Slå dem kloke, i Guds navn.

Adferd går i arv.

«Kjeppen driver ut galskapen og erstatter den med visdom». Bøkene som i Guds navn oppfordrer foreldre til å bruke fysisk vold som et ledd i barneoppdragelsen, kjøpes enkelt i norske nettbokhandeler, leser jeg i Dagbladet.

De røde strømpene klør. Morshjertet blør. Nok en gang brukes såkalte hellige bøker, de som står sammen med eventyrbøkene i våre hyller, som begrunnelse for uverdig adferd.

Uansett hvordan jeg snur og vender på detaljene i dette så ender jeg opp med å slå fast at de store grunnleggende problemene kan skrives til det samme fenomenet.

Fenomenet er religion. Ikke en bestemt religion, men religion som sådan. Alt vi har av kulturelle nedarvede forskjeller mellom kjønn og hva det betyr for samfunnsposisjon skrives til syvende og siste tilbake til vår religion. Slik er det i andre kulturer også. Det er ikke særlig krevende å finne sitater fra hellige bøker som sier noe ufordelaktig om hunkjønn, eller barn for den del. Og sitatene lever i beste velgående i kulturene, i vest og øst. Skillet mellom kvinnefiendtlighet og jevnbyrdighet trekkes ikke rent mellom kulturer. Linjen trekkes mellom de som har menneskeverd som utgangspunkt, og de som har arvet og lært den religiøse holdningen, uten å justert den i retning menneskeverd.

Gladkristne og andre snillreligiøse vil hevde at de er for  likestilling, menneskeverd og at nestekjerligheten er utgangspunkte. Og det er fint. Ingen regel uten unntak. Men tar du for deg enhver situasjon der kjønn er det som begrunner en forskjell så finner du røttene i religion.

Likelønn? Kvinnens verdi? Tilgang til sex? Frihet til utdannelse? Valg av påkledning?  Avstraffelse av kvinner og barn? Ta en disksjon med noen du kjenner om hvor holdningene opprinnelig kommer fra. Du orker ikke lese en avhandling her om dette, så du slipper. La meg heller si hva vi burde gjøre.

Vi burde gjøre spørsmålet om religion til noen som er strengt individuelt. Gi mennesker valget om å tre in i en religi ved myndighetsalder. Løfte religionen bort fra det familiære grepet der barn arver foreldrenes religion.  Utsette religionsundervisning i skolen til ungdomsskolen, og da putte det inn i historietiemene som nøytral kulturhistorie.

De 427 RLE-timene som nå er i barneskolen kan fint brukes til praktisk og teoretisk opplæring innenfor et vitenskapelig orientert vedensbilde. Naturfag. Geografi. Matematikk. Kjemi. Fysikk. Kroppsøving. Kunst. Musikk.

Slik dagens skole er vil alle barn ha besøkt religiøse bygg før de har lært å lese skikkelig, mens laboratorier er et mysterium frem til ungdomsskolen. Det bidrar ikke akkurat til å legge grunnlaget for at barn skal søke sannheten gjennom å undersøke verden. Tvert imot, det befester gamle myter og kulturelle oppfatninger.

Et nytt religionsfritt pensum i barneskolen er første steg mot et samfunn basert på menneskeverd som er forankret i individuell verdi, ikke knyttet til kjønn eller kultur.

Friskoler basert på religiøs retning bør ikke få en krone i offentlig støtte. Ikke religiøse organisasjoner heller. Ethvert «medisinsk» inngrep som er fundert i religion eller kultur forbys frem til myndighetsalder. Det samme gjelder religiøse uttrykk i klesveien for barn i skolen. På skolen er barna mennesker. Individer. De er der for å lære og utvikle seg. Ikke for å være representanter for en bestemt religion.

Hva med høytidene? Jul, Eid, Hanukkah? Skal vi markere dem i skolen? Og hva med  julenissen? Enten må vi feire alle, eller så må vi fjerne det som er. Selvsagt er det gøy med juleverksted på skolen og lysfrokost og juletre og alt det der. Julegudstjenesten er heldigvis på vei ut av skolen. Salmebøkene er borte. Vi tåler å strippe skoleferien for det religiøse innholdet. Vi er jo nesten der allerede. Påsken handler om egg, godteri, kyllinger og krim. Jula er bartrær og nisser, og gavestress. Det er ikke rare forskjellen det er snakk om. Det var en gang religiøse høytider. Nå er det ferier.

Jeg innser at dette er en munnfull.

Måpende meningsmotstandere har nok allerede klare argumentasjonsrekkene som handler om all den kulturforståelsen som er nødvendig for å forstå den mangefassetterte verden vi lever i og sånt. Og jada. Etikk er viktig. Religionsforståelse også. Men mennekseverd og egenutvikling er viktigere. Vi snakker om små barn. Neste runde med ungdommer som skal ta selvstendige og fornuftsbaserte valg. Og gjøre dette med respekt for andre. I en multikulturell verden. Et fargerikt Norge. Med likeverd og like rettigheter. Vi klarer ikke det hvis alle skal vokse opp i nedarvede religiøse lenker.

Menneskeverd og likeverd har en fiende i tilegg til religion. Det er ydmykelsen. Følelsen av å ha tapt ansikt og ære. Å ikke mestre. Å feile. Å miste egenverdet. Svært mange kvinnefiendtlige handlinger, alt fra voldtekt til sleivete kommentarer har ydmykelsen som en del av konsekvensen. Kanskje som en del av målet.

Å tro at man kan banke ydmykhet og verdighet inn i et barn er så dumt at det bare kan komme fra en religiøs mann. Å oppdra barn til en omgangsform som handler om respekt for hverandre er vesentlig. Omgangsformer som ydmyker andre er grobunnen for alle tenkelige negative effekter.

Dette er den retningen vi bør tenke hvis vi skal komme videre i retning menneskeverd. Et samfunn der kjønn er rimelig lite interessant i de store sammenhengene, og akkurat så interessant som hver og en ønsker i de mer private sammehengene. Der mennesket er i sentrum, ikke en eventyrbok.

Gratulerer med dagen alle kvinner. Og barn. Og menn. Mennesker.