Matematisk korrekt nominasjon


Partipolitikken har beveget seg fra å være «politisk korrekt» til å bli matematisk korrekt. Det er nok lenge siden det skjedde, men jeg innså det til fulle i dag.

Egentlig var det en helt uskyldig artikkel om nominasjonen i mitt eget lokallag i Høyre som vekket meg. Folk jeg respekterer, verdsetter og liker såpass at jeg aldeles frivillig omgås sosialt med dem. De har vært samlet for å avgjøre hvem som skal stå øverst på listene når folket skal velge sine representanter til stortinget. Nå ble jeg nesten litt pompøs, men det å velge de fremste blant likemenn en gang hvert fjerde år handler om å bestemme hvordan landet skal ledes og utvikles.

Styrets forslag til liste ble enstemmig vedtatt til slutt, etter en diskusjon som omhandlet kjønn, alder og geografi. Noen hadde bemerkninger til at det var noe mannstungt i toppen – og at alderssammensetningen ble for lik. Men lista ble som sagt enstemmig vedtatt slik den ble framlagt fra styrets side, presiserer Kierulf. (altså Henrik Kierulf. En strålende politiker slik jeg kjenner ham) Sto det i Adressa etter møtet.

Jeg lo litt og tenkte på hvordan slike møter pleier å være. Selv i svunnen tid da jeg som ung jypling på ytterste mørkeblå fløy var på nominasjonsmøter var det kjønn og distrikt, alder og innimellom nettverk som avgjorde hvem som skulle få plassene på toppen av lista. Jeg har selv vært den unge kvinnen, to fluer i en smekk. Så jeg vet at jeg kaster sten i glasshus og risikerer å fornærme mine venner nå.

Politikk ville blitt interessant igjen hvis kandidatene måtte drive skikkelig intern valgkamp som handlet om saker og verdivalg. Tydelige profiler også innenfor partiene. Opplevelse av om lista ble «moderat» eller «preget av høyrefløyen». For er det en ting som er sikkert så er det at bredden av meninger innenfor partiene eksisterer. Noen lokallag spør jo sine medlemmer hva de synes, eller rettere sagt hvem vi ønsker å se på lista. Det er jo en form for interndemokrati. Jeg har sansen for det. Men kandidatene slipper å drive noen omfattende markedsføring eller eksponering av hva de står for som politiker, eller hvordan de skal gjøre jobben hvis de blir valgt. Kanskje med unntak av i Oslo.

Nå skal alle «stå bak» og «stå sammen» om det partiprogrammet som vedtas. I alle partier. Hva er da vitsen med de ulike politikerne?  Er det ikke på tide å gjøre nominasjonskampen til noe mer enn et spørsmål om sosialmatematikk? Alternativt kan vi overlate en representativ utvelgelse til en algoritme som tar hensyn til nettopp kjønn, alder og postnummer. For så å bli fulgt opp av en reklamekampanje kjøpt inn hos Firsthouse eller tilsvarende, ledet av ekspolitikere som vet hva velgere vil ha. Hvor er egentlig politikken da?

«Sammen utad» er muligens pent i markedsøyemed og for meningsmålingene, men som politisk inspirasjon er det dritkjedelig. Konsensus har sine fine sider, men det er jammenmeg kjedelig også. Alternativet? Personlig politisk cv og regnskap, presentert sammen med valgtale for egen del. Synliggjøring av hvordan man akter å jobbe i møte med andre politikere innenfor og utenfor partiet for å få gjennom saker. Ja, hva brenner de ulike kandidatene egentlig for? Hvilke fanesaker har de? Jeg nekter å tro at alle er like interessert i fiskeri, petroleum, skole og helse. Og vi trenger en bredt sammensatt bakgrunn faglig sett også. Politikerne skal vel ikke overlate alt til administrasjon  og departement?

Hvor viktig er det egentlig at Linda Hofstad Helleland kommer fra Klæbu? Hva hun har gjort i politikken burde veie 100 ganger mer, minst. Og det at Frank er mann fra Trondheim? Vi har mange menn i Trondheim. Frank har da noen politiske kvaliteter, eller? Det er disse kvalitetene våre kandidater skal velges på, så da burde det kanskje være sånne kvaliteter de nomineres på også?

Så fikk jeg sagt det. Deilig å stå halvveis på utsiden og syte. Men kanskje er det noe å tenke på også?

PS. Hvor ble det av minoritetskandidaten? Og hvor på lista er det politisk korrekt å plassere denne? DS

 

 

 

Advertisements

1 kommentar

Filed under Uncategorized

One response to “Matematisk korrekt nominasjon

  1. Grei artikkel. Lokalvalg streber vel ikke etter å finne de beste folkene.

    Matematisk korrekt og rettferdig? Et enda større misforhold oppstår når partiene får sine representanter på Stortinget. F.eks. fikk de borgerlige partiene flere stemmer til sammen ved de to siste stortingsvalgene enn sosialistpartiene fikk, men fikk færre stortingsrepresentanter. Valgloven sørger for at det blir slik.

    I noen fylker er der færre stemmer bak hver enkelt stortingsrepresentant enn i andre. Og det er selvfølgelig i de fylker de røde står sterkest. Det er vel ingen grunn til at noens stemme skal telle mindre enn andres.

    Det hele kunne vært løst grovt sett slik: Hver enkelt stortingsprepresentant fikk ikke bare en stemme på Stortinget, men i stedet så mange stemmer partiet fikk i vedkommendes hjemfylke. Fikk partiet inn flere representanter, skulle stemmene fordeles likt mellom dem. Avrunding kan løses ved at representanten(e) øverst på listen får en stemme mer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s