Gjør leksa di Seher Aydar

Leder i RU, Seher Aydar, står i spissen for leksestreik (I Aftenposten) i dag. Hun hevder å ha forskningen på sin side og henviser til Marte Rønning i SSB.

’’Lekser gir ikke elever med lavt utdannede foreldre bedre skoleresultater. Lekser hjelper kun elever med høyt utdannede foreldre. Skoleklasser som får lekser har større forskjeller i elevprestasjoner enn leksefrie klasser.’’ Det viser forskning av Marte Rønning i Statistisk sentralbyrå.

Gjør den?

Jeg sjekket. I artikkelen «Ingen sterk sammenheng mellom bruk av lekser og skoleresultater» på SSB sine sider står det:

Ulik lekseeffekt
Det er en utbredt oppfatning at lekser har en positiv effekt på elevers skoleprestasjoner. Rønnings analyse viser imidlertid at den positive sammenhengen mellom lekser og skoleprestasjoner ikke gjelder alle elever. Elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn som får mye lekser, presterer dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser. Dette gjelder 7 prosent av elevene i studien.

Datamaterialet for undersøkelsen gjør det ikke mulig å belyse årsaken til disse sammenhengene. En mulig forklaring på en negativ sammenheng mellom lekser og prestasjoner for noen grupper kan være at oppgaver som burde ha vært undervist og forklart i klasseromsundervisning i skoletiden, i stedet blir gitt som hjemmelekser. I noen grad kan derfor hjemmelekser komme istedenfor, og ikke i tillegg til, læring på skolen. En negativ korrelasjon betyr dermed ikke at lekser i seg selv virker negativt. Andre mulige årsaker kan være dårlig læringsmiljø i hjemmet eller lav motivasjon.

Så, Seher Aydar. Gå hjem og gjør leksene dine. Les litt om forskning og statistikk, og kom tilbake med bedre referanser neste gang du vil «forbedre» skolen. Og vær litt mer presis i det du påstår. Så kan vi diskutere skoleresultater. Det du presterte her står ikke akkurat til toppkarakter i statistikk eller forskningslære, men så har vel ikke RU uttrykt noen omfattende interesse for karakterer i skolen heller da. Men du får klapp på skulderen for innsatsen, og en gullstjerne til å friske opp evalueringsmappa di.

Advertisements

19 kommentarer

Filed under Uncategorized

19 responses to “Gjør leksa di Seher Aydar

  1. Rune

    Selv statistikere har ofte opplevd rødmende øyeblikk der deres teknikker for å hente ut sitt utvalg gir åpenbare mangler i konklusjonene, – dvs de gir ikke grunnlag for konklusjoner. Men en ting som alle som gjør lekser vil lære seg, er verdien av å planlegge sin tid, prioritere ned tilfeldig tidsfordriv, gjøre en innsats, takle en motbakke og bruke hodet. Uavhengig av hvor smart man er fra før, er dette nyttlig læring å ta med seg.

  2. Jo

    Sikker på at du har gjort hjemmeleksa di? Titta på rapporten, den sier at lekser matematikk for 4. klassinger gir bedre resultater, men bare så vidt det er signifikant. I matte for 8. klasser kan hun ikke konkludere, og at lekser i «vitenskap» for 4. klassinger ikke gir signifikante forbedringer. Lekser i matte og vitenskap gir dårligere resultater for de som har lavest utdanna foreldre (ca 7%) Har du lest rapporten, eller bare ingressen?

    • spørsmålet er om de som ønsker å fjerne lekser fra skolen har lest den, og annen relevant litteratur. For eksempel forskning om hvordan mennesker lærer. jeg har lest nok om det til å kunne si
      1) Øvelse gjør mester, repetisjon er nødvendig
      2) Repetisjonen kan skje hjemme, på skolen, eller et annet sted.
      3) Veiledning før øvelse er strengt nødvendig
      4) Ros, egenmonitorering og relevant vurdering av elevens fremgang er vesentlig for motivasjon og jevn progresjon

      Forøvrig er det mye av lekser som gis som er aldeles meningsløst. Denne uka skal 12åringen min lage en tabell over den søpla vi produserer i familien. Selv ikke etter spørsmål til lærer vet vi hvordan tabellen er forventet laget. Vekt, volum, antall, kvalitet …ikke interessant. Og faget dette skal skje i er religion, livvsyn og etikk. Så noen gange er leksene komplett idiotiske. Men derifra til å si at skolen som prinsipp ikke skal gi elevene øvingsoppgaver som kan gjøres på et tidspunkt der lærer ikke er tilstede. Den er for drøy.

  3. Jo

    Nei, vent litt. Du kritiserer Aydar for å ikke ha lest rapporten, som du selv ikke har lest. Aydar har rett i at rapporten viser svært små effekter av lekser, men klare negative konsekvenser for 7% av elevene. For å parafrasere en smart dame «Gå hjem og gjør leksene dine. Les litt om forskning og statistikk, og kom tilbake med bedre referanser neste gang du vil “forbedre” skolen. Og vær litt mer presis i det du påstår. Så kan vi diskutere skoleresultater. Det du presterte her står ikke akkurat til toppkarakter i statistikk eller forskningslære. » Siden du går såpass hardt ut mot Aydar bør vel nå presentere noe forskning som faktisk dokumenterer at lekser fungerer.

    Du ramser opp 4 punkter, det er ingenting som sier at samtlige av de fire ikke kan gjøres på skolen. Rød Ungdom har ikke sagt at de er imot selvstendig arbeid på skolen, de er imot hjemmelekser fordi det er sløsing med elevenes tid og har negative konsekvenser for mange.

    Virker som om du skyter fra hofta fordi du ikke liker Aydar og Rød Ungdom, men går i nøyaktig samme felle som du beskylder henne for. Rød Ungdom starter ihvertfall debatt om problemer i skolen, og de prøver å basere sine argumenter på forskning. Hvis du ser på svarene fra ditt ungdomsparti Unge Høyre, ser du at de viser til noe forskning. Vi trenger en smartere skoledebatt, og da må vi som voksenpersoner bidra, ikke være en del av problemet.

    Anbefaler at du leser denne
    http://indregard.no/2011/09/28/gjor-leksene-deres-politikere

    • Auda. Jeg har lest rapporten. Selvsagt. Den gir ingen grunn til å endre skolenes mulighet til å gi lekser, selv om noen elever, uten at årsaken er fastslått, sliter. De omtalte 7 %.
      Lover å samle en omfattende lenkesamling som begrunner mine punkter. Det blir nok en blogg eller to etterhvert.

      • Når en viss praksis (lekser) tydelig skader de svakeste, så er det en dårlig unnskyldning å si at vi ikke vet grunnen, og spekulere i at om ting bare hadde blitt undervist riktig på skolen så ville alt vært bra. En forskningsartikkel som ikke tar for seg årsaker må selvsagt ta det forbeholdet – med andre ord, at det er mulig at ulikhetene ikke skyldes det åpenbare, nemlig vanskelige forhold for lekselesing i hjemmet.

        Men det bør en ikke basere politikk på. Politikk på slikt bør være evidensbasert. hvis det viser seg at behandling 1 (lekser) skader de svakeste mens behandling 2 (ikke lekser) ellers er like god, så velger man behandling 2.

        Kanskje ekspertene kan finne ut mer om hvorfor behandling 1 ikke virker, og en dag konstruere en variant av den som gjør nytte (lekser som barn i vanskelige hjem takler bra?), men det er ikke politikeres jobb å spekulere i dette. Hvis forskningen viser at lekser fungerer dårligere enn leksefri i den norske skolen slik det praktiseres i dag, så bør vi ikke ha lekser.

        At lekser i barneskolen har begrenset til negativ effekt er forøvrig ikke noen ny, radikal konklusjon, selv om det har fått oppmerksomhet nylig med den franske presidentens foreslåtte skolereform. Det finnes mye forskning på dette området.

        Om du hadde sagt at denne ene studien var utilstrekkelig som argument for å avskaffe alle lekser, så kunne jeg vært tilbøyelig til å være enig. Det ideelle ville vært en systematisk sammenfatning av leksestudier fra for eksempel The Campbell Collaboration (folk flest vet ikke om denne fantastiske organisasjonen, at den har tilholdssted i Oslo, eller at Norge faktisk er langt fremme innen systematisk forskning på sosiale intervensjoner).

        Men du sier ikke det, du ønsker bare å avfeie konklusjonen tvert. Det holder ikke.

  4. Jo

    beklager – at Unge Høyre IKKE viser til noe forskning.

  5. Får inntrykk av at spørsmålet om lekser er et ideologisk prinsipp. Finnes det noen rasjonell begrunnelse til å gjøre noe kampsak ut av det?

    • nei. egentlig burde ikke skolepolitikk være politikk engang, så mye solid dokumentasjon som det finnes på hva som virker. Hvis det er skoler som virker vi vil ha.

  6. Frustrert prestasjonstrener

    Hvis noen kommer på en bedre måte å sørge for at kunnskap sitter og at prestasjoner forbedres, enn å øve og terpe, praktisere og repetere, så hører jeg gjerne fra dem. Hvorfor er det så mange som ser ut til å mene at det bare er innen sport at «øvelse gjør mester»?

  7. Det er vel så enkelt her i verden at jo mer man arbeider jo bedre resultater. . .? Vel og merke dersom man får nødvendig hjelp og veiledning underveis. Lekser eller ikke, jo mer elevene gjør, jo bedre for de faglige resultatene. Jeg er selv lærer og blir temmelig oppgitt over logikken at en ordning som passer dårlig for 7% av elevene, skal styre hvordan vi bygger undervisning for de andre 93%. .

    Det viktigste elevene etter min mening lærer i skolen er å jobbe og at innsats teller og gir reslutater.

    Mine tanker om omvendt undervisning som et alternativ: http://sparringmamma.blogspot.no/2012/10/omvendt-undervisning-og-leksedebatten.html

    • Ja, hvis lekser tas bort og undervisningen er 100% som før, så skal det godt gjøres at resultatene blir bedre (det måtte være hvis barna fikk mer søvn eller noe).

      Men om du vil ofre disse 7% til fordel for de andre 93%, bør du ikke i det minste ha en klar fordel å vise til?

      Alternativet til lekser er selvfølgelig at det tilsvarende stoffet (inkludert trening på ferdigheter) gjøres på skolen. I praksis bruker nok barneskolelærere allerede en god del til på å gjennomgå ting som med perfekt lekselesing hadde vært unødvendig å gjenta.

      Sosiale ulikheter koster forsåvidt også for oss som er på riktig side av de 7% (eller hvor det nå enn er på skalaen) – det har vært godt dokumentert i mange år, senest oppsumert kraftfullt av Wilkinson og Pickett i boken «Ulikhetens pris». Selv om gevinsten fra barneskolelekser var klar og tydelig, kan det godt tenkes at også vi på sikt tjener på å få med oss de svakest stilte på laget.

      • Jeg «ofrer» ikke de 7% svakeste elevene, nei. Jeg er absolutt for at samtlige elever skal ha mer igjen for all tiden de tilbringer både på skolen og hjemme med leksearbeid. Å avskaffe lekser er bare ett av de uendelige sidespor i skoledebatten. . Det store og grunnleggende problemet i skolen er at alt for få elever i dagens skole får undervisning tilpasset sitt nivå og sin læringsstrategi. Både de svakeste og de sterkeste får alt for få utfordringer og for få mestringsopplevelser for å gidde å prøve å henge med og ikke miste gnisten fullstendig.

        Som alternativ løsning har flere skoler i USA hatt stort utbytte av løsningen som jeg beskriver under lenken: «Omvendt undervisning». Vel verdt å debattere, spør du meg!

  8. Hm. Sett bort fra hvem som mest presist gjengir resultatene fra den omdiskuterte rapporten til Marte Rønning: Hjelper det vår felles samtale om hvordan vi skal organisere skolen, best mulig for flest mulig, med en så utilslørt foraktfullt arrogant nedskyting av et initiativ fra et opplagt skoleengasjert ungdomsparti?

    «Gå hjem», «gjør leksene dine», «les litt» «kom tilbake», «vær litt mer»? Det var da måte på kommandoer du skulle gi Seher?

    «Det du presterte her står ikke akkurat til toppkarakter i statistikk eller forskningslære, men så har vel ikke RU uttrykt noen omfattende interesse for karakterer i skolen heller da.» Dette er da helt usaklig? Mener du at Rød ungdom sitt etter din mening feilaktige standpunkt i en helt annen sak diskvalifiserer Seher fra å mene noe om denne saken?

    «Men du får klapp på skulderen for innsatsen, og en gullstjerne til å friske opp evalueringsmappa di.» Klapp på skulderen? Jøye meg.

    Men det er vel kanskje slik at en rikelig porsjon med arroganse følger med i velkomstpakken til medlemsskapet i Mensa Norge? (Som altså var et kanskje litt ubehjelpelig forsøk på et motsvarende nivå av usaklig arrogant retorikk.)

  9. Rønning har to publiserte rapporter om lekser, en basert på et naturlig eksperiment i Nederland, og en basert på norske data. Det er mulig det er det som forvirrer deg. Aydars gjengivelse av funnene til Rønning er kanskje ørlite upresis, men resultatene – særlig fra Nederland – antyder ganske nøyaktig det Aydar mener. Å hevde at Aydar ikke forstår eller lykkes med dette er etter mitt syn skivebom. Dette må da være det nærmeste noen ungdomspolitiker har vært i å anvende skikkelig forskning på nøyaktig dette spørsmålet.

    Det er god empiri for og en rimelig årsakssammenheng som kan forklare at elever med skolesvak hjemmebakgrunn, ceteris paribus, ikke har god nytte av en skolestruktur der læringen delvis gjøres i hjemmet. At det øvrige politiske establishment nekter å forholde seg til dette faktum gjør det ikke mindre plausibelt. Nedlatenhet og argument from authority er usaklig, og i denne saken, usedvanlig ufortjent når det rettes mot de eneste som er villige til å la tradisjoner være tradisjoner, og heller følge fakta dit de leder.

  10. Jeg har ikke lest rapporten, men tenker at for barn med foreldre uten utdannelse, men ellers oppegående, gjør lekser at de har en sjangse. Det bør skilles i slik forskning mellom foreldre som ikke har utdannelse fordi de har ADHD eller andre problemer, og foreldre som ikke har utdannelse fordi de kommer fra et krigsherjet land. Det er veldig ulikt.
    Som middelklassemor med høy utdannelse (dog trygdet) har jeg sørget for at mitt barn leser tegneserier om Valhall, går på teknisk museum og lærer de viktigste navnene på dyra i fjæra osv. Hun har med andre ord et stort forsprang, også på de barna som kanskje er smartere enn henne, men har mødre som aldri har sett blåbær før, bare somaliske lyngplanter. Å gi opplæring til foreldre hvordan man skal stimulere barn tror jeg vil gi aller best resultater.

    Jeg tror vi trenger puggelekser, men vi trenger kanskje også noen tenke-og-undre-lekser?
    http://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/10/19/lekser/ – Tror dere Betelgeuse allerede har eksplodert?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s