Pappmelk og puppehysteri

Likestillingsslaget står mellom pappa og pupp. Ammepress avløses av arbeidspress for mor, mens fedre får tyn hvis de vil mate med flaske. Mens familier føler forventningene stige opp over ørene snakker noen om valgfrihet for familien. Hvorfor må vi velge mellom Pappa eller Pupp?

Også små barn har glede av variert mat

Også små barn har glede av variert mat. Noe i tillegg til puppen.

Det som står mellom en deltagende far og likestilling for mor er WHO. Verdens Helseorganisasjon.

Kilden til pappaproblemet er nemlig at flaske er forbudt i helse-Norge. Hvis den inneholder morsmelkerstatning. Ikke kan de som arbeider der vise deg hvordan du skal gi flaske heller. Det har myndighetene bestemt. WHO-koden kalles den. En tipunkts liste som i praksis betyr at helsearbeidere ikke kan veilede nybakte foreldre i flaskeamming, med mindre det er medisinske grunner for å ikke amme. Og veiledningen på helsestasjonene skal følge opp dette melkehysteriet. Jeg har ikke noe imot amming, langt ifra, jeg har ammet tre år og har to sunne jenter. Men hvor er valgfriheten i dette? Morsmelk er det eneste det er tillatt å velge. Med eller uten vansker. Hvorfor har ikke Audun lysbakken grepet fatt i dette i likestillingens navn?

WHO-koden
Det er nå 30 år siden Verdens Helseorganisasjons internasjonale kode for markedsføring av morsmelkerstatninger ble skrevet. To år senere kom både avtalen mellom norsk barnematindustri og Helsedirektoratet om markedsføring av morsmelkerstatninger, og retningslinjene for helsearbeidere for fremming av sunn og fullgod spedbarnsernæring.

Det blir ikke bedre av at dette handler om råd som skal gis internasjonalt fordi det er veldig fornuftig for kvinner i u-land å amme. U-land! Vi er ikke noe u-land her i Norge. Det gir ingen mening å skulle drive ammepropaganda på samme måte her som i land der det åpenbart er helt nødvendig. Det er forskjell på det meste mellom Norge og de landene det er snakk om. Vi har rent vann, god hygiene, brukbar helse og nokså mye kunnskap etterhvert. Også forskning som stiller spørsmålstegn ved om amming har de påståtte helseeffektene som det alltid snakkes om.

Her er WHO-koden.

1. Reklame for industrifremstilte melkeblandinger for spedbarn og tåteflasker skal ikke forekomme.
2. Utdeling av gratisprøver skal ikke finne sted.
3. Det skal ikke forekomme markedsføring av industrifremstilte melkeblandinger for spedbarn innen helsetjenesten.
4. Myndighetene har ansvaret for å sikre objektiv informasjon. Personell ansatt av barnematindustrien skal ikke drive rådgivning overfor mødre.
5. Helsepersonell skal ikke tilbys eller ta imot gaver fra barnematindustrien.
6. Det skal ikke benyttes ord eller bilder på forpakningene som idealiserer bruken av industrifremstilt melkepulver.
7. Informasjon til helsepersonell skal være vitenskapelig og saklig.
8. All informasjon om industrifremstilte melkeblandinger for spedbarn skal understreke morsmelkens fordeler, samt gi instruksjon om riktig tilberedning.
9. Industrifremstilte melkeblandinger for spedbarn skal være av optimal kvalitet.
10. Helsepersonell som tar hånd om mor og barn skal arbeide for å fremme amming, og plikter å gjøre seg kjent med bestemmelsene i WHO-koden.

Jeg er ikke så opptatt av å bane vei for Nestle eller Hipp eller noen av de andre barnematprodusentene, men foreldre må da kunne få informasjon fra helsemyndighetene som er pålitelig? Hvorfor er det galt å veilede i hvordan man ordner med flaskemelk? Hvis man skulle ønske å benytte det alternativet, i større eller mindre grad. Jeg fatter det ikke.

På de fleste andre områder forholder myndighetene seg til virkeligheten. Man ønsker ikke narkotika i omløp, men deler ut rene sprøyter. Man ønsker ikke at unge skal ha sex, men deler ut kondomer og råd i massevis. Man ønsker også at barn i skolen skal lære norsk, men har ingen problemer med å anerkjenne at andre morsmål også må undervises. Man klarer å ha mer enn en tanke i hodet samtidig.

Men alternativer til morsmelk er det forbudt å snakke om.

Jeg vil dele en historie. Da jente nummer to var noen måneder gammel fikk jeg brystbetennelse. Det begynte kvelden før 17. mai, så det gikk et par dager før jeg kom meg ned til den helligdagsstengte ammehjelpen på St.Olavs hospital i Trondheim. De var forståelsesfulle. Jeg hadde feber og enorme smerter i puppene, som også var ganske melkesprengt. Løsningen var å bli koblet til en melkemaskin for mødre.

Der satt jeg som ei ku med en metallsugekopp på hvert bryst som trakk og sugde jevnt, mens en helsearbeider sprayet hormoner inn i nesen min for at jeg skulle få melken til å flyte bedre. Hjernen ble fylt av oxytosin, og hormonet raste rundt i følelsene. Jeg grein og grein og følte meg som den aller dårligste moren i hele verden. Oxytosin, det hormonet som fra naturens side bidrar til morsbinding, melkegang og nærhetsfølelse forsterker alt du føler. Jeg følte mye. Midt oppi dette ble ørene mine pumpet fulle med mer eller mindre oppmuntrende ord om hvorfor det var viktig å få melken i gang igjen for barnets skyld.
Jeg nevner i samme slengen at oxytosin-nesespay har vært vurdert brukt i avhør av krigsfanger for å oppnå tillit og velvillighet. Internasjonal lovgivning forbyr dette, så det er bare mødre som utsettes for propaganda under oxytosinpåvirkning.

Jeg ble kvitt betennelsen og barnet fikk morsmelk. Jeg ble derimot ikke kvitt opplevelsen av ydmykelse. Min morsryggrad fikk seg en skikkelig knekk.

De fleste er fornøyd med rådene de får. Men ammepresset er tilstede. Vi vet også at minst 12 % opplever dette. Det står det ihvertfall i den  den første nasjonale undersøkelsen om norske kvinners ammeproblemer. En mastergrad av Elisabeth Tufte, som Gro Nylander var veilder på.

«Det var 12 % av det totale utvalget som rapporterte at de hadde opplevd å bli presset til
å amme lengre enn de selv hadde ønsket. På spørsmålet om hvem de følte seg presset av
var det en stor variasjon og ikke noen som pekte seg spesielt ut. Over 40 % svarte at det
da var fra flere hold. For eksempel: seg selv, helsestasjonen og fra omgivelsene
generelt. I vår undersøkelse var risikoen 3,3 ganger større for å oppleve ammepress
dersom de hadde rapportert om ammeproblemer.»

10 måneder, avis og brødskive er favorittfrokost

Det er WHO-koden som styrer opplæringen av alt helsepersonell som skal rådgi mødre. Med WHO-koden som rettesnor skal norske mødre oppfordres til både fullamming i 6 måneder, og fulltidsarbeid mens babyen enda natteammes. Er det ikke grenser for hva som skal være kravene vi skal leve opp til?

Hadde det vært så farlig å møtt familiene på barsel og på helsestasjonene med noen alternativer? Nevnt at om problemene blir store, eller om betennelsen eller andre utfordringer medfører ammeslutt så er det helt greit. Barnet klarer seg helt fint med flaske. Så kunne de forklart hvordan man lager til morsmelkerstatning, steriliserer flasker og deretter kanskje oppmuntrer pappaen til å ta nattmatingen slik at mor kan få sove ut?

Eller, hva om barnet er ‘lubbent’, slik som mitt andre barn. Å fullamme en baby på ti kilo (ved fem måneder…fødselsvekt omtrent fem kilo) er ikke bare fulltidsarbeid, det er fulldøgnsarbeid. Alle blir gladere av at babyen får vanlig mat da.

Foreldre med overskudd er bedre foreldre og har mer å gi til sine barn. Om det de vil gi mest av er morsmelk og mamma, eller pappmelk og pappa, det bør være opp til de som har ansvaret for barnet, foreldrene.

Jeg tror likestillingen kan få seg en opptur hvis kvinner slipper presset. I den tiden der kvinner gikk ut i arbeidslivet for alvor var normen tre måneder med amming. Det gikk da ganske bra med oss som fikk nettopp det. Mor og far må selv finne ut hvordan de ønsker å veksle på arbeid og barnekos. Etter egen oppskrift og form. Hvis mor slipper å kjenne det doble presset om amming og arbeid samtidig, kan familiene slippe å ta valget mellom pappa og pupp.

Selv har jeg ammet mine to jenter tilsammen tre år. Etter eget valg, men også under ganske stort press.

Advertisements

66 kommentarer

Filed under Uncategorized

66 responses to “Pappmelk og puppehysteri

  1. Flott at noen setter fingeren på noe av det mest problematiske med falskemating i Norge. Mangelen på informasjon fra helsepersonell er rett å slett skremmende. Ikke bare er informasjonen de sitter på mangefull, men også i mange tilfeller feil. Man må faktisk selv lete frem korrekt informasjon på internett, og de fleste som har gjort det, vet at man må bruke ti for å finne rett informasjon der og.

    • Daniela

      Hei!JEg er sååå glad Hege at du tok opp dette!Jeg opplevde på sykkehuset etter fødsel at jeg har ikke melk i brystene for å gi til barnet mitt.Han hadde gulsot og hadde behov for melk,slik at blirubinen verdien skal gå ned.Ammepolitiet på sykehuset nektet å gi melkerstatning til ham,Jeg måte «amme»ham ofte,til jeg fikk brystbetennelse.Han gikk raskt ned i vekt mer en 15%,var slapp og trøtt dag og natt og skrekk etter mat.Jeg hadde forsatt ikke melk.De anbefalte at jeg skule legge ham foran vindu til å sove,og amme i hjel,seldom at det var bare blod og puss som kom ut av brystene mine.Etter 3 dager jeg ba dem gråtende for melk til gutten min,de nektet igjen.Til slutt ville mannen min sabotere dem og snike inn på rommet melkerstatning,men en snill sykepleier som var ikke hjernvasket tok nåde om meg og barnet : jeg fikk antibiotika for å behandle sårene på brystene,og lille gutt fikk melk på flaske.Han drakk den natten 4 ganger 150 ml hver gang og sov rolig for første gang.Dagen etter gikk bilirubin verdien drastisk ned og vi kunne reise hjem.Jeg hadde aldri hatt nok bryst melk til ham,seldom at jeg prøvte å fullamme.Han ville selv avvenne seg fra bryst litt etter han ble 3 måneder gammel.Han er stor og frisk,seldom at han fikk melkerstatning.Det var trist at jeg og ham ble ikke hørt eller sett på sykehuset,jeg føler at personellet var mer opptatt i å følge i blinde ammepolitikken,en å virkelig SE BEHOVET.

      • Maria

        Fødte du på Ullevål? Har nemlig akkurat samme opplevelsen av ammehysteriet der…. det ble alle kluter satt til når jeg ikke hadde melk i brystene etter første dagen…med pumping og håndmelking. Når min lille jentebaby skrek natten gjennom fordi hun var sulten, var det ikke snakk om å få noe erstatning – det ødela for ammingen fikk jeg beskjed om. Etter baby nr 2 vet jeg i dag at det er helt normalt at melka ikke bestandig kommer før dag 3, derfor slappet jeg helt av med dette denne gangen, og alt gikk mye lettere. Men det var en ganske aggressiv ammepolitikk blant barnepleierne, og «bryst er best» videoen gikk rullende hele tiden… Kunne spart meg for mange tårer og blødende bryster dersom jeg hadde visst bedre.. men man stoler jo på «ekspertene»..

  2. Anett

    Takk for ditt blogginnlegg som står på dagbladet.no i dag. Flaskemødre har dårlig samvittighet fra før, og den følelsen har ikke blitt noe bedre etter denne debatten. Ditt innlegg er det beste jeg har lest til nå. Igjen TAKK!

  3. Bra blogg, Hege!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

  4. Sonja

    Min lille gutt var bare 995 gr og 35 cm da han blei født i uke 33+4 dager!!Men helt frisk:0)og jeg hadde ikke begynt å få melk enda!!Og han var så liten at han ikke greide å suge!!Ville gjerne amme,men fikk ikke nok melk og blei helt utslitt av å pumpe!!Tok 6 uker på ny født intensiv føre jeg fikk lov til å prøve flaske!!Da gråt jeg av lettelse,var helt utslitt både psykisk og fysisk!!!Snakk om amme press fra helsevesenet det!!!Det skal ikke være sånn!!Da vi kom hjem,sleit vi med kolikk og fy søren å deiligt det var at pappa kunne gi flaske og jeg fikk sove!!Holdt på sånn i nesten 4 måneder!!

  5. Heidimor

    Nei, en får bare bestemme seg om at nok er nok når det gjelder amming. Jeg gikk over til flaske når brystvortene blødde etter n’te forsøk og det bestemte min mann og jeg i fellesskap, så fikk helsevesen si hva de ville..

  6. vegard

    kan ta pappamelk også! leste at en stamme et eller annet sted i amazonas eller no, der tvinger menn frem brystmelk i sine egne bryster og ammer barn! 😀

  7. Som mange andre deltakere i denne debatten synes jeg du bruker egne erfaringer i for stor grad for å komme fram til konklusjoner. Ja, helsepersonell driver press for å få mødre til å amme. Helt bevisst. Men de gjør det av gode grunner! Hovedfordelen morsmelk har framfor erstatning, er at den til enhver tid inneholder akkurat de antistoffene akkurat det barnet trenger for å takle utfordringer i sitt nærmiljø. Om erstatningen på flaske er aldri så rik på næringsstoffer, så kan den ikke tilføre disse antistoffene. Antistoffer i morsmelk er faktisk så viktige at syke spebarn kan bli friske etter relativt få måltider med morsmelk som inneholder riktig antistoff, derfor brukes noen ganger morsmelk donert av mødre som har antistoffer mot spesielle sykdommer som medisin når barnets egen mor ikke har vært utsatt for den sykdommen barnet trenger antistoffer mot (fordi barn også har en far).

    Hvorfor i all verden skal det være nedverdigende å pumpe seg? Å få melken ut av puppen ved hjelp av en maskinell eller manuell pumpe gjør da ikke en kvinne til en ku! (Forøvrig er kyr helt ålreite dyr!) Jeg våger påstanden at man kan velge om man lar seg provosere av andres handlinger, eller om man velger å overse dem eller eventuelt se hva de gjør, men ikke ta seg nær av det.

    Puppen ER viktig for spebarn, hvis du ser på problemstillingen i litt større perspektiv vil du oppdage at det aller vanligste har vært at ammeproblemer har ført til at andre kvinner overtok ammingen en kort eller lang periode. Hvis ikke døde barnet, rett og slett. I et relativt kort tidsrom har det vært mulig for en mor med ammeproblemer å bruke flasker og pulver blandet med oppvarmet vann for å gi sitt barn næring i stedet for å «sette bort amminga», og det er lett å forstå at dette er følelsesmessig fordelaktig for mor (det er virkelig vondt å ikke få til å amme sitt eget barn).

    En ekstra fordel med flaskebruk er at far da kan overta deler av matinga. Dette har vært brukt som argument for at far da kan være like viktig for barnet som mor, også de første par årene. Instinktivt oppfatter jeg dette som galt, og en undervurdering av hvor sterke båndene mellom mor og barn faktisk er i starten, godt hjulpet av hormoner som oxytocin. Jovisst finnes det barn som har vokst opp uten mor, til og med uten morsmelk, og som likevel har blitt flotte mennesker. Men så lenge det mangler empiriske bevis for at en majoritet av barn ikke diskriminerer mellom far og mor de første tre årene, og/eller at en majoritet av barn har det BEDRE uten morsmelk enn med, ser jeg det som et risikabelt eksperiment å erstatte mamma og pupp med pappa og flaske.

    Avslutningsvis vil jeg, mest på trass, benytte meg av anekdotisk bevisførsel, jeg også:

    Min datter ble født en måned for tidlig. Hun var knøttliten, bare 2030 gram, og munnen hennes var rett og slett ikke stor nok til å kunne suge på brystvortene mine, som hormonene hadde gjort enorme akkurat i starten. Siden jeg lå på intensivavdelingen i nesten ett døgn etter fødselen, hadde hun fått sin første flaske med erstatning før jeg fikk holde henne. Men puppene var sprengfulle av melk, så jeg fikk pumpe, og hadde mer enn nok melk til alle hennes måltider deretter. Jeg pumpet meg omtrent 8 ganger i døgnet i seks uker, frøs ned melk, varmet den og hadde den på flaske. Det var litt av et styr å ta med en illskrikende unge ned trappa fra soverommet til kjøkkenet der hun måtte vente i flere minutter til flaska med passelig varm melk var klar, så jeg var sjeleglad den dagen hun plutselig tok puppen (ja, jeg hadde fortsatt å prøve jevnlig), for ikke å snakke om den natta da jeg bare kunne ta henne opp i senga og gi henne mat der og da, varmt og godt under dyna. Seks ukers mareritt var over!

    Hva beviser min historie? Ingenting, egentlig! Muligens bortsett fra at det er fullt mulig å pumpe seg uten å ta seg nær av det… Ja, og så at pappaen faktisk fikk MER søvn da vi fikk til amminga, for da skrek barnet mye mindre, og han slapp å bli vekket av våre nattlige vandringer til kjøkkenet.

    • Helena

      » Det er virkelig vondt å ikke få til å amme sitt eget barn»….. Skriver du. Du høres helt hjernevasket ut, beklager at jeg bruker sterke ord, men blir innmari provosert av uttalelsene til deg og resten av ammegestapo.

      Synes du ja! Jeg har prøvd begge deler. Førstemann amma jeg i 1 år, helt uten startproblemer, men jeg trivdes overhodet ikke med ammingen. Syntes faktisk det var pes å sitte ute med puppen i tide og utide, å aldri vite når babyen ville ha mat og heller ikke vite om han var sikkelig mett! Vanskelig å komme inn i rutiner…. Ulempene var mange….

      Nr to hadde ingen mulighet til å få i seg morsmelk fra puppen, og som den elendige mamman som jeg er tok jeg beslutningen (til tross for ekstremt ammepress) om å starte med flaske og nan, før jeg reiste fra sykehuset. Var så hjernevaska at jeg ikke turte å si fra om min beslutning til personalet på barsel.

      Det var en befrielse å komme hjem å kunne gi babyen min skikkelig mat fra flaske! Jeg kunne selvfølgelig valg å pumpe meg å gi på flaske, men det ORKA jeg rett og slett ikke! Jeg ville være en opplagt og god mamma for mitt lille nurk, og ikke slite meg enda mer ut med pumping (barseltiden er nok slitsom i seg selv).

      Jeg elsker å være flaskemamma, og synes det er trist at tiden med flasking er over.
      Jeg kan også lover dere alle ammegestapo der ute at denne karen har fått mins like mye nærhet som nr 1, om ikke enda mere fordi jeg kosa meg sånn med flaskingen.

      Nei, kan bare anbefale alle som er i tvil om at flaske er topp det også!

      Jeg sier ikke at amming er dumt eller usunt, men flaske er like bra!

      Kan legge til at flaskebabyen min har vært MYE friskere enn nr 1 som ble fullamma i 6 mnd:)

      • Tusen takk for at du lærte meg at jeg er en hjernevasket ammegestapo, det ante jeg virkelig ikke fra før, så det er godt at du er vennlig nok til å oppdatere slike ignoranter som meg! Det er fantastisk å se at det finnes mennesker som deg, som har erfaring fra både amming og flasking, og som uhemmet står fram og sier det var «pes å sitte ute med puppen i tide og utide, å aldri vite når babyen ville ha mat og heller ikke vite om han var sikkelig mett! Vanskelig å komme inn i rutiner». Jeg likte heller aldri å amme offentlig, og gjorde det kun når det var absolutt nødvendig (tilbragte ikke akkurat barselstida på kafé, så det var ikke noe stort problem). Men det er litt vanskeligere å forstå at det skal gjøre noe å ha puppen ute for å gi babyen mat i sitt eget hjem, hva er egentlig problemet med det? Jeg forstår heller ikke at amming skal gjøre det vanskeligere å forstå når babyen vil ha mat. Skrek ikke babyene dine? Begynte ikke hodene deres å virre mens de søkte etter mat? Begge er sikre tegn på at babyer vil ha og bør få mat. Og når det gjelder skikkelig mett, er jo ingenting enklere å forstå enn at en unge slipper puppen og sovner fornøyd. Eller at ungen slipper puppen og holder seg våken, men ikke protesterer når puppen pakkes inn i klær og dermed havner utenfor rekkevidde. Hvordan hjalp flaskene deg å forstå at barnet trengte mat, og at barnet var skikkelig mett? Er det virkelig mulig at rutinene du skriver om dreide seg om tilmålte mengder til faste tidspunkter?

        Du skriver ingenting om hvordan du gikk fram da du stelte i stand flaskene til sistemann for å unngå at det skulle være et pes? Hadde du tilgang på passe varmt vann på barnets soverom til enhver tid? Tilberedte du blandingen direkte på flaskene, og ristet til det så ferdigblandet ut? Opplevde du noen gang rester i flaska av pulver som ikke hadde løst seg opp i vannet, og dermed ikke blitt fortært?

        Jeg regner ikke med å få svar på mine spørsmål, så jeg avslutter rett og slett med en oppfordring til ikke å gjøre narr av påstanden om at det er vondt å ikke få til å amme sitt eget barn. Selv om akkurat jeg fikk til ammingen etter en periode med flasking er det mange mødre der ute som synes det er veldig sårt å mislykkes med ammingen, og derfor lett hisser seg opp over det du kaller «ammegestapo». Det er disse mødrene, som tvinges til å gå over til flasker, som blir rammet av din latterliggjøring, og det var sannsynligvis ikke din hensikt?

        • FlaskeMamma

          Eirin Mikalsen Orum; DU høres ut som farmora mi!! Gammel, med sære meinger! Kult at du ammer, bra for deg, bra for dine barn, MEN ikke bra for alle mødre, fedre og barn…!!!!!! Mange jeg har snakket med, ønsker at de hadde turt å si klart ifra at de ville bruke flaske istede for å stresse med dette amme-tullet!! Men slike mennekser som deg gjør at det ikke går! Skam deg! Støtter det Helen sa, og det Hege Tunstad skriver.

        • Helena

          Hei igjen!

          Kommer med svar på dine spørsmål!
          Du skriver:
          Du skriver ingenting om hvordan du gikk fram da du stelte i stand flaskene til sistemann for å unngå at det skulle være et pes? Hadde du tilgang på passe varmt vann på barnets soverom til enhver tid? Tilberedte du blandingen direkte på flaskene, og ristet til det så ferdigblandet ut? Opplevde du noen gang rester i flaska av pulver som ikke hadde løst seg opp i vannet, og dermed ikke blitt fortært?

          Jeg hadde et svært godt «flaskeopplegg» som jeg lærte av min gode venninne når hun flaskematet sine tvillinger.

          Vi kjøpte inn nok flasker til et døgn, ca 8 stk. Disse vasket og kokte jeg hver kveld (med induksjonsovn går dette som en lek).
          Kokte opp vann og fylte på med riktig antall ml og satte de på kjøkkenbenken rett ved microen.
          Jeg hadde ferdig oppmålt pulver i bokser, slik at når barnet skulle ha mat satte jeg en flaske inn i microen i 15 sek, hadde pulver oppi, og riste, riste. Hele prosessen tok meg ca 30 sek:)
          Det var samme opplegg på natta, og det tok meg da også ca 30 sek å tilberede en flaske. Så ikke nå poeng i å ha med vann på soverommet, da vi har alt av rom på et plan.

          Jeg opplevde aldri pulverrester i flaska, de som gjør det tilbereder den på feil måte.

          Jeg må få legge til en annen fortreffelighet med å flaskemate:) Barna blir mettere av tillegg og de holder seg mett lengre. Som et resultat av dette ville ikke min lille ha nattmat etter 8 uker, da sov han natta igjennom 21-06.
          Så det å må opp på natta for å mate, har aldri vært noe problem for oss;)

          Du snakker om latterliggjøring! De eneste som er latterlige her inne er du og resten av ammegestapo, som synes det er flott og riktig at mødre blir utsatt for ammepress!

          Jeg gjentar meg selv: Amming er flott og fint når det fungerer, men flaskemating like bra:)

          Bare si fra hvis du ønsker svar på flere spørsmål;)

          • Hei. Tenk om man kunne få så flotte råd hos ammehjelpen eller på helsestajsonen. Enkelt og greit 🙂 Det er jo nettopp sånn praktiske tips som er behovet, i stedet for ydmykelsen og nederlagt man skal føle hvis man må/vil flaske.

  8. Gry H

    Jeg er enig i at det må være lov å flaske mate barne hvis dette er til beste for de involverte. Alikevel er jeg enig i myndighetenes retningslinjer. Det er viktig at man oppmuntrer og ikke gjør det for enkelt å starte med flaske. Pupp er aller best og flaske deretter. Men bra nok når det er nødvendig. Jeg forstår at mange føler presset, men det er viktig for mengden at presset er der. Ellers kan en lett få en trend som gjør at man overgir seg helt til flaske for frihetens skyld. Det er viktig i denne perioden av livet at man roer ned og yter det barnet trenger denne perioden. Videre mener jeg at man selfølgelig burde gi de første 6 mnd forbeholdt mor. Far kan få så mye kos han vil gjennom de timene han er hjemme på døgnet. Far er far og mor er mor. Det er altfor mye dildal med dette temaet. Alle kan få sin dose kos og yte omsorg men alt til sin tid.
    Som ellers i livet så er det ikke alle som får til eller kan det som en gjerne skulle ha gjort. Det må vi akseptere og godta, både du og jeg. Stå for ditt valg om du mener det er bra for deg.
    mamma til 4

  9. Det skal vel være papp eller pupp som overskrift på vg-siden? Forøvrig er «papp»-melk dvs i form av morsmelkerstatning og ikke H-melk, helt bra hvis man ikke kan gi pupp av fysiologiske årsaker. Problemet i U-land er at nesquick vil gjerne få mødre til å tro at deres produkt er bedre enn pupp. Hvorfor noen mødre velger å pumpe ut melken og så gi barnet på flaske, er jeg mer forundret over.
    Forøvrig, tenk hvor gode fedrene hadde vært med skikkelig tilknytning til barnet noe slik som mødrene får? Noe melk fra faren tror jeg bare hadde vært positivt, men merkelig å tenke på.

    • Pia

      Søstra mi måtte pumpe seg noe fordi ungen ikkje klarte spise seg ordentli mett fra puppen, så hun pumpet, og ga med flaske 🙂
      Hvilke andre grunner vet jeg ikke.

    • Fordi enkelte kvinner får veldig vondt når de ammer barna sine. Selv hadde jeg dype kjøttsår på brystet etter trykket som oppstod når datteren min ammet. Det førte til at jeg måtte pumpe ut melken og gi på flaske. Fordi det rett og slett var for smertefullt å amme hanne i en lang periode etter at vi kom hjem fra sykehuset. Så i stedet for å kjenne på båndet mellom mor og barn, grudde jeg meg til at datteren min skulle amme.

      Heldigvis møtte jeg en hærlig dame på St.Olavs etter å ha født min datter, som presiserte at amming ikke skulle være en plikt, men lystbetont tilknytning for både mor og barn. Hvor hun selv var ammefantast og hadde ammet alle sine barn til de var 1.5 år. Ikke bare fordi helsevesnet «krevde det», men fordi hun gjorde amming til noe lystbetont. Hun viste meg flere teknikker, på hvordan jeg kunne legge barnet i forskjellige stillinger, gi erstatning og få barnet til å suge på brystet samtidig, også kalt «hjelpebryst». Da holdt far koppen høyere enn hodet mitt, så gikk det et kjempetynt rør fra koppen, som jeg la ved siden av vorten (inni munnviken på dattere min) etter at datteren min hadde tatt brystet. Denne dama var utrilig flink og presiserte det at foretrakk jeg å bruke flaske fordi det ble for mye stress og jeg ble utslitt, måtte jeg selv ta avgjørelsen på hva som var det beste for oss som foreldre og barnet. Når vi reiste hjem fikk vi med en kopp og noen slike tynne rør. Desverre fikk jeg dype kjøttsår etter noen uker, men da pumpet jeg ene siden med sår og la til amming på andre side, som var uten sår.
      Jeg hadde deverre bare nok melk i 5 mnd. Og de siste ukene hadde jeg punpet og pumpet for å kanskje få til å øke mengden, men det gikk ikke.

      Jeg var så lei meg fordi jeg ikke fikk til å amme mer, når det endelig begynte å gå bra å amme. Men, det viktigste for meg var at datteren min hadde fått beskyttelse av morsmelken i de første 5 mnd (også gjennom flaske som mannen min kunne gi), og jeg hadde gjort et ærlig forsøk på ammingen.

      Jeg mener at amming skal være lystbetont for mor, og blir det så mye stress for mor å amme at hun blir utslitt psykisk og fysisk, vil det ikke være bra for tilknytningen til barnet. Da er det bedre at barnet får flaske og mor får være mamma og nyte mammarollen.
      Andre mødre liker rett og slett ikke å amme, enkelte syntes faktisk at det er fryktelig ekkelt, men har lyst til å gi morsmelk til barnet, og derfor pumper de i stedet.
      Alle er forskjellige og ingen kan diktere hvordan familiene skal styre småbarnstiden. Det er helt og holdent opp til den enkelte familie og behovet til barnet.

  10. Tzuki

    Det blir ikke ordentlig likestilling før menn kan få operert på seg livmor og bryster, og kvinner penis. Det er mer latterlig enn likestilling at mor skal pumpe melk så far kan gi den til barnet på flaske, eller at mor skal springe hjem fra jobb hver gang barnet trenger mat, mens pappa har permisjon.Naturen har skapt oss forskjellig, lær å lev med det.

    • Nå er det sånn at fysiologisk kan menn gi noe melk til barnet, og da er det vel logisk at de også, med tanke på hvilket bånd barnet får til moren pga dette, at faren også burde gi litt melk og få nærmere tilknytning?
      Høres rart ut i dette samfunnet, men er det fysiologisk mulig er det heller rart at vi skal la den sjansen gå fra oss. Menn har ikke samme forhold til barnet som kvinner og det ville ha vært sensasjonelt hvis menn kunne få lignende forhold. Synes absolutt at dette er godt hvis det er fysiologisk mulig. Kroppen selv sier at det er ok, det er ikke kunstig!

  11. Babyer og foreldre er ulike, de har alle sine kjennetegn, og det går ikke an å følge en mal når det gjelder amming. Selv om jeg ville amme, så måtte jeg slutte, for det fantes ikke melk, og babyen ville ikke ha melken. Klart man går over til morsmelkerstatning da…

  12. Jeg hadde 2 flaskebarn først, men full ammet den siste. Årsaken til at jeg mestret siste gang er at det nå er blitt mer fokus veiledning om amming fra helsesøster. Jeg mener at fokus på amming bør fortsette. Det bør like vel åpnes for at de som bruker flaske ufrivillig og frivillig, blir respektert. Respektert på den måten at de for råd og støtte ut fra sitt ståsted. Hver enkelt familie bør få velge seg om det skal være flaske eller pupp, og om det skal være mor eller far som er hjemme. Det er jo det som er likestilling,at valgene foretas utfra eget ønske uavhengig av kjønn!

  13. Maj.F.L.

    Største sutre-tullet jeg har lest. Nå må dere slutte å føle dere «så innmari tråkka på» hver gang noen sier høyt hva kvinner er laget for å gjøre. Jeg driter i alt som heter valgfrihet og likestilling og frihet for kvinner og Gud vet hva; det er BARNA sitt beste vi snakker om her, og da når ikke morsmelkerstatning opp i det hele tatt.

    Og ja; jeg er kvinne og har ammet tre barn.

    • Er så lett så forsvare med «barnas beste» mens man egentlig vil sitt eget beste.
      Man må innse at barnas beste er at begge foreldre innser at selv om de ikke liker hverandre, så kan enten mor eller far faktisk være en god foreldre for barnet. Argumentet «barnas beste» blir brukt i hytt og pine….

    • Ja, det er kanskje marginalt bedre med morsmelk enn med flaske, men i Norge har det faktisk ikke så mye å si.

      Jeg er veldig glad for at amming har et stort fokus, for når man får det til er det fantastisk flott, både for mor og barn. Men det blir tullete å framstille det som at mødre som ikke ønsker å amme ikke tenker på barnas beste. Amming må være ett element i en bredere vurdering av hvordan man ønsker å leve familielivet.

      Og i den grad det er relevant: Jeg har også ammet tre barn.

    • FlaskeMamma

      Tipper dine barn er 60, og du 90??!!! MAKAN!!

  14. Jeg sier som Ole Brumm; Ja, takk begge deler! Jeg mener at helsegevinsten og mye mer som følger med VELLYKKET amming, gjør at jeg mener denne debatten er helt håpløs! Det finnes millioner forskjellige mødre, og fedre! Ingen er like, takk og pris for det! Noen mødre foretrekker helt klart å amme, andre prøver og avbryter av forskjellige årsaker mens andre foretrekker å ikke amme. Hva som gjøres rundt i de tusen hjem når det gjelder amming, så lenge det er til barnets, mor og resten av familiens beste, er en privat sak som ingen andre skal blande seg opp i! Likeledes som amming bør være en privat sak, mener jeg også, så lenge det er til barnets, mor og resten av familiens beste,bør fordelingen av permisjonen være en privat sak! INGEN skal trenge å føle dårlig samvittighet hverken den ene eller den andre veien, i denne saken! Noen mødre er mer skapt til å like være hjemme og prioritere sine barn, mens andre har.behov som tilsier at de ønsker å komme tidligere tilbake til studier/ arbeid. Og bare mødrene da, uansett valg, har et godt og sterkt nettverk som stiller opp for dem og barna, vokser forhåpentligvis alle opp til dugelige mennesker! Jeg har selv ammet mine barn, lenge. Jeg er ammehjelper og mener at amming er bra og viktig, men ikke for enhver pris. Noen ganger kommer vi opp i faser i livet som kan kreve mye av oss, og da er det individuelt hvordan vi takler dette, med og uten støtte og veiledning, som er avgjørende for utfallet. Og dere, vi lever tross alt i 2011, og for meg handler likestilling like mye om friheten og retten til å kunne velge, det beste for oss selv! Stå på og lykke til!

    • Kjersti

      Helt enig…. Jeg ammer selv, ville ikke vært det foruten, noe trøblete og slitsomt til tider, men hvem opplever ikke det?? Men, som du skriver, ikke for enhver pris. Så ja, la likestillingfokuset bli mer rettet mot friheten til selv å kunne velge.

    • Og du kan f.eks snakke med en far som f.eks er fisker i Lofoten, hvor greit det er for han å ta ut pappapermisjon i uker ev mnd av gangen…

  15. Har man ammeproblemer av noe slag så er det selfølgelig helt ok å gi morsmelksertatning. Ingen grunn til å være helt hystering på det med amming. Men – det som forvirrer er jo at myndighetene kommer med motstridende råd . skal vi amme eller jobbe…? Jeg er heldig og jobber i en bedrift som gir opp til 2 timer ammefri hver dag, men Ikke alle bedrifter gjør det. 🙂

  16. Line

    Jeg syns posten din er veldig bra!! Selv hadde jeg ikke nok melk, og i min verden er det vel bedre å gi MME enn ikke noe i det hele tatt? Selv om det virker som om en del av dem som har lagt inn kommentar ikke er enig i det… Stå på, jeg syns som sagt posten din var bra!

  17. Ell

    Hei.
    veldig bra innlegg:)
    kjenner meg igjen i flere av opplevelsene som er beskrevet i kommentarfeltet..

    Min historie:
    Fikk en velskapt liten baby født til termin, men han fikk ikke til riktig sugeteknikk! hadde også litt gulsot og var slapp.
    første natten gikk greit, da han var trøtt etter fødsel, og absolutt ikke intressert i å spise! men dagen etter, så begynte skrikingen..og han skrek hele tide! jeg var på barsel i 5 dager, og i de 5 dagene så hadde jeg han koblet til puppen omtrent hele tiden..og når jeg ikke ammet, så pumpet jeg..
    men det gikk ikke. jeg hadde lite melk, og han klarte ikke spise.. jeg tryglet om å få gi erstatning, så babyen fikk mat! men det gikk ikke, for amme måtte jeg.
    i 5 dager hylte babyen min av sult, og gikk ned omtrent et halvt kilo..
    dagen vi kom hjem kjøpte vi en eske med morsmelkerstatning og en flaske.. gutten fikk mat, og han sov! han virkelig sov etter måltidet!
    jeg ammet de fleste måltider, men han fikk minst 1 flaske om dagen (som regel om kvelden) for å spe på..for det var ikke nok ellers.
    når helsesøster kom på hjemmebesøk noen dager senere, så var hovedfokuset å få han avent med flasken.. og smokk kunne jeg bare glemme.. som han også hadde fått når vi kom hjem..
    hun veide, og det var enda lite vektøkning.. i samråd med helsesøster, så lot jeg vær å gi flaske med mindre det var helt nødvendig.. og det gikk greit, til en viss grad.
    fra vi stod opp om morgenen, til mannen kom hjem fra jobb, så satt jeg med gutten koblet til puppen. og han hylte om jeg tok han bort.. det var nok mye kos fra hans side, men han ble ikke mett! ikke la han på seg heller.. så på eget initiativ begynte vi igjen å spe til med litt mme.
    Når han var 3-4uker økte vi antall flaskemåltider på dagen. og hadde jeg pumpet melk, så fikk han det!
    han mistet interessen for pupp etterhvert, samtidig som melkemengden minsket. til slutt gikk vi helt over til flaske på dagtid, men natteammingen klarte vi å holde ved til 3mnds alder ca.. da ville han ikke det heller.
    nå får han flaskemåltider og grøt/middag/frukt.. er en frisk og glad gutt!
    på barsel på sykehuset gråt jeg, var frustrert, og hadde en sulten baby som ikke fikk næring.
    nå er han blitt en stor gutt på 6mnd.

    jeg er en erfaring rikere, og vet at ved nestemann, så kommer jeg til å stå på kravene om babyen ikke spiser.. JA, amming er beest for barnet- HVIS det funker for mor og barn. det hjelper ikke med melk fra mamma, når babyen ikke er fornøyd og ikke er mett.. det som teller er jo at barnet får mat!

    utenpå morsmelkerstatningseskene så står det uthevet: obs obs, bør brukes i samråd med helsesøster eller lege. Amming er anbefalt til barnet er 6mnd».. og det er greit det, men det funker ikke for alle..det er som et slag i trynet hver gang teksten lyser mot meg..
    i begynnelsen følte jeg meg som en dårlig mor, som ikke kunne tilby barnet mitt det som er anbefalt.. men det gikk utover min og barnets helse.. så den dag i dag, så er jeg glad for at vi tok det valget!

    • Jakob

      Ikke for å være frekk eller noe og er heller ikke ekspert på emnet. Men ville ikke mengden melk øke etter hvert som du ammet barnet…
      Tror det var det som var tanken til sykehuset og helsepersonell. Du burde i vertfall ikke sluttet å amme barnet på dagtid, selv om det kanskje var vansklig til tider. Melkeproduksjonen ville nok kommet seg til slutt, og den ville nok ikke forsvunne viss du hadde forsett å amme barnet. Og eventuelt viss det ikke hadde hjulpet burde du pratet med doktor og hørt om det var noe galt.

  18. Ole

    Hysterie når nye grenser ser eg. Damer har pupper for ein grunn, og det er at dei skal gi mjølk til barna. Mjølka til mor er alltid den beste maten eit barn kan få i byrjinga av sitt liv, det gjør barnet både sterkare og sunnar enn det ellers hadde vert. Ingen morsmjølkerstattning vil gi barnet dei same fordelane som morsmjølka. Om du setter mjølka på flaske og lar det stå ein stund, vil mange av bakteriane som bygger opp barnet sitt imunforsvar forsvinne og barnet vil ikkje lenger slippe dei same problema so dei ellers hadde gjort. Her er det eigentleg spørsmålet: «Skal damer gi mjølk til ungen, slik at barnet blir sunn og sterk, eller skal dei tenke på seg sjølv og reise ut i arbeid for sin eigen fortreffelegheit». «My body, my right»… Nei barnet er ikkje din kropp og ein ting du har for å skape lykke for deg sjølv! Det er eit menneske! Når det kjem til far og barnet, har det faktisk ingen ting med eit ynskje om at ungen skal danne eit bond til faren også, nei det har med feministkvaklet, eller rettare sagt egoistkvaklet. Damer som berre tenker på seg sjølv og å få fleir fordelar i samfunnet.

    La mor og far bestemme sjølv.

  19. Christina

    Om ein skal amme eller ei, er og må vera eit individuelt val for kvar einskild kvinne. Det er mange gode grunnar til å amme, det veit vi alle. Men amming er desverre ikkje alltid så lett som det ser ut til i «Bryst er best».

    Det er slitsamt at barnet vil vera på brystet konstant dei fyrste døgna. Ein del barn tek ikkje brystet og må ha mykje hjelp med handmjølking, pumping, samt kopp- og/eller fingermating for å få det til. Mange mødrer veit ikkje dette på førehand og dei fyrste dagane blir kanskje ekstra harde av denne grunn.

    Barselavdelingane er ikkje tilbakehaldne med MME for å vera harde mot verken mor, far eller barn. Dei sit inne med kunnskap om fysiologien hos mor og barn i tida etter fødselen; Mor treng stimulering av brysta for å få produksjonen i gang og barnet har stort sugebehov som ikkje nødvendigvis er eit teikn på at barnet er svolten. MME tidleg i forløpet kan forstyrra produksjonen og føra til for lite mat til barnet. Dei fleste vil få gode resultat av å jobbe hardt med amminga desse fyrste dagane.

    Når det er sagt er det mange grunnar til at ein vel å ikkje amme. Vi er opplyste om fordelane med amming, og for dei aller fleste er valet om å ikkje amme gjennomtenkt og vanskeleg å ta. Eit personleg val kvinna tar, som ingen andre treng meina noko om.

  20. Memy

    Flott innlegg! At så mange reagerer sier sitt om hvor viktig det er å ta dette opp. Helt enig i at alle skal kunne bestemme selv hva de gjør. Problemet er at systemet ikke er lagt opp til det. De som ikke har nok melk må kunne få den hjelpen de trenger i form av hva og hvor mye de skal gi barnet. For selv om det finnes mange som påstår noe annet; det finnes mødrene som ikke har (nok) melk! Dette må aksepteres og de må kunne få hjelp. Deres barn må kunne få en melk uten å være urolig & sulten over lengre tid. Barselsavdelingen har bestemte tall knyttet til hvor mye et barn kan få lov til å gå ned i vekt etter fødselen. Når det blir mer enn det tillatte er det de ansatte som må følge opp. Noen trenger kanskje bare litt morsmelkerstatning før produksjonen kommer igang, f.eks. de som føder for tidlig og de som har tatt keisersnitt. Dessverre er et mange ulike tanker omkring det med å få melken igang. Det er ikke uvanlig å få 3 ulike fremgangsmåter anbefalt på en dag. Da er det ikke rart at det blir så mange som ender opp med brystbetennelse. Det hadde nok vært godt for alle både helsepersonel, mødrene, fedrene og ikke minst spebarn om flere kunne godta at noen ikke kan eller vil amme. Det er deres valg. I noen tilfeller er morsmelkerstatning det som er best, bedre enn utslitte, syke mødrene og sultne barn. Mennesker er alle forskjellige så selvom en tror en vet hva som er best, kan ikke alle gjøre slik det er anbefalt. Det må være lov og mulighet til å ikke kunne eller ville amme. Uten å måtte lure på om barnet får nok næring, uten å få kritikk og ikke minst uten at mødrene får dårlig selvbilde. Se på andre europeiske land f.e. Nederland hvor noen får morsmelk og andre ikke. Det ser ut til å gå like bra for alle 😉

  21. Helene

    Jeg skjønner ikke hva problemet er. Hvis mor får til å amme og trives med det, er det flott. Men det må da også være fullt lovlig med flaske. Jeg gav storebror flaske fra ca 2. mnd p.g.a. studie. Var vanskelig for pappa å gi pupp. Før den tid, syntes jeg ammingen var stress. Bestemte meg for å pumpe. Med nr. 2 ammet jeg lengre, men det tok lang tid før jeg ble fortrolig med det og kosa meg med det. Skjønner bare ikke hvorfor man egentlig trenger å diskutere slikt. Vi er ulike alle sammen med forskjellige behov og ønsker. Vi mødre burde kunne bestemme hva vi ønsker og mener er best for barnet, uten og bli stemplet av folk rundt.

    Mange mener det er uakseptabelt at man ikke ammer i frykt for hengepupper. Jeg er for så vidt enig, men samtidig er det ikke så veldig moro når ammeperioden er over og puppene henger der slappe og mye mindre enn før. Uansett grunn, synes jeg det må være opp til hver enkelt å bestemme dette!

  22. Hva vet du, Hege Tunstad, om hvorvidt flaske er et fullgodt alternativ eller ikke? Hvordan vet du disse tingene? Er du forsker? Har du gjennomført en grundig dobbelblindet studie av tusenvis av ammende mødre, med kontrollgruppe, og som ikke er kjent materiale for den vestlige verdens helsemyndigheter, for å komme frem til disse påstandene du serverer? Har du skikkelig og solid grunnlag for å trekke konklusjoner om hva som bør og ikke bør gis av åd til nybakte mødre i Norge?

    Eller sitter du kanskje heller, som så altfor mange andre, og synser høylytt basert et ørlite knippe egne anekdoter? Sitter du nå og tror du kan uttale deg generelt om helseråd til befolkningen på basis av «dine egne erfaringer» med tre barn?

    JEG aner ikke hva som er best. Kanskje er amming overlegent, kanskje er det ingen vesentlig forskjell, eller kanskje er flaske faktisk det beste alternativet – JEG har ikke peiling. Men noe sier meg at heller ikke DU har noe skikkelig og statistisk signifikant grunnlag for å konstatere om fakta… og korriger meg nå for all del dersom jeg tar feil, men hvis har rett: Kan du ikke da være så snill å gi f**n i å servere ting du ikke kan være sikker på sannhetsgehalten av som om du faktisk vet hva du snakker om?

    Jeg er bare SÅ DRITT LEI av at samfunnsdebatten FORSØPLES av folk som tror de er kvalifiserte til å uttale seg ovenfor offentligheten om helsevesenet bare fordi de har vært innlagt på sykehus, eller om skolevesenet bare fordi de har barn på en skole, eller om Norges Banks rentestrategi bare fordi de har huslån, eller om rettsvesenet bare fordi de kjenner en som fikk juling i fylla på byen… eller om hundrevis av andre store og komplekse temaer der kun omfattende teoretiske og/eller empiriske studier kan gi noe som helst håp om vettug innsikt – herunder altså ernæringsrådgivning til babyer bare fordi man selv har barn.

    Internett er i ferd med å bli en rugekasse for overtro, konspirasjonsteorier, vrangforestillinger og generelle overbevisninger uten rot i virkeligheten. Vær så snill å ikke bidra til dette og heller også oppfore andre til å la være…

    • Hei. Nei, jeg er ikke forsker. Men jeg jobber med forskningsformidling, selv om bloggen min ikke er en del av litt ‘daglige brød’.
      Når jeg leter etter informasjon på helse/medisin-området som skal være solid så begynner jeg ofte her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed Det er den store databasen for medisinsk forskning.
      Søker du på ‘breastfeeding’ der vil du få opp veldig mange treff, alt er vitenskapelige artikler omkring amming. Ser du på studiene til Kramer, så vil du finne noenav det du e rute etter.
      Leser du resultatene av undersøkelsene (jeg har ikke lest alt, men jeg har lest mye) så konkluderes det med at det er en sammenheng mellom amming og helse. MEN dette er en samvariasjon, ikke en årsaksforklaring. Noen stiller spørsmplstegn ved om det er morsmelka som gir helsefordelene, eller om det er sånn at de mødrene som helt greit klarer å amme er de samme mødrene som allerede har gitt barna et mer ‘helsefremmende’ opphold i livmoren. Dette kobles igjen til mengden av hormoner av typen androgener (eks. testosteron) i livmoren. De som har mer testosteron i kroppen (mødre) har også større vansker med å få til ammingen. Se også en artikkel jeg skrev til forskning.no http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/239058
      Jeg tror ikke mine opplevelser er de viktige, men at mange kvinner opplever det som vanskelig å fylle forventningene synes jeg er problematisk. For de familiene som blir fylt av stress og manglende glede og mestringsfølelse i de viktige årene til barna. Derfor håper jeg ammepresset kan lettes litt. 🙂

      • Jo, men Hege: Siden det nå (hvis jeg forstår deg riktig) er etablert korrelasjon mellom amming og helse, mens det fremdeles på det nåværende tidspunkt ikke hverken er bekreftet eller avkreftet noen direkte kausalitet… er det da bra å fremstille «flaske» som om det var et fullgodt alternativ uten MINIMUM også å opplyse om at det ser ut til at det kan eksistere en eller annen statistisk sammenheng som tyder på det motsatte?

        Nå er du langt fra det verste jeg har lest – det verste har jeg ikke giddet å svare på, ganske enkelt fordi forfatterne tilsynelatende er så innhyllet i en tåke av egne anekdotiske erfaringers fortreffelighet at de ikke virker mottakelig for andre svar enn «Jeg også!» – men nettopp fordi du virker mer belest enn den gemene hop skulle jeg ønske at du ville utvise litt mer forsiktighet i forhold til ting vi faktisk ikke vet enn det som fremkommer i teksten du skrev.

        Når det gjelder ammepress skal jeg nok en gang melde pass på det faglige, men legitimitet for et slikt press må jo i stor grad henge på den grad at alternativene faktisk er fullgode? Hvilket isåfall kanskje burde være det første spørsmål å besvare – og besvare på bakgrunn av skikkelig empirisk forskning?

        Til informasjon er jeg forsker selv, men altså ikke innen noe medisinsk fagfelt. Og jeg mener å se konturene av skadevirkninger i samfunnsdebatten som følge av mangel på ydmykhet ovenfor empirisk usikkerhet. Derav engasjementet. 🙂

        • Enig. Jeg har da aldri sagt at vi skal si at flaske er bedre eller like godt som amming. Det holder å si at det ikke er ET MYE DÅRLIGERE alternativ. Forskjellen er såpass liten at andre faktorer kan bety mer. DET er et viktig poeng. Særlig for nybakte usikre foreldre som er livredde for å gjøre alt galt. Jeg er forøvrig glad for all den opplæring jeg fikk, jeg som ikke engang kunen bytte bleier før jeg fikk barn, men det må finnes grenser for glorifisering av amming overfor de som sliter. Flaskemelk gjør ikke barn syke. Og skulle et lite barn bli sykt har vi et veldig bra helsevesen her som faktisk håndterer det. Ammepress bør avløses med antistress.

    • FlaskeMamma

      Danile Archevi; Hvem F**N tror du at du er?! Er vel ingen som verken har kommet med råd eller påstander her, hun delte en erfaring, noe vi virkelig trenger!

    • Ole

      Med andre ord, du mener at det kun er de etablerte fagmiljøene som bør diskutere sitt fag? Og i det tilfellet hvor fagmiljøet er tildels politisk styrt så er det bare å akseptere hva som er sagt?

      Problemstillingen denne debatten tar opp er ikke hvorvidt erstatning er like bra som brystmelk, men om det er riktig at helsevesenet faktisk er underlagt et regelverk som tilsier at de ikke har lov til å informere om erstatning. Selv i de tilfeller hvor moren har lite melk eller melken mangler næringsstoffer.

      For å følge opp ditt eget argument; hvor finnes den dobbeltblinde undersøkelsen som viser at barnet har en bedre oppvekst med en deprimert, ammende mor som gir for lite melk enn om det får erstatning av en lykkelig mor med overskudd til lek og aktivisering? Som jeg selv forteller lenger nede, da vår sønn ikke la på seg i forhold til kurven sin var det aldri et alternativ med erstatning – det var opp til mor å gjøre en innsats for å få fart på produksjonen av morsmelk…

      • Nei, det jeg sier er at det bør være et kriterium for å påta seg å servere informasjon til allmennheten at man faktisk har grunnlag for å servere informasjon til allmennheten – befinner vi oss virkelig der at dette er en kontroversiell påstand?

        Og nei: Du har ikke grunnlag for å informere allmennheten bare fordi du selv har noen anekdotiske enkelt-erfaringer.

  23. Kurt

    Man lærer. Etter å ha vært på KK i Bergen med første barn. Jeg oppdaget at det finnes 2 leirer av jordmødre; brystmelkNaziene og de mer pragmatiske. Dessverre ble vi utsatt for disse naziene, moren hadde ikke noe særlig melk og barnet skrek og skrek. Vi ble sendt hjem og barnet fortsatte å skrike, fikk ikke nok melk. Ingen fikk sove. Til slutt ble det handlet inn morsmelkerstatning, flasker, sterilisator osv så det holdt, barnet fikk mat og ble tilfreds. Tilbake på KK et par dager senere fikk vi anklagende blikk og kommentar om at barnet var akkurat på vektgrensen for innleggelse…. Følte oss som dårlige foreldre da! Takk til naziene, de skal aldri mer få gjennomslag! Neste gang tropper vi opp med en ryggsekk full av nan, hipp, flasker, pumper, dampsterilisator osv. Det er jo bare en fantastisk fordel at barnet både kan ta bryst og flaske – enten med lagret brystmelk eller erstatning. Da kan mor få fri iblant!

  24. Karoline

    Leste over her at de hadde så sterkt ammepress etter fødsel. Jeg fødte på Haukeland Kvinneklinikken for litt over 15 måneder siden. Min sønn var 1 måned for tidlig født og var 2570 g. Helsepersonellet spurte om jeg ønsket og amme. Ja sa jeg. Han var så liten og klarte ikke å feste seg til puppene. De gav ham sukkervann og erstatning hver tredje time med en liten kork/kopp (flakse var strengt forbudt fordi babyene ikke skulle venne seg til det og risikere at de ikke ville ha pupp senere), og jeg fikk slappe helt av etter fødselen. Det viktigste er jo barnet får mat! De viste meg og barnefaren hvordan vi kunne mate ham med koppen. Prøvde å amme ham flere ganger og fikk masse veiledning og hjelp. Dagen etter fikk jeg servert en pumpe og da pumpet jeg melken som han skulle få. Fikk hyppige byger med melkespreng, betennelse og høy feber fordi jeg ikke fikk tømt meg fort nok. Etter 3 dager tok han endelig tak:) Jeg merket overhodet ingen ammepress på Kvinneklinikken og fikk fantastisk oppfølging, pleie og veiledning av helsepersonellet. Det samme på helsestasjonen. Merket mer press fra alle andre. Alle spurte om jeg ammet med en spesiell tone i stemmen. De tror at det skal være en selvfølge at man ammer. Folk må få lov til å velge selv, det finnes positive og negative sider ved både amming og flaske. Og fullamming kan være utrolig slitsomt når barnet er avhengi av deg hele døgnet og alle må vente på deg og du er trøtt, sulten og tissetrengt. Da er det veldig greit å ha en pappa med en flaske i hånden som kan hjelpe til 🙂

  25. En liten kommentar til:

    Så «herlig» å lese om alle som mener at de vet bedre enn sykepleiere som gjerne har arbeidet med et fire- eller femsifret antall nybakte mødre gjennom kanskje 10 eller 20 år, herav mange medisinske tilfeller som folk flest ikke engang har hørt om – og at de vet bedre enn disse fagfolkene fordi de selv har fått et par unger.

    Riktig «forfriskende»…

    • FlaskeMamma

      Du er ARROGANT!

      • Nei, jeg er ikke det. Jeg er bare ærlig. Og en del av det å være ærlig er å skille (ærlig) mellom velbegrunnet og ubegrunnet, samt å være ærlig om at førstnevnte er verdifullt mens sistnevnte er et faremoment.

        Men du tåler altså ikke å høre slikt…?

    • Helena

      Hæ-hæ-hæ…. Hvorfor tør du ikke skrive under med ditt riktige navn, «Daniel Archevis»?…
      Alle her (ihvertfall de som har litt mellom øra), skjønner at du egentlig heter Gro Nylander:)

      God helg:)

  26. Tone

    Jeg har hørt mye om dette ammepresset som nevnes, men må si at jeg har i grunnen aldri merket noe til det. Ikke som press. Selvsagt får man masse info som gravid om hvor bra det er å amme, hvilke helsemessige fordeler det har, og hvor fint det er for barnet med nærheten og kosen ved det. Det er jo rett og slett ikke diskuterbart at morsmelk er det aller beste for barnet, det er fakta. Morsmelkerstatning er som navnet tilsier, en erstatning når det beste alternativet ikke er tilgjengelig av forskjellige årsaker. Selv ammer jeg fordi det er det beste for barnet. Men jeg har valgt å ikke amme til barnet blir 12 mnd, da jeg må innrømme at jeg lenge har gledet meg til å avslutte. For meg har ammingen alltid vært smertefull, ofte nesten uutholdelig. Men jeg har vært heldig å hatt masse melk, og har derfor valgt å bite tennene sammen og amme. Det er en kort periode av livet tross alt. Jeg har nå ammet i over 8 mnd, men holder på å avslutte og supplerer med MME. Valget er fullstendig mitt eget, jeg føler ikke jeg har blitt presset fra noen kanter eller utsatt for noe som helst hysteri.

    Jeg har vært masse i kontakt med helsestasjon, ammehjelp, sykehus og leger pga mine vedvarende smerter ved ammingen. Og jeg har fått mye skryt for at jeg har valgt å fortsette, men jeg har aldri opplevd press fra noen av de. Tvert imot, de har alle vært forståelsesfulle og klare på at jeg selvsagt også må tenke på meg selv. Fungerer ikke ammingen, så finnes det alternativer! Jeg er ingen «ammenazi», og blir ikke provosert av at mange velger å ikke amme. Men jeg blir provosert av de som mener MME er akkurat like bra som MM.

    Når det gjelder pumping og at far skal gi flaske så fort som mulig, så skjønner jeg ikke helt greia. Hvertfall ikke de første månedene. Det er da ingenting som tilsier at far og barn ikke kan få et like nært og godt forhold selv om han ikke deltar i matingen under «amme-prosessen». Hvorfor er det så innmari viktig at far skal ha en større rolle og skulle kunne «erstatte» mor i denne første prioden? Det er da helt naturlig at babyen er aller mest knyttet til mamma i starten. Ettersom barnet vokser til mer vil det bli like knyttet til pappa. Vår sønn på 8 mnd blir helt spinnvill av glede når pappa kommer hjem fra jobb om dagen, og det er pappa som best får han til å sove om kvelden. Det til tross for at jeg ammer. Synes både mannen min og jeg har et like nært og godt forhold til vår sønn, jeg.

    Jeg synes ikke man skal bagatellisere fordelene ved å amme, supert for de som får til å amme så lenge som et år, og det er flott at det er tilrettelagt for det her til lands. Likestillig er for meg at man som mann og kvinne har lik rett til å velge akkruat det som passer en best. Jeg synes ikke staten skal velge for familiene.

  27. Paul Hansen

    Hvorfor skal barna få det nest beste, fordi noen i samfunnet skal presse igjennom sin ideologi på tvers av naturens forordninger?!?

  28. Ole

    Et godt innlegg som setter fokus på et felt hvor man helst ikke skal stille spørsmål.

    Jeg ble far til en velskapt gutt i sommer, og vi var innstilt på å fullamme de første 6 månedene eller så. Begge var vi vel klar over fordelene med morsmelk, og mor så også fordeler ved å ha maten klar i stedet for å måtte begynne med flasker og oppvarming mens gutten hyler på IKEA…
    Ammingen startet umiddelbart, og hun virket å ha melk i brystene fra første dag. Skjønt gutten var mye urolig på dagtid var det ikke før etter ca tre uker vi begynte å fatte mistanke; Selv om mor ammet nesten annenhver time hele døgnet, og supplerte med pumping når gutten sov, var han fortsatt urolig og la i tillegg på seg veldig lite. De første dagene gikk han ikke ned mer enn ca 5%, og det så jo veldig bra ut, men han la ikke på seg mer enn knapt 100 gram i uka etterpå.
    Helsesøster var veldig på om at mor måtte amme mer, og la gutten spise når han ville. Samtidig var anbefalingen fra sykehus og helsesøster at han ikke burde ligge mer enn en halvtime av gangen ved hvert bryst. Nærmest døgnkontinuerlig amming gav fortsatt ikke resultater, annet enn at mor var utslitt og pådro seg brystbetennelse. Vi var usikre på om det var brystbetennelse eller sopp, og tok en tur til legen – ikke minst siden enkelte nettsteder hevdet at sopp kunne gjøre det ubehagelig for minsten å spise, og han var jo absolutt ikke fornøyd.
    Fra legen var beskjeden klar: Trives ikke mor med å amme, trives ikke barnet med å spise. Hovedpoenget er å gi ham nok mat! Legen påviste brystbetennelse, mor fikk antibiotika og ble rådet til å pumpe noen dager for å redusere belastningen på brystene. På turen hjem kjøpte vi en pakke morsmelkerstatning, og siden har gutten vært blid som en sol… Etter et døgn med pumping så vi tydelig hvorfor han hadde vært misfornøyd, og hvorfor vektøkningen var dårlig. Mengden melk mor produserte var på langt nær nok, og dette til tross for lengre tids forsøk på å få opp produksjonen.

    Siden har vi kombinert amming og erstatning. Mor ammer først, deretter får guttungen erstatning så han blir mett. Jevnt over har han spist 150-250 ml erstatning i døgnet, omlag 1/3 av døgnmengden. Til tross for dette, helsesøster reagerte fortsatt udelt negativt da vi forklarte at forbedringen i vektøkning skyldtes at vi hadde innført erstatning. Etter et par uker med fortsatt forbedring har likevel tonen endret seg…

    Vi er fortsatt tilhengere av amming, og mener at alle mødre bør oppfordres til å amme så mye de kan. Vår erfaring tilsier likevel at det trengs en endring i holdningen om at morsmelk er det eneste saliggjørende. At vi tok i bruk erstatning gjorde livet bedre for både foreldre og barn. Bare for å gjenta hva legen sa: Har ikke mor det bra, har ikke barnet det bra…

  29. trudelutt

    Morsmelk ER best for spedbarn, det er et faktum.
    At ikke aller får til å amme er greit – da er mme et godt alternativ.

    Det betyr imidlertid IKKE at det er greit å begynne å mase om at mor må slutte å amme så tidlig som mulig, for at far skal få sine rettigheter. Det sjokkerer meg at vi har en barneminister som nærmest oppfordrer til mindre amming – for at fars rettigheter skal styrkes.
    Her er det faktisk andre hensyn en rent teknisk likestilling som gjelder – dette handler om hva som er barnets beste. Og det er ikke barnets beste at mor tvinges vekk fra det. Selv om barneministeren åpenbart mener det.

  30. Elisa

    Takk!! For et flott innlegg! Flaskebarn vokser opp de og:-) Veldig trist å ikke få noe informasjon om pumping/flaskemating under barseltiden.Måtte selv finne ut på nettet.Helt elending.

  31. Jeg fødte eldstemann i 1995, bare 20 år gammel, og jeg slet med ammingen fra dag 1. Likevel var rådene jeg fikk ensidige; Å amme var viktig! Jeg måtte bare legge ham ved brystet ofte, så ville melkeproduksjonen øke!

    Som ung mor er man så opptatt av å gjøre alt «riktig», og gutten ble hengende i brystet mitt. Både dag og natt. Og ofte gråt både jeg og han, siden brystene mine uansett ikke utviklet seg til flommende mat- fontener.

    Gutten hadde dessuten «kolikk», som ikke sluttet da de magiske 3 månedene hadde gått. Så jeg var totalt utslitt av dette ammepresset og våkenetter da jeg fikk et utslett i ansiktet da gutten var 6 måneder. HELDIGVIS måtte jeg da ta noen medisiner som medførte at amming måtte avsluttes. Jeg var så lettet at jeg følte jeg kunne fly da jeg gikk fra legen med resepten i hånden. Endelig skulle jeg slippe!

    Samme uken som jeg sluttet å amme og gutten begynte å få flaske sluttet også «kolikken». Og jeg forsto at det slett ikke hadde vært noe kolikk. Gutten hadde rett og slett vært sulten i 6 måneder! Aldri, ikke en eneste gang, hadde han fått spise seg mett til et måltid før flasken ble introdusert i livet hans.

    I etterkant har jeg følt meg regelrett dum som lyttet til de «gode rådene» jeg fikk i disse 6 månedene. Og sinna fordi jeg som ung mor ikke ble møtt med det minste forståelse når jeg gråtende «bekjente» til helsesøster at jeg ikke klarte å produsere den melken den lille hadde behov for. Uansett hvor hardt jeg forsøkte. Hun var til og med hjemme hos meg, for å gi råd om «et rolig ammemiljø» og «å skape trivsel rundt ammingen»… men flaske, nei det var ikke aktuelt for henne overhodet!

    Da jeg fikk de to siste var jeg eldre, og fast bestemt på å ikke amme, om jeg følte NOE av det samme som med førstemann. Heldigvis gikk ammingen bedre da, men jeg sluttet likevel etter 5 måneder, fordi det var mer praktisk at far også kunne delta i matingen. Uten noe som helst dårlig samvittighet!
    «Ammepolitiet» og deres «gode råd» hadde jeg fått så nok av at jeg ennå freser når de står og hevder at amming er det beste for barnet, omtrent uansett.

    Gode råd er kun gode råd når den som gir rådene faktisk lytter til problemet på individnivå og tar hensyn til de faktiske faktorene i DEN situasjonen. Det er sikkert rett at amming er bra for barnet… men IKKE til enhver pris!

  32. Lisa

    Jeg fullammet i 8mnd, uten noe form for tillegg. Og jeg Elsket det.. selv om det var slitsomt innimellom, ville jeg ha gjort det samme igjen. men det er jo nesten farlig å si det. Farlig å si at jeg ammet til gutten var 2år. Farlig å si at jeg fikk til å amme, og at jeg VILLE få det til. Min sønn hadde i tillegg melke allergi, og hadde ikke kunne få vanlig melkeerstatning. Jeg er vell en uvanlig mor jeg da, som ønsker virkelig å amme? helt greit å bruke flaske altså, men det er da lov å ville amme også. for svarte svingende. Det som er så forbannet spesielt i debatten, er at alt handler om FAR.FAR FAR FAR. Far meg EN VISS PLASS. HVORFOR er det ikke snakk om barnas beste? HVORFOR handler det om at baaare Far skal ha bedre kontakt med barnet? Hvorfor handler det ikke om at det ikke er bra for barnet å skilles fra mor så tidlig, men at fokuset burde være å få pappatid oppå den tiden som er med mor. Ikke røve den fra mor. Jeg blir så sint at jeg tror jeg revner…. Et ENDA større tema, er faktisk.. skal staten oppdra barna våre? HVA I ALLE DAGER HAR BARN PÅ 9mnd i en BARNEHAGE Å GJØRE????????????? vi skal føde dem, og hive dem i barnehagen så fort som mulig. Ikke amme, eller være der med kjærlighet og omsorg i mer enn 9mnd. Så drit i få barn da. For du trenger ikke å få barn vist du ikke har tid til det.

    • Min moderlige betraktning er at barn har det bra med det som passeer dem. Mine to ville helt ulike ting, den første fikk pupp i *gisp* 22 måneder…faktisk, mens den andre var nærmest uinteressert etter noen få måneder. Begge sunne og friske. Papaen har deltatt hele veien. Jeg ser ikke at pappaperm MÅ ha noen med ammedebatten å gjøre, men emner det er best for barnet, og sannsynligvis bra for likestillingen, hvis mor slipper å ha et uoverkommelig forventnigspress på seg. Rom for å tilpasse hverdagen til barnet ville vært bra. Enten det er pappa hjemme eller mamma hjemme eller en annen løsning.. 🙂

  33. Håvard

    Du høres i bunn og grunn temmelig lat ut.

    • Hehe, takk for ærligheten din Håvard. Du høres i bunn og grunn veldig ut som at du ikke har prøvd å ha barn 🙂 Begge påstandene, både din og min, er sannsynligvis like lite korrekt?

  34. Emeli

    Takk for ett flott innlegg! Du belyser et viktig og tabubelagt tema som er vanskelig for mange førstegangsforeldre. Who-koden hindrer helsesøstre til å gi gode råd rundt flaskemating og MME, noe jeg mener er uheldig. Selvsagt er amming best, men for en nybakt førstegangsmamma kan det være vanskelig når puppene ikke vil lystre, barnet ikke legger på seg og helsesøster kun snakker om pumping, amming og atter amming. Jeg tror vi hadde forebygd mange fødselsdepresjoner ved at helsesøstre kunne veiledet i forhold til MME i de tilfeller amming er svært vanskelig.

  35. Anne Therese

    Jeg er enig med Lisa, blir utrolig frustrert over fokuset på far. Ikke det at far er viktig, for det er han absolutt! Dessverre virker det slik at vi nå etter mange års amme kamp skal velge mellom pappa eller pupp. Hvorfor må vi det? Jeg har i mange år sagt at kontantstøtten burde vike, til fordel for lenger permisjon for far, men slik at konflikten med amming blir borte. Det ville vært til BARNETS BESTE!! Lenger permisjon, feks 18 mnd, med en god fordeling mellom far og mor, ville gitt mulighet for både god omsorg, og amming. For ikke å snakke om en utsettelse av barnehagetiden. Og det er det dette handler om; BARNETS BESTE. Barnet har to kjerne behov: omsorg og mat! Like mye omsorg fra far og mor, men ikke på bekostning av amme tiden. Ved å fastlegge en tredeling av den permisjonen som er nå, gir det mange som ønsker det dårligere muligheter til å gjennomføre amming lenger enn 6 mnd, for da skal! far ha sin rett på permisjon. Dette henger ikke på greip i det hele tatt. Nå ser jeg bort i fra at det er kvinner som ikke kan amme, eller kvinner som ønsker seg raskt tilbake til jobben. Jeg vil heller fokusere på dem som kan, og som ønsker å amme. Disse blir ved en tredeling tvunget tilbake til jobb etter 6,5 mnd. Noen er i kjempeform etter fødsel og svangerskap, har et barn som har sluttet med nattamming og som gleder seg til å komme i gang på jobb igjen. De som har hatt en tøff fødsel, et tøft svangerskap, fremdeles holder det gående med nattamming og våken netter, unner jeg faktisk ikke arbeidsgiver å få tilbake på jobb. I tillegg skal de som fremdeles ønsker å amme dagtid bryte opp dagen to ganger for å reise hjem å amme. ( Hvor lange avstander skal man i så fall regne som greit å måtte reise – noen har faktisk lenger reisevei enn 5 min. til jobb) Ikke kan det være meningen heller at far skal bruke sin permisjon til å kjøre til og fra mors jobb flere ganger om dagen for å få dette til å gå rundt. Hva slags dag har Barnet oppe i dette? Argumentet jeg har fått med mine tre barn er; pumping. Pumping fungerer sikkert for noen, men jeg mistet melken, så for meg var ikke det noe alternativ. Dessuten tar det faktisk litt tid å pumpe også, når skal det gjøres? Skal det gå av arbeidstiden eller skal det gå av tiden man heller burde brukt med barnet?
    Hvorfor vil ikke barneministeren heller sette seg ned å se på hvor lenge Barnet burde ha muligheten til å være i mor og fars omsorg. Og så legge til rette for at amming utover 6 mnd kan ha en plass, for de som ønsker det. De som ikke kan se for seg å være så lenge borte fra jobb, må ta den avgjørelsen, men nå føler jeg at presset på å komme seg tilbake på jobb så fort som mulig, er nesten uoverkommelig for mange. Ammepresset har vært og er stort, men arbeidspresset er nå like stort mener jeg. Ingen av delene bidrar til en positiv barseltid. WHO fokuserer på at Barn bør ammes til de er ett år, ikke bare fullammes til 6 mnd. Frem til dette rådet trekkes tilbake burde regjeringen strebe etter å ha en ordning som gjør det mulig for de som ønsker det å følge dette.

    Når det gjelder Ammepress så burde det nok vært et større tema før fødsel at amming faktisk ikke alltid er så enkelt. Helsepersonell burde være mer drillet i at det ikke alltid er så lett å få til med en gang, og kanskje ha en annen fremgangsmåte i måten de fremmer amming på når ting ikke fungerer så bra. Etter et tøft keisersnitt satt jeg selv med en liten pjokk som ikke klarte å suge av disse basketballene av noen pupper. Som førstegangs fødende med smerter, dårlig bevegelses frihet og mye usikkerhet så ble ikke opplevelsen så veldig mye bedre at opptil tre stykker sto å dro i pupper og unge døgnet rundt, og når guttungen gikk ned i vekt i stedet for opp i vekt….dere kan jo tenke dere selv… Jeg grein meg til å få lov til å reise hjem, pumpet det jeg klarte med mme som tillegg og la guttungen til brystet så ofte som mulig, og etter 3 uker klarte han plutselig en dag å suge selv. Det må legges til at jeg var heldig å hadde far hjemme i denne perioden, noe som var helt uunnværlig:-)
    Dette ble et langt innlegg, men jeg blir utrolig provosert av at barnet må gi opp puppen for å få verdifull tid med far. Det burde være mulig å få til begge deler. Fjern kontanstøtta og legg tiden inn i fødselspermisjonen!!!!

  36. Aria Fet

    Hei, hvis det er noen som leser dette som gjerne vil amme men ikke har fått dreisen på det, anbefaler jeg sterkt denne lille instruksjonsvideoen:

    Så denne før fødselen og den hjalp meg med teknikken på en rett frem og ikke-fuzzy måte. Jeg produserer ikke nok melk, så jeg både ammer og gir tillegg. Babyen er 3 mnd og vi klarer oss med tre til fire flasker tillegg per dag. Jeg synes melkepulver både lukter og smaker grusomt, så her går det i ferdigblandet nan. Det er veldig greit å varme opp fort med flasken i vannbad i et par minutter.

    Ellers synes jeg det er litt for populært å snakke om dårlig samvittighet. Er det virkelig dårlig samvittighet dette dreier seg om? Hva med frustrasjon over å ikke få det til, bekymring over hvorfor det ikke fungerer eller irritasjon og oppgitthet over ammepresset?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s