Politiet i kattepine

Politiet har kjørt over en skadet katt – TO ganger! Står det i VG. Vi kan si hva vi selv ville gjort i tilsvarende situasjon, altså hvis vi måtte avlive en skadet katt. «Bruke jekken» er et av alternativene.

Jeg måtte spørre sambo om han hadde vært i tilsvarende kattepine i hine hårde dager da han enda trakk i uniform. Joda, det manglet ikke på kattastrofer fra den tiden. Her er noen historiske varianter over politiløsninger på «dyr må håndteres»:

– en gang ble vi stanset på toppen av Vollabakken, det var en katt som nylig var påkjørt som hadde søkt tilflukt inne på bensinstasjonen som fantes der da. I mangel på våpen og andre redskaper ble det lett etter løsninger inne på bensinstasjonen. De hadde en slegge. Kollegaen gikk mot katta som lå rolig. Idet han hevet slegga og prøvde å slå ihjel katta så må han enten ha bomma, eller katta akkurat ha rørt på seg for han sneiet bare såvidt borti, mens katta spratt to meter opp i været. Mannen var jo elgjæger på fritida, så det er mulig jaktinstinktet slo inn. Katta for nedover bakken, og han etter med slegga høyt hevet. En katt med i underkant av syv liv igjen forsvant så inn i en av bakgårdene lenger nede i gata, men ble aldri funnet igjen av patruljen.

– en annen gang, ute på Buran, var det også en skadet katt som måtte avlives. Kollegaen fant den ille tilredte katta i ei barnevogn, og brukte den såkalte kattepistolen for å avlive katten. I barnevogna. Det var vel kanskje en uheldig plassering, ihvertfall var det det for den kvinnen som eide barnevognen som fikk seg et sjokk etterpå, inntil situasjonen ble oppklart. Et eksempel på en situasjon som kunne vært løst annerledes, selv om katten døde raskt uten forlenget lidelse.

– en annen kollega skulle hente en katt på Nardo. Husker ikke lenger årsaken. Han prøvde å ta den i hendene på vanlig kjæledyrmåte. Det gikk ikke så bra. Katta gikk fullstendig berserk og flerret i stykker uniformen fullstendig. Kollegaen fikk også merke klørne, og ble merket av dem. Katta ble satt i varetekt.

– den ekleste kattehistorien  er fra en bakgård i Oslo i nærheten av Maridalen.  Politiet ble oppringt etter et katteslagsmål, og fikk beskjed om å komme og hente ei skada katt. For å få tak i katta måtte vi klatre opp en tynn liten stige opp mot en svalgang, der katta hadde søkt tilflukt. Midtveis oppi stigen ser jeg plutselig et katteøye som stirrer på meg, uten katt. Det ene øyet har blitt revet ut i løpet av slagsmålet, og nå hang det og dinglet i bare nervetrådene rett foran meg i stigen, nesten en halv meter ned fra selve katten. Vi fant ei pappeske, og begynte å løfte den opp mot katta. Først landet øyet nedi eska, deretter nøstet vi oss oppover til selve katta. og fikk lagt den oppi eska også.  Deretter gikk turen til veterinærhøyskolen. De kunne ikke gjøre annet enn å sette ei sprøyte.

– jeg har også en historie med en fugl. Vi kom til en adresse på Nardo for å hente en undulat som noen hadde tatt vare på. Det var på sommeren, og fuglen hadde fløyet inn til dem. De hadde plassert fuglen i en pappeske med lokk. Den kvinnelige aspiranten som jeg hadde med meg fikk ansvaret for å sitte med papesken med fugl inni i fanget på vei til politikammeret. Men hun var så nysgjerrig at hun ikke klarte å la være å kikke ned i eska for å se på den søte lille fuglen. Den hadde jo så mange fine farger. Men svupp så var arrestanten (fuglen) fløyet. Først flakset den en runde rundt i bilen, før den dukket ned foran forsetet der aspiranten satt, og der ble den værende innunder hanskerommet. Enda  var vi ikke halvveis til politikammeret. – Du må faen meg få tak den derre kråka, sa jeg til henne, muligens litt skarpt siden jeg ikke akkurat elsker løse fugler…og hun tok imot ordren. I neste øyeblikk var hun opp-ned, med beina i været og hodet på søk etter fjærkre der skoene ellers pleier å stå. Det så nok litt merkelig ut for fotgjengere som observerte opptrinnet. Hun fant ikke fuglen, så vi måtte kjøre inn i garasjenanlegget, lukke porten, og begynne demontering av dashbordet for å finne flyktningen. På et eller annet vis hadde fuglen funnet veien langs noen kabler foran, oppunder, inni, dashbordet, og kilt seg fast der. Undulaten var relativt forkommen da den ble frigjort, men måtte likevel i arresten. Det gikk noen timer med de- og remontering av bil, men det endte jo godt.

– jeg har forresten en kollega som var fra landet. Det var nok en medvirkende årsak til metodevalget da vi ble ropt til av noen folk som hadde funnet en skadet due. Kollegaen tok enkelt og greit den skadde fuglen med seg bak en port og vrei rundt nakken på den. Etter ansiktsuttrykkene til folkene å dømme var det muligens forventet en annen løsning.

– en annen gang var det noen turister som hadde funnet en skadet fugl i Munkegata i Trondheim. De kalte på en motorsykkelpoliti, meg. Jeg ble bedt om å se på fuglen, så jeg kjørte inn til kanten. Jeg så med en gang at fuglen var halvdød, og det var lite å gjøre med det, så jeg valgte å gjøre lidelsene korte. Jeg kjørte over den med forhjulet på motorsykkelen, og dermed var den saken over. Det så sikkert grusomt ut, men jeg så ikke noe annen praktisk løsning der og da. Fort og greit.

– Det er mange dyrehistorier. Noen virker grusomme, men vi prøver rett og slett å løse et oppdrag på den mest praktiske måten der og da, med de midler man har til rådighet, Alle er enige om at dyret ikke skal lide unødig. Dette er ikke oppdrag man setter pris på, dette er pålagte barmhjertighetsdrap på dyr for å forkorte lidelse.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s