Skolebøker med stygge feil.

Norske skolebøker har ingen sentral godkjenningsinstans lenger. Etter at godkjenningsordningen av lærebøker ble fjernet i 2000, kan i prinsippet hvilken som helst person utvikle fagbøker og få de trykt i eget forlag. Konsekvensen er at skolebøker fulle av feil brukes hver dag. Skolebøker trenger kvalitetssikring i en eller annen form. Her er et skrekkeksempel fra norsk 7.klasse, den boka min datter bruker.

Er du norsk har du gjerne hørt om Snorres kongesagaer, vikingene, Odin og Tor, og et og annet om norrøn mytologi. Et av de sentrale diktene er Håvamål fra den eldre Edda. Håvamål betyr den høyes tale, og er visdomsord om livet lagt i Odins munn. Jeg har også lært dette en gang og endte i en liten disputt med datter da hun refererte til strofene av Håvamål. Det var da ikke sånn de var? Ikke at jeg husker mer enn noen linjer, men det var nå tilfeldigvis akkurat de mest berømte linjene som var i lekse hos henne denne uka. Temaet er lyrikk, og tidsepoken vikingetiden.

Når en syvendeklassing skal lære noe om lyrikk kan vi vel forvente at de får presentert en korrekt utgave av de stykkene lyrikk de skal lære? Norskboka i dette tilfellet fremstiller Håvamål omtrent som om jeg skulle skrevet om et av de ti bud fra «du skal ikke stjele» til «du skal ikke stjele mer enn Sareptas krukke kan romme, eventuelt det du klarer å bære».

Under her er bilde av den versjonen som står i skoleboka.

«Hva?», sier jeg «sjel? Hvor kom det fra?». Jeg måtte sjekke.

Jeg fant raskt ut at norskbokas versjon er løselig fortolket basert på strofene 43,44, 76 og 77.

De to første om vennskap er i grunnen kurante omskrivinger, mens den siste strofen er en sammenskriving  av dette (ikke original, men en sabla god nynorsk oversettelse):

76.
Døyr fe;
døyr frendar;
døyr sjølv det same.
Men ordet um deg
aldri døyr
vinn du eit gjetord gjævt.

77.
Døyr fe;
døyr frendar;
døyr sjølv det same.
Eg veit eitt
som aldri døyr,
dom um daudan kvar.

På mystisk vis har norskbokforfatteren fått inn begrepet SJEL her., ut av ordet «sjøl». Opprinnelsen er ordet sjálfr som refererer til selvet, altså en selv og ens selv, men altså ikke sjel i den moderne forstand.

Og selv om sjelen er en del av norrøn mytologi, er oppfatningen der helt annerledes enn i for eksempel kristendommen og andre monoteistiske religioner.

Samskrivingen av de to strofene ødelegger også skillet mellom det gode og det dårlige ettermælet, men jeg antar det blir for tungt for en 12åring?

Det er en skam at norske norskbokforfattere gjør slike idiotiske faglige tabber i forsøket på å gi elevene innsikt i vår norske litteraturhistorie og røtter. Det er nærmest en snik-kristnifisering av den norrøne historien. Alternativt tullepedagogikk. Håvamål er ikke en religiøs tekst, det er livsvisdom, leveregler lagt til Odins tunge. Bare ved å få det presentert slik det var kan vi bli kjent med vår ekte norrøne historie. Så får vi heller presentere den norrøne og den norske teksten side om side. Heller det enn denne grøten.

Bokstavrim ble borte

Det står forresten i teksten ved siden av Håvamål «Vi finner ofte virkemidlet bokstavrim i disse gamle diktene. Det ble brukt for at folk lettere skulle huske diktene». Hvis det er bokstavrim de skal lære så må boka vise frem bokstavrimene! «gjetord gjævt» fra originalen er et bokstavrim. «ærefullt ettermæle» fra skolebokversjonen er ikke det.

Kanskje en godkjenning av skolebøker ikke er en dum ide?

Her er bilde av læreboka med halvtygget Håvamål, og en lenke til omtale av forfatterne.

Advertisements

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

4 responses to “Skolebøker med stygge feil.

  1. Rune

    Huff og huff. Til og med to norsklærere sammen har altså klart dette. Håper ikke de underviser i matte eller fysikk også. Orker nesten ikke tanken på hva ungene da skulle få med seg om tyngdekraft eller pi.

  2. Den norskfaglege kvaliteten er det forfattar og forlag som må stå for. Slik var det også då me hadde ei statleg godkjenningsordning. Den gamle ordninga såg til at det var tatt omsyn til likestilling, miljø, rettskriving, krenking av grupper, (religiøst eller anna) o.l.

  3. Epost fra forlaget:

    Hei!

    Jeg har mottatt henvendelsen din angående oversettelsen av Håvamål i Ord for alt 7. Jeg har ikke selv vært med på å utarbeide dette verket, men jeg ser at utdraget er hentet fra Eddadikt, Cappelen 1975. Jeg er helt enig med deg i at norskverket burde hatt en oversettelse som var mer i tråd med originalteksten, og at ordet sjel ikke hører hjemme i Håvamål. Vi ønsker selvsagt at læreverkene våre skal være så gode som mulig, og jeg kan forsikre deg om at de blir kvalitetssikret av forlaget og våre konsulenter. Det er mange fagpersoner involvert i arbeidet med et slikt verk, men det er vanskelig å unngå alle feil. Derfor er det fint å bli gjort oppmerksom på denne, slik at den kan rettes opp.


    Med vennlig hilsen
    Sigrid Briseid
    Cappelen Damm AS

  4. Jannicke

    «Bokstavrim er som regel oppbygd rundt at trykksterke ord begynner med samme konsonant, eller med forskjellig vokal» Klippet fra Wikipedia.

    «ærefullt ettermæle» er derfor også et bokstavrim. Men jeg er enig med deg om alt det andre du kritiserer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s