele sokker), og den derre 2b. (pizzaesken)

10 + 2b

Jeg har brukt disse (..) en del.. Parenteser. De brukes mye i matematikken også. De er nærmest en omfavnelse, sterke armer hos en far som holder en gruppe barn sammen. Parentesene betyr bare at alt som er mellom ( og ) skal behandles som en liten gjeng i den større gjengen. Noen ganger skal den ene gruppen få pizza, mens den andre skal få is, samtidig som alle skal få brus. Vi kan kalle pizza for P, isen for I og brusen for B. Se hva som står her nå:

B(3P + 4I)

Skumle greier. B før parentesen betyr alt alle inni skal ganges med B, altså få hver sin brus. Inni parentesen er det en gruppe som heter 3p, det er 3 stykker som får pizza. Så er det en gjeng som heter 4I, det er de fire som får is. Men parentesen betyr at begge disse gruppene skal oppleve det herrrlige som er på utsiden av parentesen, i dette tilfellet få brus i hver gruppe.

Aller siste kapittel i algebraen er hvordan vi rydder opp i store uoversiktlige stykker med informasjon som har både pluss og minus og gange og dele og en haug med parenteser også. Og vet du hva? Nå synes jeg du fortjener en pause, så vi ringer ut til friminutt og tar avslutningen litt senere.

Eller, du kan lære det gjennom et spill! Det er vel gøy. Du liker spill? Jobb deg gjennom Dragonbox så får du kontroll på selv det vanskeligste som jeg ikke har gått gjennom enda. Helt sikkert. Du finner Dragonbox her:

Og en liten video som forteller om spillet her:

Hjelpe meg. Nå kan du mer enn gjennomsnittet av åttendeklassinger på norske ungdomsskoler. Kanskje du skulle ta opp matematikken igjen? Det er ikke vanskelig, du har nok bare ikke fått vite hvor enkelt og dagligdags og rettferdig det egentlig er. Kanskje du skulle vise denne bloggen til den gamle læreren din som inspirasjon?

Advertisements

32 kommentarer

Filed under Uncategorized

32 responses to “Algebra for ‘navere’

  1. klarafu

    Hei!
    Du har veldig engasjerende innlegg om realfag i skolen! Selv har jeg vært veldig opptatt av lærerutdanning de siste årene, og i den forbindelse blitt litt opptatt av Deborah Balls forskning. F.eks, Hill, H. C., Sleep, L., Lewis, J. M., & Ball, D. L. (2007). Assessing teachers’ mathematical knowledge: What knowledge matters and what evidence counts? In F. K. Lester (Ed.), Second handbook of research on mathematics teaching and learning (pp. 111-155). Fra wikipediaartikkelen om Deborah Ball: Ball’s research focuses on improving the effectiveness and quality of mathematical instruction.[6][7] Much of her work investigates the mathematical knowledge needed for teaching, and she was among the first to suggest that this knowledge is qualitatively different from what is taught in advanced mathematics classes.[2]. Jeg er enig i det synet. Hva tror du? og er det ikke nettopp derfor en slik generell utlegning som du presenterer her ikke fungerer? all matte er jo godt forklart i lærebøkene, men det hjelper jo ikke? Det du trenger er noen som har kunnskapen til å lære bort dette i en klasse med utrolig mange forskjellige utgangspunkt.

    Eller var du ironisk på et nivå jeg ikke forstår? Ellers, takk for gode debatter på twittert. Tenkte jeg kunne ta det her på bloggen denne gangen, 140 tegn er for lite.

    • Hei og takk.
      Jeg tror at alle kan lære mye matte.Men alle har veldig ulik ressursbase med seg fra hjem og barnehage, og i egne gener. Altså må metodene tilpasses den enkelte. Mange kan lære matte på lignende måter, slik som i dagens klasserom, men det passer ikke for alle. Og går man seg fast så kommer veggen opp. Da hjelper det ikke å pøse på med mer av det samme, vi må finne omveier inn til mestringsfølelsen og tryggheten. Da kan spill og andre virkemidler hjelpe til å bygge ned veggen. Så, når mestringsfølelsen begynner å komme kan den rene matematikken læres inn. Dagens skole har et utvalg av lærere, ikke alle, som er rett og seltt elendige i matte. I faget matte latså. Og så er de middelmådige pedagoger i tillegg, som er en dårlig kombo når de skal skape entusiasme og rive ned de veggene som dukker opp. manglede mattekunnskaper gjør at læreren mangler nødvendig fleksibilitet til å kunne leke inn matte finne nye veier, rive ned vegger. De bare pøser på med mer av det samme. Jeg skjønner godt elever som faller ut. De er ren lotto for de elevene som ikke har en solid ressursbase hjemme i realfagene. Er de heldge får de en fantastisk inspirerende flink lærer. Eller de kan være mindre heldig.
      Forøvrig er jeg sterkt uenig med deg om lærebøkene. Jeg har sett eksempler på gode forklariger, men i det store og hele er det mye upresist og vaklende forklaringer. Og enormt mye tekst på småtrinn.Det er en lang vei å gå, og jeg mener det jeg sier aldeles seriøst. Matte er gøy, og alle fortjener å oppdage det.

      • klarafu

        Jeg kan godt være med på at norske lærere som gruppe ikke er like flinke som de i Singapore eller Finland. Det er derfor jeg synes det er så interessant å se på hva slags mattekunnskap lærere må ha for at elever skal bli gode. Jeg tror dette er et empirisk spørsmål, og synes noen av dine argumenter blir for lettkjøpte. Hva vet vi egentlig om hva som foregår i norske klasserom? Hvordan kan de som er gode bli bedre? Hva er det som er de største problemene? Det blir ikke bedre med anekdotisk bevisføring.

        Det jeg ikke forstår er denne teksten. Er det liksom beviset på at matte er lett? Eller at det er «lett» å forklare matte om man kan det godt nok? Jeg tror at for å bli bedre som realfagsnasjon må vi fokusere motsatt, nettopp på at det å lære bort grunnskolematte til småbarn er en utfordrende og knalltøff jobb som krever glitrende pedagogiske evner, lang utdanning og solid fagkunnskap

        • Det er ingen motsetning mellom å vite at det er utfordrende å lære bort matte til grunnskolebarn, og det å innse at alt kan forklares veldig enkelt. Matte er et sett av enkle regler som brukes på symboler. Symbolene er ofte vanskelig tilgjengelige for barn, derfor kan det være greit å forklare reglene ved å knagge dem på noe barna allerede forstår og kan. Det å bygge læring på det barn allerede kan, utvide læringen, er den mest effektive formen for læring. Dette må reflekteres i undervisningen.

  2. klarafu

    Svaret ditt er jo som tatt ut av pensum i lærerutdanninga, så jeg ser ikke helt hva som er nytt med det. Hvis du mener at det ikke praktiseres i norske klasserom så synes jeg godt du kan legge noe annet på bordet enn anekdotiske bevis.

    • Spørsmålet er vel hva lærere kan av matte. Kan de ikke nok selv så er de uegnet til å lære det bort. Da spiller det lite rolle hva som står i pensum…

  3. Å regne ut korrekte detaljer i egen gradert foreldrepermisjon ihht NAVs regelverk, syntes jeg var mer komplisert enn noen regneoppgaver jeg måtte gjennom da jeg studerte medisinsk statistikk på universitetet for noen år siden. Tviler på at denne bloggposten ville stått om du hadde levert den som besvarelse på sosionomeksamen 😀

    • Hvis dette var en eksamensbesvarelse ville det isåfall vært i et eller annet fag som handlet om formidling. Kanskje ville jeg strøket. Jeg har ingen ønsker om å bli sosionom. Derimot liker jeg å formidle både viktigheten av matematikk og realfag generelt, og gjerne bidra til økt forståelse, noen ganger motivasjon. Noen ganger feiler jeg, det gjør alle. Jeg synes det er supert om matematikk og realfag er tema som diskuteres. Da tåler jeg hauger med pepper og spydigheter underveis.

      Det går selvsagt gjetord om NAV-beregninger. Selv slet jeg voldsomt med å finne ut hvordan jeg skulle gå frem for å få betalt tilbake en måned for lang tid med kontantstøtte. http://tunstad.blogspot.no/2009/01/det-enkleste-er-ihvertfall-ikke-nav.html. Jeg lærte heller ikke sånt på medisinsk statistikk. Derimot ble jeg en reser på lineær regresjon. Men det er en helt annen sak. 🙂

      • Anonym

        Slår meg som et paradoks at folk som har mottatt kontantstøtte foreleser om viktigheten av realfag, da folk som studerer realfag og folk som mottar/har mottatt kontantstøtte gjerne er to ulike menneskegruppper, eller for å mime din histrioniske personlighetsforstyrrelse, to ulike subgrupper.

  4. Magne D. Antonsen (VG)

    Hei Hege!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

    Hilsen Magne i VG

  5. Fine regneeksempler, bortsatt fra at SV ikke er noe rettferdighetsparti.

    La oss tenke oss to personer med de samme forutsetningene. Person A jobber hardt og står på, mens person B ligger på latsiden og gjør bare litt. Så kommer SV og sier at godene som er skapt skal fordeles likt mellom person A og person B. Er dette rettferdig?

  6. MegDegAlle

    Takk for at du stigmatiserer oss som er «Navere»!
    Er kanskje noen som ikke har en reel grunn til å «Nave» men det gjelder ikke alle. Og selv om man «Naver» så betyr ikke dette at man ikke kan algebra!

  7. Ser ikke hva som er så bra med dette innlegget, en ny gruppe å mobbe med offentlig støtte i tillegg til røykerne?
    Dysleksi og dyskalkuli,( tallblindhet) er fortsatt et område med store mørketall i skolevesnet og blir oppdaget altfor sent.
    Hva med å belyse hvorfor noen havner utenfor i vår fantastiske A4 verden hvor alle skal behandles likt?
    Navere skulle aldri blitt kåret som nyord, det er blitt et skjellsord som ikke skiller mellom brukerne, alle ytelser kommer fra NAV, enten det er uføre/arbeidsledig/pensjon etc.
    Vi er blitt et samfunn som fremelsker hakkekyllinger.
    Vi blir ikke kvitt mobbing i skolen når samfunnet forøvrig synes det er helt greit å mobbe enkelte grupper.

    • Veldig godt sagt. Gode og legitime spørsmål. Både rart og veldig trist at det er blitt så akseptert med mobbing for tiden. Nei, ikke rart det er vanskelig å bli kvitt mobbing i skolen når det ser ut som mobbing er helt ok ellers i samfunnet.

  8. Kjell Berntsen

    Vår skolemodell er feil, alle skal lære algebra å høy skriveevne å hastighet. Dette er umulig for alle, noen faller utenfor A4. De kalles nå Navere. Dette er de skoleflinkes skyld. En gravemaskinkjører behøver ikke høyere mattekunskaper for sin jobb, likeens med en lastebilsjofør, likevel skal alle ha Videregående. Hvorfor ikke la de skoleflinke gå videre å de mindre skoleflinke få praktiske fag?? Er skolevesnet blitt en skole bare for de teori flinke?? Hvorfor er praktiske fag for dumme å regne. Jeg kjenner noen teoretikere som ikke kan slå inn en spiker uten å skade seg, men er elles flink til sitt arbeide. Bilmekanikere behøver ikke beherske algebra.

  9. Lars

    B(4P+3I) = 4P+3I+7B? 50.000 netto for å kunne litt matte?

      • Gusthe

        Det skal vel egentlig være B(P+I) 😉

        • Lars R

          Hva mener du?

          • Lars

            Hun skulle ha 4 pizza, 3 is og 7 brus. Det blir ikke B(4P+3I), det blir 4P+3I+7B. Jeg tror hun har regna feil.

          • Lars R

            Siden jeg ikke kan svare deg igjen Lars så skriver jeg svaret til meg selv. Hun skriver ikke at det skal bli 7 brus, hun skriver bare at 4P og 3I skal få brus. Selv liker jeg ikke eksempelet så godt siden det kan bli forvirrende for folk når man tenker på P, I og B som variabler for numeriske verdier, men det er ikke feil på den måten du sier det er.

          • Lars

            Hun bruker P, I og B som enhet for pizza, is og brus, de er hverken ukjente eller variabler.

            Hadde P, I og B vært ukjente, som hun med et ligningssett på 3 forsøkte å regne ut, hadde det gitt mening. Men hun beskriver det som enheter, og i denne sammenhengen blir det tullete. Det er meningsløst å gange pizza med brus.

            Hun bør bruke riktig algebra/algebra riktig i en slik artikkel.

  10. Koppa Dasao

    Snorkepai med gjespesaus!

  11. Rune

    “vi finner ut noe fordi vi ser på sammenhengen mellom flere ting”, beklager med dette er ikke definisjonen av algebra. Og det er ikke ok å tråkke på folk som har det vanskelig, faktisk er det feigt. Og håper at du er sikker på å ikke havne i en eller annen ulykke eller bli alvorlig syk, så får du ser hvor morsomt det var å være klok på andres bekostning

  12. Fredrik

    Dette var vel ikke noe særlig gjennom tenkt, var det vel?
    Du vet jo ikke hvilken situasjon den enkelt «naver» som du så fint kalte det for er i…..

  13. MegDegAlle

    Mennesker ser på meg og sier «Han er da ikke syk, en snylter som ikke fortjener uføretrygd!»
    Helt riktig, man kan stort sett ikke se på meg at jeg er syk. Jeg er aktiv når jeg har bra perioder. Jeg går tur med hunden min flere ganger om dagen. Jeg trener nesten hver dag, men hva er det da som gjør meg annerledes en han eller hun som har et synlig handikap?
    Jo jeg har en lidelse som kalles bipolar. Ikke en lidelse man kan bli kvitt dessverre. Dette er noe jeg må leve med hele livet.

    Så nå mennesker ser meg ser de en helt vanlig person, det de ikke ser er kaoset jeg har inne i meg. De kan ikke føle tankene min, tankene om å avslutte alt fordi livet er for tøft i perioder. «Vi kan alle ha dårlige perioder» tenker du sikkert da!?! Det er sant, men å sammenligne et helt liv hvor man har lange perioder hvor det eneste man gjør er å prøve å overleve fra dag til dag er ikke noe «vanlige» mennesker pleier å oppleve.

    Så leser jeg slike ting som det du kommer med her, «Algebra for navere».
    Og jeg får tanker med en gang om at jeg er en byrde for samfunnet, for jeg ser hva enkelte mener om oss som sliter. Oss som ikke har noen synlig funksjons hemming. Det gjør at jeg selv føler meg enda mindre verdt, og om tankene mine om å avslutte alt er det riktige å gjøre. Da slipper vertfall du å betale skatt for å opprettholde min livsstandard.

    Men ta det med ro, jeg vet bedre…

  14. Lene

    Dette var ikke mye å være stolt av. Når ble det slik at vi som mottar ytelser fra NAV ikke kan algebra? Som gravid og senere mamma har jeg fått utbetalt sykepenger, foreldrepenger, barnetrygd og kontantstøtte i en kort periode. Det vil si at jeg i perioder har levd på ytelsene jeg har mottat fra NAV, og per definisjon kan kalles en naver. Det hindrer meg allikevel ikke fra å ha en høyskoleutdannelse innenfor økonomi.

  15. Nils Christian Flittig

    JAJA,
    God Jul:)

  16. Trygdebeistet

    Hvor mange Mensa-medlemmer trengs for å skifte en lyspære? Svar: (C^2/D^3)*(D^3/C^2) der C<(D+3). Altså en.
    Hvor mange navere trengs det for å bytte en lyspære da?
    Svar: Ingen, de var smarte nok til å la noen andre gjøre jobben.

  17. Milfred Hufler

    Jeg har lest denne teksten to ganger nå men jeg er fortsatt ikke sikker på hva jeg har lest. Skal den være morsom? Kritisk? Seriøs? Er det et forsøk på å lære bort algebra eller bare tull? Jeg vet ikke. Hvis du prøver å være morsom så tror jeg du skal glemme det og finne på noe annet, teksten er rotete, lang og nesten litt uforstålig. Hvis du prøver å lære noen algebra så har jeg et tips; ta et skritt tilbake og se på teksten du har skrevet. Hele teksten som en helhet, ser du hvor stor den er? Den er enorm. Ta bort 80% av størrelsen så nærmer du deg noe, skriv alt du har skrevet her på 20% av plassen du har brukt og det vil bli så mye bedre. Husk; mindre er mer. Og bedre.

  18. Magnus

    Dersom P og I hadde vært skrevet som indekser til henholdsvis 4 og 3, hadde formelen B(4P + 3I) gitt en korrekt fremstilling av det hun forklarer med ord, men det er jo ikke mulig å skrive indekser her. Jeg gjorde det i Word og kopierte over hit, men indeksenen ble endret til bokstaver på linje med tallene. Forøvrig synes jeg artikkelen var god. Humor er en viktig del av pedagogikken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s