Norsk skole har ikke realfag

Svært få elever har sett gjennom et mikroskop i skoletiden, før de begynner på ungdomsskolen. Eller vært i et ekte laboratorium i skolesammenheng. Rapport etter rapport konkluderer med at noe er galt i norsk skole. Særlig på realfagsiden. Det som er galt er at det ikke er noe særlig realfag der. I skolen altså.  

Skolen trenger to ting. Fra første klasse. Det første er realfag på den måten realfag skal gjøres. I praksis, med eksperimenter. Det andre er å lære barna å bruke den vitenskapelige metoden. Og dette henger sammen. Men først:

Rapport etter rapport antyder hvilke tiltak som bør settes inn, lærere etterutdannes eller elever fores med frukt. Nå sist tre nye mattetimer fra Arbeiderpartiet. Men tallenes tale er slemme. Ikke bare gjør vi det gjennomsnittlig nokså dårlig i matematikk. Vi har også  en stadig synkende andel elever som gjør det veldig bra. Altså, snittet på elevene er kanskje ikke så helt ille, men toppen er i ferd med å forvitre. Aller dårligst er vi på analytisk forståelse. I stortingsmeldingen leser jeg

Norge skiller seg ut ved at elevene er svake i kompetansen «bruke naturvi­tenskapelig evidens»

Og det henger sammen med at den vitenskapelige tenkemåten ikke finnes i barneskolen.

Alle «fag» er like

Slik kunne det vært i naturfagtimene i norsk skole

Problemet vises i klasserommet. For hva gjør elevene sånn rent faktisk der? Læreren forteller dem noe i lyttekroken. Et sted der barn sitter som sild i tønne, og hovedutfordringen deres er å sitte stille. Elevene får oppgaver som de skal løse selv eller i grupper. De tegner. Fargelegger gjerne tall, eller figurer. Sakte men sikkert skal de lære å lese. Det varierer med innhold i timene. Varierer hvem som leser og formidler. Norsk, samfunnsfag, RLE, naturfag. Men det er det samme uansett. Det er en bok med tekst. Det leses og letes informasjon som så reproduseres i tekst eller tegning. Og etterhvert i en Powerpointpresentasjon, fordi vi er så gode på IKT.

På barnetrinnet skal elevene få totalt 328 timer naturfag. Til sammenligning er det 427 timer med religion, livssyn og etikk (RLE). Fagene undervises i praksis likt. Tekst, samtale og oppgavebesvarelse.

Sensasjonelt at noen bryr seg om realfag

Slik kunne det vært i naturfagtimene i norsk skole

Jeg er forundret over at det går barn ut fra skolen med interesse for realfag. De få som gløder har neppe fått inspirasjonen på skolen. Aktive foreldre står bak. Samtidig ser vi stadig flere mennesker som vokser opp uten å lære noen variant av den vitenskapelige metode.

Så ender vi med at staten må ta ansvar og regulere alt ifra kosthold til fritidsaktiviter fordi folk ikke skjønner at det de gjør er dumt. Er det lurt med solarium for barn, brus hver dag, røyking, sjokopålegg i matpakken? Vi er i ferd med å bli en nasjon av dumminger som ikke vet vårt eget beste. Og alt kan ledes tilbake til det faktum at vi aldri får lære hvordan vi stiller spørsmål ved påstandene i reklamen og all den informasjonen vi møter til enhver tid. Den vitenskapelige metoden har aldri vært viktigere.

Femåringer skjønner metoden

Slik kunne det vært i naturfagtimene i norsk skole

Jeg er sikker på at mange synes det høres skrekkelig vanskelig ut, men det er det ikke. Den vitenskapelige metoden er helt intuitiv. Som jeg fikk erfare da min femårige datter lanserte et fullt ut akseptabelt forskningsprosjekt som lød omtrent slik: «Hvis jeg ikke får noe godteri før jul er jeg sikker på at jeg dør». Der er det en påstand, en hypotese, og informasjon nok til å finne ut hvordan man kan teste påstanden. Hun hadde det klart. «Mamma. Bare la være å gi meg godteri frem til jul så skal du se at jeg dør». Jeg er villig til å ta sjansen på å teste akkurat det. Så enkel er nemlig den vitenskapelige metoden. Påstand må testes. Metoden er selvsagt mer omfattende, men essensen er sånn. Men metoden er ikke pensum i barneskolen.

Her er essensen i læreplanen:

Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy.

Slik kunne det vært i naturfagtimene i norsk skole

I praksis utelater dette å forstå realfagene. Lett oversatt kan læreplanen leses slik: «lese og vise seg i stand til å gjenfortelle». Er det noe vi har nok av rundt oss er det tilgang på kunnskap. «Copy-paste»-svar er jo helt meningsløst.  Det nærmeste vi kommer kritisk tenkning er temaet kildekritikk i norskpensumet i syvende klasse.

Det finnes skoler som har gjort det allerede. Tolket læreplanene på sin egen måte. Jeg mener det er på tide å gjøre et sentralt grep. Fjerne bokundervisningen i naturfag. Øke timetallet. Sette av en hel dag hver uke, hele barneskolen. Og bruke tiden på eksperimenter. Den vitenskapelige metode.

Eksperimenter er realfagenes uttrykksform.

Slik kunne det vært i naturfagtimene i norsk skole

De tar utgangspunkt i undringen. Et spørsmål. Og så tester man for å finne svar. Et enkelt eksperiment allerede første dag på skolen kan være omtrent slik: Lærer spør klassen. «Hva tror dere er favorittfargen i klassen». Elevene har sikkert mange svar. Læreren kan spørre klassen om de kan foreslå måter å finne svaret på. Så kan de for eksempel velge metoden der de tar hver sin lapp og farger den med sin egen favorittfarge. Deretter limer de opp like farger oppå hverandre i søyler på et ark på veggen. Da lærer de både å stille spørsmål, jobbe frem en metode for å finne svar, og så vise resutatet på en måte som er lett å forstå. Bytt ut favorittfarge med «farge på tannbørste», «favorittdyr», eller noe helt annet. Poenget er at barna lærer seg å stille spørsmål, forme en hypotese eller påstand, og deretter kritisk finne ut hva som faktisk stemmer. De får også noe praktisk å bruke matematikk på, hvis da regneartene inkluderes i eksperimentene.

Det er dessverre slik vi skal skape interessen for realfagene i Norge. I all hovedsak.

Med slike evner vil elevene klare seg godt i møte med verden, fordommer, og reklame. De går ut av skolen bevæpnet med kritisk sans. De kan teste hvilket lån som er mest gunstig. De kan bidra til å bygge landet videre. Og så slipper de stakkars politikerne å bestille enda flere rapporter med mulige dyre og administrativt omfattende tiltak for å øke interessen for realfag.

Realfagene, vitenskapen, er så gøy at alt vi trenger å gjøre er å la barna få tilgang på den. Nå.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements

35 kommentarer

Filed under Uncategorized

35 responses to “Norsk skole har ikke realfag

  1. Magne D. Antonsen (VG)

    Bra blogg, Hege!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [æ] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

  2. Om skolen hadde hatt mer naturfag og mer forsøk – likte ideen på en hel da – ville jeg blitt overlykkelig og likt skolen mye bedre. men det er litt sent nå da… på vgs gjør vi vertfall forsøk nesten hver uke, om mulig kun en uke – men bedre enn fem ganger i halvåret. Så for fremtiden håper jeg inderlig det gjøres noe med slik skolen er idag. for nå er den gørr kjedelig og lite motiverendes! (og så glemmer man det man lærte når du har starta på ett nytt kappittel)

  3. Gro

    Hei
    Du får da deg en tur til meg på besøk. Jeg er heltids-naturfaglærer på barneskolen. Jeg har eget naturfagrom og underviser alle elevene i 4.-7.klasse. Her gjør vi forsøk både ute og inne. Vi forsker og leser. Mikroskop har vi også. Akkurat nå er vi inne i dinosaurenes verden i 4.kl. 6.kl og 7.kl forsker på sporer, muggsopp og div. jordtyper. Alle i 5.klasse blir nå kjent med den rødlistede Store salamanderen som bor rett bortenfor skolen.
    Velkommen til Vevelstadåsen skole, 1405 Langhus. Vi tar realfag på alvor.
    Med vennlig hilsen Gro

    • Gratulerer til alle dine elever! Så heldige de er som har deg! Men du er sikkert også klar over at du tilhører unntakene. Så flott det hadde vært om det dine elever opplever er noe alle norske elever kunne hatt som sin hverdag. Det er det jeg ønsker meg. Stå på!

      • observasjon

        Problemet er at dagens unge lærere kun er interessert i sosiale medier, vin, shopping, ferie og fest.. INGEN av dem ønsker å yte det ekstra det krever å lage kreative eksperimenter som inspirerer unger. Lærere som ikke evner å være kreative må sparkes, og lønnen må økes til de som leverer!

        • Øyvind Kristiansen

          Her var det mange underlige men likevel bastante påstander. Hvordan har du kommet fram til disse «observasjonene».

    • kris

      Skulle ønske jeg hadde hatt deg som lærer…

  4. Hvert år deltar 2000 barneskoleelever i Forskningsrådets konkurranse «Årets Nysgjerrigper», hvor de skal forske på noe de lurer på etter vitenskapelig metode. Vi håper flere lærere oppdager og bruker Nysgjerrigpermetoden, som ikke bare oppfyller målene i Forskerspiren, men som også gir gevinst på mange flere områder: trening i alle de grunnleggende ferdigheter, mulighet for tilpasset opplæring i klasserommet, miljøbyggende og motivasjon for læring.

    • Nysgjerrigper er supert! Enig i at det hadde vært fint om flere hadde deltatt i konkrransen. Eller enda bedre, brukt nysgjerrigpermetoden hele tiden. For det er jo bare et annet navn på den vitenskapelige metoden. Jobb med mer PR for konkurransen.

  5. Realfagselev

    Jeg kan ikke si meg enig i det du skriver. Det er viktig å ha mye samfunns- og sosialfag som RLE i barneskolealder, da dette gir viktig grunnlag for refleksjon og riktige veivalg senere i ungdomstiden. Selv har jeg valgt fordypning i kjemi og matte, og kan ikke se at det er på barneskolen grunnlaget for denne interessen kom inn. Et godt grunnlag for å velge realfag videre i utdanningsløpet (videregående og universitet) ligger på ungdomskoletrinnet. Her læres det mye viktig, og god kompetanse og interesse her har mye å si for hvilken retning man velger i 1. og 2. trinn på VGS. Ressursene bør legges til ungdomsskoletrinnet, ikke til barneskoletrinnet. Teorien må uansett ligge i bunn for praksis, og det er dette lærerplanen går inn for, hvis ikke er det hensiktsløst å ha praktisk undervisning i skolen. Altså teori i barneskolen og praksis og interesse i ungdomsskolen. Det er i ungdomsskolen rekkruteringen skal skje til videre utdanningsvalg.

    En ting til: jeg kan ikke si meg enig i at sjiktet på spesielt flinke elever smultder bort innenfor realfag. Ta deg en tur i for eksempel en R-matte-time på videregående skole, og du vil finne SVÆRT ambisiøse og arbeidssomme elever. Presset på å gjøre det bra er et press vi realistelever kjenner hver dag.

    • Håvard

      Så du mener at det må bli mer teori i barneskolen. Da jeg gikk VG1 i fjor, var det mange som ikke klarte 5 min teori i naturfag, hvordan mener du da at en 12-åring skal klare det? Når du er så ung, er du ikke moden nok verken til å sitte på rompa å følge med i tunge teoritimer, eller til å skjønne bæret av teorien. Hvis barneskoleelevene kan se ting mer i praksis, så tror jeg de vil lære mer.

      Når det gjelder matteundervisning, så mener jeg at man burde dele klassene sisteåret på u-trinnet i en t- og en p-klasse (noe av det samme som på vg1). I dag er det et alt for stort sprang fra 10. til t-matte, hvis de beste matteelevene hadde fått mer avansert matte i 10., ville de enklere klare den overgangen, og de ville få et bedre grunnlag til de skal gå videre på R-matte, fysikk og andre realfag.

      • elev

        De som ikke klarer 5 minutter teori med naturfag, kan ikke fortsette med realfag. Realfag er først og fremst teori og regning, selvfølgelig masse forsøk også, men uten teori hjelper morsomme forsøk lite. Vi kan ikke legge tilrette for at alle elever skal gå ut fra skolen med realfag, noen har hverken motivasjon eller evner til dette.

        Når det gjelder tilrettelegging på barneskolen, synes jeg ikke man skal legge for mye i det. Det er ikke på barneskolen man bestemmer seg for hvilke fag man ønsker å studere videre. Etter barneskolen kommer det hele 3 år med ungdomsskole som man kan bestemme seg på. Jeg kan si med sikkerhet at mine ønsker og planer for framtiden forandret seg mange ganger i løpet av ungdomsskolen!

        • Enig i at ikke alle skal velge realfag, men metoden er et verktøy alle trenger. Samtidig er det sånn at ingen som blir veldig gode i noe har begynt som 13åringer. Motivasjon og grunnlag legges før barn når ungdomsskolealder.

    • Kåre

      Dessverre tar du grundig feil. det legger ikke grunnlag for refleksjon senere, snarere er det slik at elevene raskt blir trent opp i å gi det rette svaret, den riktige reaksjonen som læreren vil ha. Pavlovs hunder om igjen. Hadde det vært slik at de ble mer sosialt kompetente, mer empatiske, ville mobbefrekvensen blitt mindre. det er den ikke blitt, tvert om – noe de fleste realfagsnerder antagelig har fått kjenne på kroppen, akkurat som mine barn

  6. Ljo Engann

    Hahahaha, spot on! 😀 Bra artikkel. 🙂

  7. Knut F Garshol

    Jeg er ikke lærer eller pedagog og vil ikke ytre meg om når man bør lære hva, men at matte og andre realfag må styrkes i norsk skole er det vel ingen tvil om. Norske elever taper så det griner i sammenligning med f.eks. asiatiske land og i lengden er dette å sage av den greina vi sitter på. Så nettopp (i VG) en sjekk av hva lærerne kan selv. At ikke ALLE klarer et meget enkelt prosent-regnestykke er direkte sjokkerende (X antall er jenter, Y antall er gutter. Hvor mange prosent av gruppen er jenter?).

  8. Vaidas

    Hei,
    Jeg er en arbeidsinnvandrer fra Østeuropa. Jeg har en datter som går i 2. klasse i barneskole. Selvfølgelig, er det for tidlig for mye matematikk og vanskelige regneoppgaver. Imidlertid er vi glad at det er stor fokus på sosialisering, innkludering og godt skolemiljø i Norske skoler. Barn lærer å være individer i sosialt miljø.
    Når det gjelder fremtiden. Det er helt sant, at barnas ferdigheter i realfag i skoler der jeg kommer fra er kanskje 2-3 ganger sterkere på ungdomsskole nivå enn det er i Norge. Fag som fysikk og kjemi finnes ikke i det hele tatt på Norske ungdommskoler. Begynner en litauisk elev på norsk skole i f. eks. 7. klasse, så har han mer enn nokk ferdigheter i alle realfag til 10 i Norge. Uten å måtte lære noe nytt. Helt sant. Jeg er litt bekymret at våres barn ikke kan velge å være f. eks. ingeniør i 10. klasse selv om hun får lyst. Fordi det blir for sent og for vanskelig å opparbeide de nødvendige regneferdigheter som kreves på teknisk universitet. Det blir så stor utfordring at hun har ikke reel sjans og lyst å velge yrke som krever sterke ferdigheter i matte og fysikk.

  9. Det hjelper ikke at Arbeiderpartiet «innvilger» 3 ekstra mattetimer hvis de ikke er villige til å utdanne og ikke minst annsette kvalifiserte lærere!
    70% av norske lærere underviser i fag de ikke har kompetanse i (årsstudium, fagfordypning) i tillegg til sine primærfag og da er det fort enklere å slå opp i en bok når man ikke har faget som sitt eget interesse/fagfelt…
    Jeg går Lektor med Master utdanning og ønsket i utgangspunktet å studere naturfag i tillegg til mitt språkfag, men er oppmuntret til å ikke ta et ekstra fag pga at jeg har en annen utdanning fra før. Tre undervisningsfag betyr lektor med opprykk, som høres fint ut, men ingen skoler får da råd til å ansette meg… Så ved å ønske meg undervisnings-kompetanse i flere fag og derved tilby fleksibilitet så skyter jeg meg selv i foten ved å ikke få jobb…
    OG jeg får ikke undervist mine framtidige elever på tvers av fagene slik jeg drømmer om.

  10. Sparringmamma

    Flott innlegg!!

    Jeg er realist i ungdomsskolen og min påstand er at de fleste faglærere (om ikke alle) har en stor drøm om å bruke tiden sin i klasserommet med elevene nøyaktig som du beskriver. Det er ingen tvil om at løsningen på de fleste (alle) utfordringer i skolen er å tilby elevene meningsfulle, motiverende, oppbyggende og lærerike dager som stiller krav, som gir elevene mestringsopplevelser, som gir trivsel og dermed et starten på en god sirkel i skolen (og ikke det motsatte…)

    Problemet er at lærere knapt har tid til å planlegge variert undervisning som du beskriver, ei heller ressurser i form av læremidler, eller organisatoriske muligheter som gjør det mulig å få til de individuelle tilpasningene elevene trenger i form av grupper etter egnet læringsstrategi eller tilstrekkelig antall voksne til å veilede og hjelpe.

    Alt er ribbet til skinnet, og det beste som tilbys er nye krav til læreren.. .ofte i form av retningslinjer og dokumentasjonskrav å forholde seg til som igjen tar fra lærerens alt forvdyrebare tid med elevene…

    Men bra innlegg med riktig og viktig fokus som minner meg på hvorfor jeg ble lærer i utgangspunktet… Takk! 🙂

  11. Dersom det virkelig stammer at det er 328 timer naturfag og 427 timer RLE i løpet av barnetrinnet, og faktisk bruker rundt 100 timer mer på undervisning i overtro enn i vitenskap, da er tiden faktisk kommet for å hente frem de store ordene: Dette er intet mindre enn skrekkinngytende.

    Nå vil jeg imidlertid få skyte inn at dersom å regne faktsk er en av den nevnte forutsetninger i Kunnskapsløftet kan man ikke med rimelighet sammenfatte dem til å «lese og vise seg i stand til å gjenfortelle». Og at regneferdighetene den norske folkeskolen faktisk produserer er til å få mareritt av forandrer ikke på dette prinsippet.

  12. Siggy_G

    Bra innlegg (så link via Dagbladet) og påfølgende kommentarer. Matte er et viktig verktøy og fysikk/eksperimenter viktig for å forstå og visualisere hvordan naturen virker. For de som fortsetter sin realfag-interesse inn i det vitenskapelige feltet, ligger en ny form for utfordring, arvet fra utdanningssystemet. Herav, et interessant utsagn fra en litt annen type synspunkt, om hvordan etablerte modeller trosser observasjon og eksperimenter (kosmologi / vitenskap):

    «It is now a century since the Norwegian genius Kristian Birkeland [through observation and lab experiments] proved that the phenomenal ‘northern lights’ or aurora borealis is an earthly connection with the electrical Sun. Later, Hannes Alfvén the Swedish Nobel Prize winning physicist, with a background in electrical engineering and experience of the northern lights, drew the solar circuit. It is no coincidence that Scandinavian scientists led the way in showing that we live in an Electric Universe.

    Why have they been ignored? The answer may be found in the inertia of prior beliefs and the failure of our educational institutions. We humans are better storytellers than scientists. We see the universe through the filter of tales we are told in childhood and our education systems reward those who can best repeat them. Dissent is discouraged so that many of the brightest intellects become bored and drop out. The history of science is sanitized to ignore the great controversies of the past, which were generally ‘won’ by a vote instead of reasoned debate. Today NASA does science by press release and investigative journalism is severely inhibited. And narrow experts who never left school do their glossy media ‘show and tell,’ keeping the public in the dark in this ‘dark age’ of science. It is often said, “extraordinary claims require extraordinary proof.” History shows otherwise that entrenched paradigms resist extraordinary disproof.» (Wallace Thornhill)

  13. «Vi fulgte oppskriften for oppgaven og observerte fargeskifte som indikerer omskifting av pH-verdi som oppgaven beskriver ved 340 ml av titrering.»

    Den teksten godkjennes ikke, selv om den svarer til oppgaven.

    Hvorfor ikke? Fordi lærerne vil ha rauaraddel.

  14. Lærer

    Det er et sterkt fokus i skolen på å lære opp elevene i kritisk tenkning. I matematikkfaget brukes både deduktiv og induktiv metode, noe som er med på å stimulere nysgjerrige elever. Innen RLE-faget møter elevene filosofiske spørsmål de får bryne seg på, samtidig som de introduseres for kjente filosofer. Når det gjelder implementeringa av IKT i de forskjellige fagene, så er kildekritikk helt sentralt. Jeg kunne nevnt mange flere eksempler på hvordan skolen forsøker å ivareta sin oppgave med å utvikle kritiske og reflekterte individer.

    Problemet til norsk skole, slik jeg ser det, ligger i byråkratiseringen av lærerrollen. Høyreskolen med sitt fokus på målstyring og dokumentasjonskrav er med på å knekke skolen. Elevene drilles for å score best mulig på prøver. Elevene på barneskolen skal ha skriftlig tilbakemelding hvert år på sine måloppnåelser. Disse tilbakemeldingene skal dokumenteres, og slikt tar tid. Denne tiden må naturligvis tappes fra et sted – det finnes en alternativkostnad.

    Jeg tror svært mange lærere vil veldig mye, og opplever en slags kronisk frustrasjon over manglende mulighet til å gjennomføre alle arbeidsoppgavene sine tilfredstillende. Mangel på tid, kombinert med en stadig økende elevmasse, er svært uheldig. Med elevgrupper på 28 elever, så sier det seg selv at metodefriheten til den enkelte lærer på mellomtrinnet innskrenkes av hva det vil være mulig å holde styr på.

    Gi lærerne bedre arbeidsvilkår. Dersom man ønsker å beholde og rekruttere de beste hodene, så må lærerne få tid til å jobbe med fagene de liker. Vi trenger en sterk offentlig skole med dyktige lærere. Politikerne må tørre å ta grep for å øke lærertettheten, i tillegg til å hive ut unødvendige byråkratiske elementer som eskalerte ved innføringen av Kunnskapsløftet.

    • Kjapt spørsmål: I og med at Arbeiderpartiet har sittet med makten i Norge 71% av tiden etter siste verdenskrig, 67% av tiden de siste 20 årene, og de siste 7 årene i strekk – sågar med flertallsmakt – hvem er det da som har skapt denne «høyreskolen» du snakker om…?

      • Stutum

        Jeg ser at det trengs mer enn realfag for å forstå problemstillinger:)
        I løpet av mine 25 år som interesert i politikk har vi sett en kraftig høyrevridning i hele det politiske bilde. Mye som foreslås av AP i dag turte ikke Høyre å foreslå i min ungdom.

        Et eksempel.
        Fokus på målbare parametre å teste elevene på er en del av det høyresiden har presset igjennom. Dette har så langt ført til mer byråkrati gjennom flere prosesser deriblant kvalitetsikring. Dette fokuset har de hentet fra «utlandet» hvor mange land har gjort det på denne måten i flere tiår allerde, flere uten noen bedre suksess enn Norge.

        Derfor trenger det ikke være så dumt å ha idehistorie og historie på skolen heller.

        Tilslutt vil jeg si at hvis høyresiden NÅ ønsker å snu og bruke mer ressurser på realfag, kritisk tekning og undring med mindre detaljstyring og mindre dokumentasjon er det gledelig.

        • Regner med at du ikke i fullt alvor mener ansvaret for skolepolitikken i Norge ligger hos et parti som bare har hatt makt i 4 av de siste 22 årene – sågar i form av en mindretalls koalisjonsregjering – og som ikke har hatt et ord med i laget siden 2005. For i motsatt fall går jeg da ut fra du også vil hevde at det er Arbeiderpartiet som vil sitte med ansvaret for situasjonen i 2021 dersom de borgerlige overtar flertallsmakt for de neste 8 årene?

          Med makt følger ansvar. Og når Arbeiderpartiet sitter med makten er det Arbeiderpartiet som står ansvarlig for utfallet. Du må selvsagt stå fritt til å ha meninger om hvordan norsk partipolitikk har utviklet seg siden slutten av 80-tallet, men det skoleverket vi får under Arbeiderpartiets ledelse er per definisjon «arbeiderpartiskolen» og andre merkelapper vil aldri kunne bli mer enn retorisk akrobatikk.

          Dersom du forøvrig mener at det er Kunnskapsløftet som er problemet må du jo nødvendigvis også mene at problemet i det alt vesentligste har oppstått etter august 2006, siden det først var da reformen ble innført og derfor i sin helhet har vært gjennomført av den sittende flertallsregjering? Holder i så tilfelle en liten knapp på at realfag likevel kan være nyttig «for å forstå problemstillinger». 🙂

    • Tror nok ikke Kunnskapsløftet og Høyreskolen kan ta skylden for byråkratiseringen av skolen…

      Problemet er nok mer at det ikke er lagt til rette for at lærere får planlagt eller gjennomført den undervisningen Tunstad etterspør . .
      ..og vi realister i skolen tross alt valgte læreryrket for å holde å med…

  15. Freya

    Flott innlegg, kunne ikke vært mer enig!

    Husker fremdeles oppgløddheten til alle i klassen da vi i 4. klasse fikk begynne med eksperimenter for første gang – vi gledet oss til dette i hele 3. klasse. Eksperimentene var enkle og billige, gjerne utført i vaskede melkekartonger fra skolemelk-ordningen. Men utrolig morsomme for alle i klassen.

    Har også vage minner om at vi holdt på med slikt i barenhagen.
    Gledet meg derfor til at eldstemann skulle begynne i skoleklubben i barnehagen – sørlig da det sto om eksperimenter osv. i infoskrivet vi fikk i forkant.
    Men enn så lenge har skoleklubben mest bestått av å male og klippe – noe som gjerne gjennomsyrer barnehagedagene også for de mindre barna.
    Fint med kunstnerisk utfoldelse, mange barn gleder seg over dette, og det kan utvikle barnets kapasitet på andre fronter.
    Men når selv skoleklubben, med få barn og flere ansatte, ikke kan benytte høsten til å utforske endringer i naturen, eller prøve ut eksperimenter som de fleste barn vel synes er spennende, er nok dette dessverre et tegn på hva pedagoger for de minste vektlegger – og ikke vektlegger.
    Og detet igjen henger vel sammen med hva som læres bort på førskole- og lærerutdanningene, hva som nedfelles i læreplaner (om slike fremdeles finnes) – hva det offentlige Norge mener at skal vektlegges når det gjelder barn og unges opplæring og utforskertrang.

  16. Steinar Bråthen

    Skolen i Norge,
    Her kan vi se hvor mye en statsråd kan ødelegge for en hel nasjon. Jeg skal ikke nevne navn, men forbokstavene er Gudmund Hernes. Han tok siste alvoret ut av skolen ved sitt reform 94. Alle skal være like, det er vi fra naturen ikke.
    Det viktigste de første tre år er å lære å lese og få interresen for å lese,lære å regne det kreves at man kan den lille multiplikasjonstabellen. Lære å skrive norsk. Nynorsk er totalt uinteressant, og få innføring i språk med hovedvekt på engelsk. Og ikke ta det så høytidlig med gramatikken i engelsk.
    Det er nødvendig å pugge enkelte ting, overlæring. Da sitter kunnskapen i hodet til du forlater denne verden.
    Så har det seg slik at enkelte klarer ikke å ta til seg lærdom like raskt som andre, men etter tid kan de samme få inn like mye kunnskap, kanskje mer enn de som lærer raskt.
    Jeg har tro på at det må være en viss disiplin i skolen.
    Skal skolen fortsette i samme spor som nå kan jo alle sammen melde seg inn i Arbeiderpartiet og få en plass på stortinget.

  17. Tusen takk for et fint innlegg! Som stipendiat er jeg helt enig i at man må få forskningsmetode inn på pensum langt tidligere, og med et særlig fokus på hvor gøy det er å eksperimentere.

    Men dette handler ikke bare om realfagene. Det er faktisk lettest å starte med eksperimenter i naturfagene. Det bygger en kompetanse som er viktig å ta med seg uansett fagfelt, for det handler om å lære å tenke og å se sammenhenger, og å kunne bedømme hva som er gyldig kunnskap.

    Da handler ikke matematikk lenger om å pugge læresetninger og historie handler ikke om å huske hendelser lenger. Det er hele grunnlaget for å kunne vurdere den informasjonen som kommer mot deg. Og det blir ikke mindre viktig med alle mulige kilder til info.

    Men så lenge lærerne ikke får tenke selv under alle sine rapporteringskrav, hvordan skal de kunne klare å få det inn hos elevene? Ting henger jo sammen!

    • Selvfølgelig kan man gjøre eksperimenter også i andre fag enn naturfag. For eksempel kan man la dem kaste dartpiler på en rund blink. Oppgave? Estimer verdien av pi.

      Et annet eksempel i grenseland mellom matematikk og biologi: Legg en rikelig mengde nonstop ut på et bord (med farget duk). La elevene plukke og spise noen nonstop hver. Så sorterer vi de gjenlevende etter farge. Da får man enkelt demonstrert naturlig seleksjon for kamuflasjefarge hos nonstop. Det er mulig å undervise evolusjonsbiologi også i småskolen hvis man vil.

  18. Det fins ikke lærere på barnetrinnet som forstår betydningen av eksperimenter og hypotetisk-deduktiv metode. De kan ikke bruke det i undervisningen, selv om det inngikk i læreplanen. Det er de ene hovedproblemet. Lærerne på barnetrinnet er utdannet til å se på kunnskap som «gjenfortelling». I gamle dager kalte man det pugging, den moderne versjonen er copy&paste til en Powerpoint-presentasjon, men i bunn og grunn er essensen den samme: kunnskap uten forståelse.

    Det andre hovedproblemet er at realfag undervises som et «grønt samfunnsfag». Det handler om forurensing, klima og hvordan vi mennesker ødelegger naturen, og elevene skal synse og diskutere omkring dette. Det er generelt veldig lite hardcore fysikk, kjemi og biologi i naturfaget.

    Det tredje hovedproblemet er undervisningen i IKT. Elevene lærer seg copy&paste fra Wikipedia til Powerpoint. De lærer seg ikke å programmere en datamaskin til å løse et bestemt problem. Den formelle logiske tenkingen som man lærer gjennom programmering er essensiell for både forståelsen av matematikk og realfag. Informatikk er også et realfag i seg selv, men det blir i praksis ikke undervist — selv om elevene sitter med datamaskinen på pulten.

  19. Rune

    Jeg støtter jo fullt og helt eksperimenter og praktiske demonstrasjoner av fenomener alle kan kjenne igjen fra hverdagen, som verktøy til å forstå teori, og ikke minst; nytteverdien av den. MEN: For svært mange vil realfagene også være de viktigste fagene for den problemløsning de må utføre i sine framtidige yrker. Det er dermed behov for å bevege seg mye lengre enn det man kan få til med fascinerende og spennende eksperimenter som alle skjønner med en gang. Man må rett og slett også innse at hardt arbeid, pugging og drilling av ferdigheter er helt nødvendig for å tilegne seg ferdigheter med akseptabel effektivitet. Man må også trene på å overleve og være mentalt tilstede gjennom «kjedelige» timer og oppgaver av og til, og innse at også dette i seg selv er en ferdighet vi ikke bruker mye tid på å lære barna. Så er det selvsagt et spørsmål om hvor tidlig man skal introduseres til litt tøffere krav, eller hvor lenge lek fungerer best.

  20. Hei. Dette er et tema som kommer opp med gjevne mellomrom. Noen lærere er dyktige, men resultatene viser desverre er at det er for mange som ikke er det. Elever må lære å tenke analytisk, men det forutsetter at lærerne vet hvordan de skal undervise i dette. Jeg har veldig gode erfaringer med systematisk begrepsundervisning i grunnleggende begreper, se http://www.ina p.no Det er lett for elever å se likheter og forskjeller ved hjelp av grunnleggende begreper, men da må det være lært. Når dette er lært har det stor overføringsverdi og det blir lett å være analytisk i måten å tenke på både når det gjelder konkrete og abstrakte begreper. En ting til som er viktig er å oversette alle de latinske fagbegrepene til norsk. Da får ordene meningsinnhold for elevene. Mange tenker at de grunnleggende begrepene bare dannes i personligheten, men de må også læres på en systematisk måte. De barnehagene og skolene som jobber med systematisk begrepsundervisning har veldig gode resultater. Med vennlig hilsen Elin

  21. Tilbaketråkk: Takk Hege Tunstad! : Hjem og familie

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s