10 TRINN FOR Å BLI GODKJENT SOM MOR-BARN-VENNLIG SYKEHUS

INFORMASJONENE ER DIREKTE KOPIERT

Nasjonalt kompetansesenter for amming

Oppdatert sist 06.02.2007

10 TRINN FOR Å BLI GODKJENT SOM
MOR-BARN-VENNLIG SYKEHUS
Med utvidede kommentarer.
Et Mor-barn-vennlig sykehus skal:
1. Ha en skriftlig ammeprosedyre som rutinemessig formidles til alt helsepersonell ved
avdelingen.
Over/avdelingsjordmor har ansvaret for at det utarbeides en skriftlig ammeprosedyre som
inngår i sykehusets kvalitetssystem. Ammeprosedyren skal forklare hvordan WHO/UNICEFs
10 trinn blir iverksatt på avdelingen og hvordan WHO-koden for markedsføring av
industrifremstilte melkeblandinger for spedbarn følges. Prosedyren skal finnes lett
tilgjengelig, og alt helsepersonell som tar hånd om mor og barn, skal være kjent med den og
følge den i sin praksis. Over/avdelingsjordmor har ansvaret for at prosedyren blir fulgt og for
at den blir oppdatert jevnlig
2. Tilby opplæring slik at det er mulig for personalet å følge ammeprosedyren.
Over/avdelingsjordmor har ansvaret for at det foreligger en opplæringsplan, som også angir
hvordan vikarer skal informeres. Planen skal sikre at alt helsepersonell som er i kontakt med
gravide, mødre og spedbarn har oppdatert kunnskap om morsmelk og amming, slik at de er i
stand til å følge ammeprosedyren i sin praksis. Opplæringen skal også omfatte hvordan man
kan veilede og støtte mødre som ikke ammer. Opplæringen skal omfatte teori og klinisk
praksis; minst 12 timers opplæring i ammeveiledning hvorav minst 3 timer med
kvalitetssikring av de praktiske ferdighetene. Opplæringen skal ha vært gjennomført i løpet
av de siste 3-5 årene.
Nyansatte skal få opplæring så snart som mulig, gjennomført senest innen 3 måneder. Over/
avdelingsjordmor har ansvar for dokumentasjon av gjennomført opplæring.
Planen bør angi hvordan fortsatt oppdatering av kunnskaper og ferdigheter skal foregå, etter
at hovedopplæringen er gjennomført.
3. Bidra til å spre informasjon til gravide om fordelene ved brysternæring og om hva de
kan gjøre for å få til ammingen.
Sammen med faglig ansvarlig ved svangerskapspoliklinikken, har overjordmor ansvaret for at
gravide som får mesteparten av svangerskapsomsorgen ved sykehuset, blir informert om
brysternæring innen 28. svangerskapsuke. Også inneliggende gravide med et sykehusopphold
av minst 3 døgns varighet skal ha fått denne informasjonen.
Det skal foreligge en kortfattet, skriftlig oversikt over hvilken ammeinformasjon gravide skal
få, og det skal dokumenteres at informasjon er gitt, f.eks. på helsekort for gravide. Samtalen
med den gravide skal belyse fordelene ved brysternæring, samt anbefalingene om eksklusiv
amming de første 6 månedene og en fortsatt ammeperiode på minst ett år. Det skal også
informeres om betydningen av ro og hudkontakt med barnet etter fødselen, at barnet tidlig får
2
Nasjonalt kompetansesenter for amming 06022007
komme til brystet, selvregulering, godt sugetak, samt tilbudet om å ha barnet hos seg hele
døgnet. Informasjonen må gis individuelt med utgangspunkt i den gravides kunnskaper og evt
tidligere ammeerfaring.
(Se punkt 10 om samarbeid med primærhelsetjenesten.)
4. Sørge for at mor og barn etter en normal fødsel kan ha uforstyrret hudkontakt i
minst én time, eller til barnet er rede til å suge og den første ammingen har funnet sted.
Gjøre mødrene oppmerksomme på tidlige tegn på sult/sugebehov hos barnet.
Mødre skal normalt gis anledning til å få barnet til seg rett etter fødselen med uforstyrret
hudkontakt i minst én time, eller til barnet er rede til å die og den første ammingen har funnet
sted. Dersom barnet ikke selv søker brystet innen en times tid, bør det dokumenteres og
legges til rette for nytt forsøk når barnet er klar for det.
Mødre forløst ved keisersnitt skal få anledning til å få barnet til seg innen en halv time etter at
de er i stand til å forholde seg til den nyfødte. De bør få anledning til å ha hudkontakt med
barnet i minst én time, og de skal få tilbud om hjelp til ammingen.
Det skal foreligge en skriftlig prosedyre som klargjør ansvars- og samarbeidsforhold mellom
føde-, oppvåknings- og barselavdelingen for å sikre hudkontakt med barnet og tidlig amming
for mødre forløst ved keisersnitt.
5. Vise mødre hvordan de skal amme og hvordan de kan opprettholde
melkeproduksjonen selv om de midlertidig skilles fra sine spedbarn.
Avdelingsjordmor skal kunne bekrefte at førstegangsfødende og kvinner som tidligere har
hatt ammeproblemer får ekstra oppfølging.
Mødrene skal følges opp slik at de helt fra begynnelsen får en god ammestilling og barnet et
godt sugetak. Neste amming, senest innen 6 timer etter fødselen, bør observeres. Veiledning
og praktisk hjelp gis ved behov.
Under oppholdet på barselavdelingen skal mødrene få skriftlig informasjon og praktisk
opplæring i håndmelking.
Mødre med barn på nyfødt/barneavdelingen skal få hjelp til å etablere og opprettholde
melkeproduksjonen ved håndmelking/pumping innen 6 timer etter fødselen. Det bør foreligge
en prosedyre som sikrer at denne informasjonen/opplæringen blir gitt.
Avdelingspersonalet skal kunne bekrefte at de veileder mødre om riktig tilberedning av
morsmelkerstatning når det er behov for det.
6. Ikke gi nyfødte barn noen annen form for næring eller drikke enn morsmelk, unntatt
når det er medisinsk grunn til det.
Ikke gi brysternærte barn tilleggsnæring eller vann, unntatt når det er medisinsk grunn til det
(jfr. vedlagte medisinske kriterier for bruk av tillegg til brysternærte barn på
barselavdelingen). Evt. tillegg skal gis med kopp, skje e.l., ikke med flaske. Bruk av tillegg
skal registreres og grunngis, og bør gis i samråd med moren.
Reklame for morsmelkerstatning, flasker og smokker skal ikke forekomme på avdelingen, i
tråd med WHOs internasjonale kode for markedsføring av industrifremstilte melkeblandinger
for spedbarn.
3
Nasjonalt kompetansesenter for amming 06022007
7. Gi mor og barn anledning til å være sammen 24 timer i døgnet.
Mødre med friske, fullbårne barn skal få tilbud om og oppmuntres til å være sammen med
barnet hele døgnet. Tilsvarende skal keisersnittforløste få anledning til å ha barnet hos seg
hele døgnet når de er i stand til å forholde seg til det.
Forholdene må legges til rette, og mor må få omsorg så hun får krefter til barnet *.
* Tiltak som legger til rette: Innføre hviletid, begrense besøks-/telefontid, oppfordre mor til å be om hjelp og
avlastning ved behov, uoppfordret tilby avlastning ved urolige barn, hjelpe til med stell og matservering.
8. Oppmuntre til amming etter behov, såkalt selvregulering.
Mødre med friske, fullbårne barn skal være kjent med at brystmåltidenes antall eller varighet
vanligvis ikke begrenses *, og at barnet bør få minst 6-8 måltider i døgnet. Mødrene skal ha
fått råd om å gi barnet bryst så ofte det viser tegn til sult/sugebehov. Dersom det går for lang
tid mellom måltidene eller moren har melkespreng, bør barnet stimuleres til å die. Dersom
barnet bruker svært lang tid ved brystet, bør ammeteknikk/ sugetak kontrolleres.
* Dersom moren har såre brystknopper, og amming gjør vondt til tross for riktig
teknikk/sugetak, kan det være nødvendig og forbigående begrense sugetiden og eventuelt
håndmelke.
9. Unngå bruk av narresmokk eller flaskesmokk til brystbarn, iallfall til ammingen er
veletablert.
Unngå bruk av tåteflaske eller narresmokk til brystbarn, iallfall til barnet har etablert et godt
sugetak og viser tilfredsstillende vektøkning, og mor har rikelig med melk. Eventuelt tillegg
skal ikke gis med flaske. Dersom barnet får tillegg, bør mor få opplæring i koppmating.
Mødrene skal være kjent med begrunnelsen for å fraråde smokk de første 2-4 ukene.* Det bør
finnes skriftlige retningslinjer for bruk av brystskjold.
* Mødrene kan på informert grunnlag velge å gi smokk/ flaske til sine barn.
Unngå om mulig også brystskjold. Brystskjold fører bl.a. til at melkeproduksjonen blir dårligere stimulert.
Dersom mor bruker brystkjold ved utreise, bør helsesøster kontaktes slik at mor kan få hjelp tidligst mulig til å
avvikle bruken.
10. Bidra til at det etableres en enhetlig arbeidende tiltakskjede mellom
svangerskapsomsorgen, føde/barselavdelingen og helsestasjonen. Helsetjenesten bør
informere om Ammehjelpen, og støtte opprettelsen av ammehjelpgrupper.
Føde/barselavdelingen skal om mulig sørge for at de som har ansvaret for
svangerskapsomsorgen i sykehusets opptaksområde er kjent med ammeprosedyren. I
samarbeid med de ansvarlige for svangerskapsomsorgen i primærhelsetjenesten skal
føde/barselavdelingen bidra til å utarbeide et opplegg som sikrer at gravide får informasjon
om brysternæring og sykehusets ammerutiner.
Mødrene skal få opplysning om hvor de kan henvende seg ved behov for ammehjelp etter
utskrivning, og hvilken helsestasjon de sokner til. Helsestasjonen bør få informasjon om
4
Nasjonalt kompetansesenter for amming 06022007
hjemreise fra barsel og ammestatus for alle mødre ved hjemreise. Mødrene bør få mulighet til
kontakt med helsestasjonen innen 2 virkedager etter hjemreise. Barselavdelingen bør ta
kontakt med helsestasjonen telefonisk hvis en kvinne reiser hjem med ammeproblemer.
Personalet skal kjenne til og sørge for at mødrene blir informert om Ammehjelpen.

Advertisements

1 kommentar

Filed under Uncategorized

One response to “10 TRINN FOR Å BLI GODKJENT SOM MOR-BARN-VENNLIG SYKEHUS

  1. Tilbaketråkk: Pappmelk og puppehysteri | Hege J. Tunstad

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s