IQ-test heller barna…

Hvem bør IQ-testes?

Lærere? Statsministeren? Eller bør vi kanskje bytte ut nasjonale prøver med IQ-tester?

IQ-tester er et glitrende redskap ved ansettelser, billig er det også, men bør vi ha fokus der? Trenger vi å IQ-teste en person som ellers er løftet frem til statsministerembedet? Jeg tviler. Har ikke noe imot å teste verken statsministeren eller alle lærerstudenter, eller andre, men det er barna som trenger det.

Nå følger en tankerekke som er lenger enn en overskrift, men den er verdt det. Defor bør barn IQ-testes:

Alle barn har noen medfødte talenter. Gjennom genmaterialet arver man bestemte kombinasjoner av evner, egenskaper, talenter, og noen minuser, sannsynligvis. Ingen er like.

Så er det miljøet. Miljøet er både familie og samfunn, barnehage, skole og det nettverket vi vokser opp i. En rekke uheldige egenskaper er ‘arvelige’ gjennom et miljø som forsterker en genetisk disposisjon. Alkoholisme for eksempel.

For barn som er greit utrustet fra naturens side, og har et greit eller flott miljø, vil det meste gå greit. Skole og sosialt vil som oftest fungere. For de intelligente barna med ressurssterke foreldre vil det nesten ikke spille noen rolle hva slags skole de møter, foreldrene  vil uansett sørge for at de får stimuli og fritidsaktiviteter som er tilpasset talentene.

Faktisk er det sånn at for de aller fleste talenter hos de aller fleste barn så vil miljøet fange opp og forsterke talent. Ta basketball for eksempel, er du lang, sterk og rask vil dine naturgitte fordeler gi deg oppmerksomhet som sørger for at du utvikler deg.

Det er derimot en gruppe barn som aldri vil bli fanget opp. Det er den gruppen  barn som har fått et naturgitt teoretisk talent, høy IQ, men som ikke har et miljø som vil forsterke dette. Dersom foreldrene til et barn med høy IQ ikke klarer å se barnets talent, har vi i Norge et samfunn som fungere slik at dette barnet heller ikke automatisk vil bli  sett i barnehage eller skole.

Vår likhetskultur forbyr oss å oppdage et bestemt talent, og det er det teoretiske talentet. Det intelligente barnet som ikke har en heiagjeng vil ofte bli ensomt og misforstått. På skolen vil barnet enten trekke seg unna og holde på med sitt, eller bli klassens klovn av ren kjedsomhet. Det florerer av diagnoser, men noen ganger holder det med å stille diagnosen smart.

Barn med høy IQ fra hjem som ikke er ressurssterke eller teoretisk orienterte vil nærmest bli gisler av likhetskulturen, konstant annerledes, og uforløst som menneske. Deres talent vil ikke vises på skolen, ihvertfall ikke bekreftes.

Vi kan plotte ungene våre i en enkel matrise som viser hvor sunt miljøet er, og IQ.

(og jeg VET at dette er en enkel fremstilling, men den fungerer for å få frem akkurat det poenget jeg er på vei til.)

De på høyre side av matrisen vil som oftest klare seg, eller ihvertfall oppleve støtte. De har sterke foreldre som alltid vil stå på for sine barn, enten de er genier, multihandikappede, eller ganske gjennomsnittlige.

Velferdssamfunnet og likhetsskolen fokuserer mye på barna i det nederste venstre hjørnet. Der både skoleflinkheten fra naturens side, og foreldrenes evne til å dyrke den, er begrenset.  Det er både en komplisert og nødvendig oppgave for samfunnet. Samtidig må vi nok innse at det alltid vil være grenser for hva vi kan oppnå i denne gruppen. Jeg sier dette kun for å understreke at jeg ikke er motstander av å løfte disse barna så langt man kan klare.

Problemet jeg er opptatt av utelukker ikke å hjelpe de svakeste, men handler om å ikke glemme barna i øverste venstre hjørne. De er likhetsidealets største tapere. Disse barnas naturgitte talent vil ofte forbli usynlig og svelges ned i avvikende  eller unnvikende adferd. Det største problemet er at disse barna ikke vil forstå selv at de er intelligent. De har ikke noen omgivelser som vil legge til rette lek eller opplevelser som gjør at de vil oppdage at de er smarte. De vil samtidig tenke raskt, og ha alt for mye tid på skolen til egne tankeløp og fantasier, der ikke alle er like produktive.

Jeg våger den påstanden at en del barn med adferdsvansker ville hatt et mye bedre liv og skolegang dersom deres IQ hadde vært målt tidlig, og årsaken til adferden hadde blitt oppdaget.

IQ-testing i første klasse kan gjennomføres nærmest som en lek. Så kan alle barn få den tilpassede undervisningen de etter loven har krav på, ikke bare de som har foreldre som maser. Dette vil nok gi en del innsparinger i skolebudsjettet, i form av færre elever med adferdsvansker, men det er av mindre betydning med tanke på den økte livskvaliteten disse barna kan få. De har trukket et genetisk vinnerlodd…men er uheldig nok til å være i et miljø som ikke kan gi dem premien.

Så lenge et barns teoretiske talent, IQ om du vil, forblir relativt skjult for dem selv, vil vi som samfunn gå glipp av en rekke talenter bare fordi de ikke kommer fra ressurssterke familier. Skolegangen vil ikke bli tilpasset. Samtidig legger vi til rette for at disse barnas talenter kan bli brukt i mindre heldige sammenhenger. Intelligente kriminelle som nærer hat mot et samfunn og en familie som ikke dem er neppe det vi ønsker oss mest av.

Det er vel på plass med en liten epilog omkring IQ og sorteringssamfunnet som alle er så redd for. Og det der med prøver…

Barn av i dag vokser opp med å si sin mening i alle situasjoner, de betaler til og med for å ha en mening om hvem som synger eller danser best på TV. Fra barnehagenes kamp i duplo-stabling, til fritidens ball-vippe-konkurranser. Barn konkurrerer. De tester seg selv. De spiller playstation og alle andre tenkelige spill og vet eksakt hva  de er gode for på absolutt alle områder. De elsker å vite hvor gode der er og jobbe for å forbedre seg på de områdene som fortsatt hindrer dem fra top-score. Bortsett fra på skolen. Der er den naturlige konkurransedriften ulovlig. Skoleevner er vårt samfunns aller siste tabu.

IQ-tester gir oss ikke et sorteringssamfunn. Vi har og vil alltid ha et sorteringssamfunn, det er naturlig for mennesket. Utfordringen ligger i at vi har frykt for teoretisk kunnskap. Ikke bare frykt, den møtes med nedlatende holdninger, slik man gjør med alt man frykter av annerledeshet. Anti-konkurranse-holdningen, anti-IQ-holdningen, er den rasisme som oppstår blant mennesker som frykter å få vite at de ikke er smartere enn gjennomsnittet, men som heller aldri ville tørre å innrømme det om de var smarte.

IQ-tester gir enkeltmennesker en innsikt i egne naturgitte evner på et bestemt område. På samme måte som idrettsmerket på skolen gir en pekepinn på hvem som er mest sportslig anlagt (og har øvd..). IQ-tester kan også gi lærere verdifull kunnskap de trenger for å tilrettelegge skolesituasjonen. Kanskje er det teoretisk utfordring barnet trenger? Kanskje ikke. Kunnskap burde jo ikke være noe man skulle frykte å få mer av i skolen. Heller ikke i tilretteleggingen av den.

 

 

 

 

 

Advertisements

71 kommentarer

Filed under Uncategorized

71 responses to “IQ-test heller barna…

  1. Bra blogg, Hege!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

    Følg Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg så får du tips om andre gode blogger også. Alle som har forslag til gode blogger jeg kan anbefale på VG Netts forside kan sende meg et tips på magne.antonsen [@] vg.no

    • Takk
      🙂
      Ser ikke bort i fra at det kommer mange interessante (kremt…) kommentarer på dette, med tanke på kommentarnivået på de andre nettsakene..

  2. Tor Magnus Hillestad

    Er uenig

    Jeg tror at i fremtiden så kan man bruke teknologi til å sørge for at flest mulig klarer seg på skolen, ved at man hjelper hverandre.

    De som er flinke på noe, kan bli dårlige på noe annet senere, og visa versa.

    her er 2 videoer som forklarer litt hva jeg mener.

    Denne viser bruk av teknologi i undervisning:

    Denne snakker om fokus på kreativitet i undervisning:

    Jeg tror at Intelligenskvotient (IQ) som William Stern fant opp i 1912 er litt for enkel måte å generalisere mennesker på.

    • Takk for kommentar. TED er også alltid gode og inspirerende foredrag.
      Jeg mener ikke på noen måte at IQ er DEN ene måten vi skal generalisere mennesker etter, men at testene er et verktøy som kan gi nyttig informasjon i en del tilfeller. Spesielt der det er snakk om barn som har noe avvikende adferd. Om du besøker nettsiden til Lykkelige barn vil du få en rekke historier fra foreldre og enkeltpersoner som har opplevd utfordringer som viser seg å knyttes til høy IQ og manglende insikt i dette.

    • Teddy

      Det er lite som tyder på at personer ikke kan bli flinkere i noe, men lav iq begrenser evnen til å lære og de som er best i hodet vil fare forbi disse.
      dette kommer nok alltid til å skje uansett teknologi. sånn som skolesystemet er i dag må de flinke holde igjen for ikke å være ferdige med oppgavene som skal gjøres flere tiår før resten av klassen er ferdige.
      en av måtene å holde igjen på er som nevnt over å bli klassens klovn

      Det at iq ikke bør måles er en norm som er både dustete og rasistisk mot e glupe hodene som ikke får lov til å vise hva de kan og denne normen må fjernes for at disse skal kunne få være stolte av hodet sitt.

  3. Jarle

    Flott artikkel! Jeg er helt enige med deg, IQ bør bli vurdert og revurdert opp gjennom skolegangen.
    De som er fysisk sterke får en fordel i gym, og mest sannsynlig god oppfølging. Hvorfor skal ikke dette gjelde i andre, teoretiske, fag?

    Eksempel:
    En person med høy IQ vil ha en fordel i matematikk og naturfag fra ung alder. Uten oppfølging har denne personen liten eller ingen fordel videre i livet og studiene. Med god oppfølging derimot vil denne personen bruke evnene og utvikle dem videre, noe som gir en stor fordel videre i livet. Det kan bli den personen som drar verden videre, løser verdens miljøproblemer eller lignende.

    Av erfaring finnes det ikke noe fokus på talent i norsk skole, bortsett fra idrettstalent. De som har talent for dette får tilgang på ekstra oppfølging med mer idrett i skolehverdagen. Det finnes videregående skoler med praktisert idrett hver eneste dag. Men finnes det skoler som fokuserer på f.eks. realfag? Da må du velge en realfagslinje som du ikke får begynne på før du er 17-18 år. Er det ikke litt sent å fokusere på teoritalentene da?

    Jeg synes det er mye som skurrer i norsk skole.

  4. Jeg syns det blir for teit å fokusere på høy IQ alene. Høy IQ forteller ingenting om barnets evner som medmenneske, og er det noe vi trenger i dag, så er det emosjonelle sterke mennesker som tør ta egne valg. Mange emosjonelle blir i dag sett ned på, fordi de ikke skårer så høyt på vanlig IQ.
    Er det ikke på tide å droppe sånt gammelt vås, og oppmuntre til naturlig livsglede og kreativitet, istedet for at det her skal bli fremavlet barn med tanke på fremtidig styre i Norge?

    • Mean

      Det er da tull at emosjonelle skorer lavere enn gjennomsnittet. IQ er ikke nødvendigvis det aller viktigste. Poenget er å kunne gi tilrettelagt læring – også til de flinkeste.

    • Evnen til å tørre å ta egne valg kan vel ikke sies å være knyttet nært opp til å være spesielt emosjonell. Emosjonelle mennesker er ikke gode beslutnigstagere. Mennesker med ansvar må først og fremst kunne ta rasjonelle skademinimerende beslutninger, ikke la seg rive med av subjektive emosjoner. En leder bør rett og slett være så lite emosjonelt styrt som overhodet mulig, først da kan man trekke logiske slutninger som tjener den oppgaven som skal løses, ikke følge ens egne følelser i øyeblikket. Evnen til å nyte livet (eller livsglede, som du nevner) er godt for individet, men for fellesskapet er det andre kvaliteter som er fordelaltige. Dette er dog litt på siden av temaet innlegget handler om. Hege sier heller ikke noe sted at IQ skal fokuseres på alene, men argumenterer for at det er et verdifult supplement.

      • Cecilie

        Her er jeg ikke enig med deg, altså. Du ser på det å være «emosjonell» som noe negativt. Du kan være en emosjonell person og samtidig ta rasjonelle beslutninger. Emosjoner er bare en del av mange følelser og noen personer er mer emosjonelle (eller følsomme) enn andre. Det betyr ikke at de ikke kan ta gode beslutninger. Verden vi lever i i dag krever som oftest at vi har en følsomhet for omgivelsene våre. Verdier som sosial intelligens og faktisk det å tenke intuitivt kan sies å springe ut fra å ha en følsomhet for noe. Det er altså en karakteristikk hos noen mennesker og ofte en fordel for de, men det betyr ikke at de kan legge emosjoner til side og tenke rasjonelt. Du generaliserer altså her. Regner med at du kanskje har hatt noen utfordinger med subjektive sjefer som du kan være irritert over f.eks. Erfaringer gir oss jo perspektiver på ting. Mest sannsynlig har du mindre av denne karakteristikken og kanskje det er bra for deg med tanke på den jobben du skal ha eller har. Men dette er deg. For andre kan å ha emosjoner være fordelaktig, så ikke legg alle mennesker med emosjoner under en kam.

      • Terje Hanssen

        Magnus?
        Tror tvert i mot at evnen til å ta (moralske?) valg er knyttet til emosjonalitet. Wikipedia gir ikke svar på alt, men bruker deres definisjon likevel:
        «Emosjonell intelligens (EI) er evnen til å oppfatte egne og andres følelser og emosjoner, å skille mellom dem og bruke denne informasjonen i tenkning og handlinger.»
        Høy IQ uten emosjonell intelligens, empatiske evner m.m. gjør det fritt frem for de intelligente uten moral.

  5. Anders

    Jeg synes foreldre kan ta initativ og lage en interesseorganisasjon for veldig ressurssterke barn. Men jeg er ikke sikker på at IQ-testing er et riktig mål på ressursstyrke hos barn.

    • Studenten

      Den finnes allerede: Lykkelige Barn, heter den

      Selv skal jeg skrive en masteroppgave om begavede barn der jeg skal intervjue foreldre og lærere for å finne ut hvilke sosiale og emosjonelle utfordringer disse barna har spesielt på ungdomstrinnet. Desverre virker det som om det ikke er så mange som ønsker å delta i forskning på område, noe som er trist, siden det er viktig å få frem, apesielt for skolenorge, at disse barna også trenger ekstra støtte som nødvendigvis ikke krever ekstra ressurser, men heller mer kunnskap.

  6. Hei Hege

    Jeg ser poenget ditt og jeg tror det har noe for seg. Problemet er at det er sjeldent samsvar med høy IQ og sosial adferd. Den med høyest IQ er sannsynligvis den beste på skolen, men kan ikke være sammen med andre da han har få eller dårlige sosiale egenskaper.

    Det er viktig at de som passer inn med de fleste, men ikke kan måles høy på IQ skalaen også ikke blir glemt eller satt i feil bås.

    http://www.vargas12.com/2011/09/iq-er-maling-av-intelligens-har-du-nok/

    Dessuten så er det ikke så gærnt om ikke alle har så skyhøy IQ heller.

    Det beste er akkurat passe, jeg tror faktisk for høy IQ kan være oppskrytt fordi det kan gå utover andre ting.

    Takk for klokt innlegg;)

    Vargas

    • Mean

      Det er en myte at IQ er negativt korrelert med sosial intelligens. Det er snarere motsatt.

    • Lille

      Jeg har motsatt erfaring mht svært intelligente barn. De, som forfatteren nevner, gjør det ikke nødvendigvis godt på skolen. De kjeder seg lett, syns andre barn er «barnslige» (lite stimulerende) og faller derfor lettere ut av både klasserom- og friminuttsituasjoner, noe som igjen gir økt fare for å droppe ut av vgs. I motsetning til det mange tror er IQ gjerne positivt korrelert med EQ – faktisk! Det er ingen grunn til å tro at alle smartinger er «Sheldons».

  7. Hei. Bry deg ikke om kommentarene her om at du er inne på noe men likevel…. Du har slått spikeren på hodet her. Jeg forstår at du tok fram en IQ test som eksempel – men mener at man i framtiden bör kvalitetssikre utdannelsen for alle barna individuelt så tidlig som mulig så at deres individuelle kvaliteter blir best mulig stimulert for framtiden. At man bör ta fram noe liknende for å forstå hva barna vil og deres talenter. Så kan det väre alt fra emosjonelt smart til å väre fysiskt sterk – bare alle disse barne får oppleve at det er noe bare de selv er dyktige på og som miljöet rundt setter pris på.
    At mennesker föler seg trampet på, får de stå for selv.

  8. Tårnfrid

    Hvor vil du med dette Hege? Er du seriøst bekymret for at talent skal bli borte? Hva mener du med intelligens og hva regnes som høy IQ?
    Er det tverrsnittet eller er det høy score på enkelte områder?
    Vet du hvor mye som skal til før et «talent» blir skulset bort?
    Det skal svært mye til før et barn med høy intelligens blir understimulert, for barn har en tendens til å stimulere seg selv.
    Så om du skal intelligens teste et barn og dette barnet viser seg å ha høy IQ så må du samtidig teste dennes foreldre for om de har lav IQ så er de kanskje ikke i stand til å stimulere sitt barn……?

    Hvor kommer modningsalder inn i dette bildet? Hva med sosial stimulering? Lov til å være bare et barn?

    Nei dette er seriøst noe av det dummeste jeg har lest for dette er et ikke-problem. Barn i skolealder får tilpasset læring og foreldre flest er i stand til å se barnet med dennes behov og tilpasse utfra det.
    Å skal intelligensteste barn for å forsikre seg om at de barna med høy IQ ikke «mister» dette talentet er rett og slett vanvittig dumt.

    Mange barn med asbergers syndrom har en unormal høy IQ på enkelte områder men blir av samfunnet behandlet som idioter. Vet du grunnen til det Hege?
    Fordi det er store kunnskapsmangler blant oss voksne. Vi tror det er enten sånn eller slik. Akkurat som dette innlegget bærer preg av.
    Vi må ikke presse barna mer, la dem få lov å være barn og stol på at deres evt. talenter blir oppdaget og stimulert uten at staten må gripe inn

    • Kjetil

      Hei, er det ikke en statlig skole i Norge?
      Enig med deg privat skole, staten kan holde seg langt unna utdanning for det har de ikke peiling på!

      Det Hege sier er ikke å la oss glemme de som trenger IQ stimulanse og som ikke får det fra hjemmet. Like barn leker best, det vil også gjelde de med høy IQ. Trenger ikke glemme noen selv om man inkluderer flere.

    • S

      Jeg fikk aldri utfordringer på skolen og fungerte i stedet som hjelpelærer for de andre elevene som trengte det. Selvsagt klarer jeg meg fint som voksen, kommer ut på andre siden av skolesystemet med både familie og god utdanning. Likevel, det er ikke sjelden jeg er oppgitt over all tid jeg «kastet bort» på andre og kjedsomheter som jeg kunne brukt til å utvikle meg selv. Jeg fikk ingen oppfølging fra skolen, men måtte selv gå å låne mattebøker for 9. klasse i 5. klasse og lære meg stoffet på egenhånd. Jeg har foreldre som aldri har tatt høyere utdanning og som ikke har kunne hjelpe meg med skolearbeid i det hele. IQ-tester jeg har tatt som voksen gir resultat at jeg kan tas opp i MENSA, og jeg gikk ut av videregående med karaktersnitt som tilsa at jeg kunne studere hva som helst jeg ville. Hvis jeg hadde blitt IQ-testet som barn hadde det kanskje blitt stilt større krav til at skolen stimulerte mine talenter innenfor teoretiske fag. Jeg kan ikke skjønne at det skulle gått utover noe, hverken sosialt eller ellers. I stedet for ble skolen for meg en kamp om å få utfordringer, hvor jeg ble motarbeidet og møtt av oppgitthet blant lærere fordi jeg var ferdig med lekseplanen før uken hadde startet.

      Klart man kan bruke mitt eksempel til å vise at selv smarte barn med mindre smarte foreldre klarer seg uten IQ-tester. Likevel – min trivsel hadde vært mye høyere hvis jeg hadde fått den oppfølgingen jeg hadde fortjent på skolen. Det skal alltid handle om at vi må ta oss av de svake, men de sterke sviktes minst like mye! Lurer på når Arbeiderpartiet og SV skal innse at 3-erskolen ikke er noe å drifte etter.

      • krister

        Jeg har hatt det samme problemet som deg tidlig på barneskolen, men istedenfor å gjøre mere lekser, sluttet jeg å gjøre lekser. Klarte jo oppgavene allikevel, så var jo ikke noe poeng.

        Problemet med dette er jo at dårlige vaner sitter hardt, og når man plutselig må jobbe igjen, om det er på gymnas eller universitet, så er man gjerne dårligere rustet en de som har måttet jobbe mer for resultater, med den følge at karakterer blir dårlige.

        Jeg har også klart meg bra i ettertid, med god jobb og et par bachelorgrader, men er overbevist om at med riktig stimulering tidligere hadde resultatene verdt mye bedre, og ikke bare middels bra hele veien.

        PS. tror ikke AP og SV noengang kommer til å innse at 3-er skolen ikke er noe å drifte etter, da forsvinner jo hele velgermassen dems……

    • Mange i situasjonen har opplevd skulen som lite stimulerande. Kva dette har hatt å seia for ein del av desse kjem fram gjennom sitat samla på denne sida:
      http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/

  9. Inger

    Flott innlegg!

    Jeg synes det er viktig at alle elever blir stimulert i den norske skole, altså både flinke og mindre flinke elever. Å legge merke til den enkeltes behov vil skape en bedre skole der alle kan trives og utvikles. Og ikke minst for å hindre at unge dropper ut av grunnskolen. Det er viktig at elevene utfordres både alene og i felleskap.

    Og til dere som sier at personer med høy IQ ikke kan samarbeide eller omgås andre – er ikke dette å dra generaliseringen for langt? Jeg vil påstå at det også finners personer med høy IQ som er emosjonelle, fungerer i felleskap og er sosiale vesener. Det finnes ulike personer innen for alle ferdighetsnivå.

  10. janbil

    IQ er en altfor enkel måte å kategorisere barna på. Det er altfor mange ting som spiller inn. Modenhet, konkurranseinstinkt, erfaring med den typen oppgaveløsning, adspredthet, mangel på søvn, helsesituasjon, språklig og kulturell bakgrunn kan alt gi utslag i IQ-test resultatene.

    Jeg er enig med «studenten» som mener problemstillingen fordrer mer kunnskap. Men kunnskapsrike lærere krever at læreryrket får høyere status. En av mine døtre skulle forrige året lære 6 engelske gloser til neste dag. 3 av dem hadde læreren stavet feil. Nivået blandt lærerne er begrenset og de beste forsvinner gjerne raskt. Jeg har registrert at noen av lærerne er statussøkende. Det er nokså enkle måter å gi dem status på. Det kan være i form av fagansvar, mulighet for videreutvikling og intern status blandt lærerne, men også status i nærmiljøet som kan følge av skolens rolle og samspill med lokalsamfunnet. På vanlige kommunale skoler gjøres altfor lite av dette og læreryrket vil nødvendigvis fremstå nokså statisk karriæremessig. Når lønnen i tillegg er nokså medium gir resultatet seg selv. Økonomi er og blir en del av dette.

    • Eirik

      de fleste kriteriene du lister har ingen innvirkning… desverre for din del;);)

      Testene tar høyde for mye av det du kommer med! Lav modenhet er også et kjennetegn på barn med høy IQ.

  11. Det største problemet med IQ testing er at det er veldig upresist og uutforsket. De fleste IQ tester i dag tester bare 1-2 typer IQ, mens forskere har klart å identifisere MINST 7-8 typer. Kunst, motorikk, musikk etc. tas svært sjeldent med, eller ikke med i det hele tatt. Og blir det tatt med blir det viet få spørsmål på det punktet.
    Derfor er det mange som vil derfor falle helt utenom. Jeg vet ikke om det en gang eksisterer tester som dekker de resterende typene IQ?

    • Det er en del debatt omkring typer intelligens, om det finnes en ‘oppsummerende’ generell intelligens – g – eller om det finnes ulike former slik du nevner. Mer om dette her http://en.wikipedia.org/wiki/Intelligence_quotient I de fleste sammenhenger der IQ testes tar man utganspunt i flere undertester som gir en sum IQ for personen. Denne IQ-skåren korrelerer høyt med en rekke andre positive faktorer, men også negativt for noen. For eksempel er det sånn at høyere iQ assosieres med færre barn, av en eller annen grunn. IQ sier noe om et menneske, men langt fra alt. Informasjonen KAN være verdifull for å legge til rette i skolen, for en del av barna. Nå brukes det de tilfellene der det er til vurdering om en person har lav IQ, men svært sjelden for høy IQ

  12. Ola

    Flott blogg. Jeg er helt enig i at de teoretisk begavede barna ikke får dyrket sine talenter nok i norsk skole. Jeg synes du treffer spiker´n på hodet når du sier at det er lov å være god i idrett mens en teoretisk begavelse ikke blir verdsatt av «systemet» på samme måte. Vi har i dag stor mangel på teknologer, ingeniører og talent med realfagskompetanse i arbeidslivet -kanskje har vi en mulig årsak her.

  13. IQ er sikkert fint det, for dem som har det.. For oss som ikke kvalifiserer til medlemsskap i Mensa, er det veldig fint at IQ ikke fremstilles som et tilnærmet fasitsvar på hva vi kan få ut av yrkeslivet vårt.

    Jeg anbefaler Vygotsky, både som litteratur og læringsteoretiker.

  14. Enhver tanke om IQ testing vil den sittende regjeringen kjempe imot med nebb og klør! Innføring av testing vil eliminere enhver form for sosialist-islamisme og regjerings partiene vil således forsvinne….absolutt ikke noe tap,men snarere en gevinst for landet og det norske folk!

  15. Dette er et spennende tema, men jeg er ikke sikker på at konklusjonen med nedre venstre og øvre venstre del av matrisen er riktig, men det høres logisk ut.
    Det danner et mønster dette, med vår frykt for å bruke måleverktøy til å måle evner eller prestasjon, fordi vi er redd for at det skal misbrukes. Enten det er kameraovervåking, stille krav til sykemeldte, måle intelligens eller hva det er. Skal vi nyte fordelene må vi også akseptere at det finnes nedsider.
    Det er ingen tvil om at faren ved å måle IQen til våre barn ville lede til skandale om f.eks. resultatene lekket ut blant barna eller foreldrene. Deretter vil de bli missbrukt på det groveste, både ovenfor de som scoret høyt og de som scoret lavt. Det er alltid noen som missbruker informasjon som blottstiller de som er utenfor gjennomsnittet.
    Betyr vår innebygde frykt for at vi skal måle ting som kan brukes mot «noen» at vi ikke skal måle det? Nei, det tror jeg ikke, i såfall måtte vi bl.a. stenge internett 🙂

    • Det jeg ikke forstår er at nettopp IQ-tallet skal være en så skremmende merkelapp siden så mange åpenbart ikke bryr seg om den (?). Jeg velger å se mennesket som en sammensatt person, med mange sider der bare en side er IQ, mens musikalitet, sportslighet, varme, språklige evner osv osv også er like relevante. Fotballtalent og skitalent er jo veldig høyt ansett og målt, og der e rdet greit å strekke seg og være god, så hvorfor ikke innenfor intelligens…det er det jeg ikke skjønner…åpenbart ikke smart nok 🙂

  16. Kjempeflott blogg:)

    Tror endel som skriver negative komentarer her, kansje burde vurdere å faktisk lese bloggen din før de skriver komentaren sin…

  17. Ingrid Smartass

    Super blogg

    Jeg mener også at barn bør bli testa for å finne sine forskjellige talent. En IQ-test handler ikke bare om å være teoretisk flink, men kan også måle kreativitet, sosiale evner, logistikk og det fysisk. Det er mange måtter man kan være intelligent på, og jeg kan ikke se noe gale med å bli bevist på dine egne evner som du kan videre utvikle. Selv har jeg tatt en kort IQ test og fikk 121 poeng. På grunn av dårlig tilretteleiing på grunnskolen mista jeg lærelysta, for alt var kjedelig og igjenntagende. Noe som førte til at jeg fikk dårligere karakterer på ungdomsskolen, og orker ikke å gjøre noen stor innsats på videregående. Skolesystemet er veldig urettferdig, og kjønnsdiskriminerende har jeg opplevd. Heldigviss har jeg drevet med egne studier, for å i det helle tatt få stimulert hjernen min.

    Hilse frøken skolelys 🙂

  18. Er utrolig glad du skrev dette innlegget. IQ har INGENTING med hvor ressurssterk du er, eller hvor dyktig du vil være på jobben!

    Jeg har en ganske avrage IQ på 104, alikevell har jeg kommet ut av NTNU med de beste karakterene. Gjør det strålende i arbeidslivet. Er flink i idrett og har vist meg dyktig i mye praktisk arbeid.

    • Mean

      Good for you! Tror da det har noe med det å gjøre alikevel, men absolut ikke alt. Det er mange med høyere IQ enn deg som ikke kan skryte av lignende meieritter. Jeg tror alikevel at du hadde slitt med å oppnå disse tingene dersom du hadde en IQ på 85.

  19. Bra innlegg, Hege! Likte særlig godt det om viktigheten av at barn får tilpasset opplæring, for det er desverre ikke realiteten for mange begavede barn i skolen i dag. Understimulering kan også føre til kjedsomhet og urolighet, noe som også kan gjøre slik at lærerne fokuserer feil, på atferden heller enn roten til atferden, manglende stimulering på sitt felt.

  20. Eirik

    Hadde jeg blitt IQ-testet som barn kunne jeg fått droppet barneskolen. Kunne også fått sjansen til å valgt en skole utenfor landet hvor det selekteres… Synd, men sant. Har hatt noen kjedelige skoleår hittil. desverre også påvirket meg som person!

    Fakta er fakta. Den norske skolen er et mareritt for oss ekstremt talenterte (:P). Kan huske jeg ble sett på som et problembarn av lærerne. hva er det tullet med respekt når det hele er basert på en modell uten innsikt? altså, enkelte barn skjønner bedre… har i ettertid blitt testet til over 145 IQ (max. på den testen jeg tok) hos psykolog!

  21. sukk!

    Sukk! Det er deprimerende å lese slike dumme artikler og kommentarer. IQ tester er ikke en ordentlig måling av intelligens. Det er kun et mål på hvordan det moderne samfunn forventer at du skal rasjonere deg frem til en løsning.

    Dette kan bevises ved at resultatene for IQ tester av f.eks. urbefolkning i Afrika gir lavere resultat en mitt i en stor by i den vestlige verden, dette betyr ikke at urbefolkningen er dummere en alle andre, det har ikke med intelligens å gjøre men forskjellig kultur og leve måte. Spør du om sammenhengen mellom en hund og en kanin vil nok en god del her til lands svare at de er kjæledyr eller eventuelt pattedyr, mens en høvding i Afrika ville kunne svart at sammenhengen mellom dyrene er at en hund vil jage/jakte på kaninen. Høvdingen kan være meget intelligent han men å gi han en haug av abstrakte figurer og be han velge ut den som ikke passer er noe verken han eller noen andre i landsbyen har hat behov for og de er derfor heller ikke er vant til å løse den slags oppgaver.

    ut fra hvilke måter IQ tester måler folks intelligens på vil det være mulig å trene intelligens, alt du trenger å gjøre er å jobbe mye med den type oppgaver og vips så får du bedre IQ score.

    Når det er sakt så bør man vise varsomhet når det kommer til det å bedømme elevenes intelligens for noen vil alltids havne på bunn av lista, og dette vil kunne skape en følelse av at de er dummere en alle andre.

    Når jeg gikk på barneskolen greide min mattelærer fint å «plukke» meg ut og gi meg mer utfordrende matte uten at jeg trengte no IQ test. På videregående også ble matte delt etter hvor bra elevene presterte, IQ tester er helt unødvendige og helt feil, alt som skal til er at skolene har de nødvendige resursene for å ta seg av både de som sliter med fag og de som gjør det bra. Jeg tviler på at jeg var smartere en andre i klassen min men jeg syns matte var gøy og lærte derfor sikkert ting raskere og enklere. Elevens holdning til faget har mye å si.

    har aldri tatt en IQ test og ser heller ikke hensikten da intelligens er så mye mer en hva IQ testene får testet.

    • Mean

      IQ er positivt korrelert med gode resultater i skolen og i jobb. Basta

      • IQ-test ikke nødvendig!

        IQ blir som oftest bare testet med en teoretisk test. Derfor sier det seg selv at de som er flinke på teoretiske prøver på skolen også er flinke på teoretiske tester. Jeg er enig med mye som blir sakt i artikkelen. Men vi må ikke glemme at IQ-tester er langt i fra en fasit på en persons intelligens. Jeg har mange venner som kanskje ikke var de flinkeste på teoretiske prøver, men når det kom til oppgaver i praksis så løste de dem mye raskere enn noen andre. Jeg er helt enig i at vi burde ha et system som tilrettelegger undervisningen for de skoleflinke. Men jeg synes ikke IQ-tester burde være løsningen. Når jeg gikk på barneskolen så hadde vi en lærer som delte klassen i to etter hvilke resultater vi fikk i gjennomsnitt i for eksempel matematikk. På den måten så fikk vi som var flinke i matte mer avanserte oppgaver og ble ikke holdt tilbake av de andre i klassen. Mens de som var mindre flinke i matte fikk enklere oppgaver og fikk undervisningen mer i praksis. Dette fungerte faktisk veldig godt for begge parter. Men selvfølgelig så kunne vi velge å ha mer avansert matematikk selv om vi var dårlig i matte. Dette var bare et tilbud fra læreren om mer tilrettelagt undervisning. Jeg er utrolig heldig som har hatt slike lærere og synes egentlig det skulle ha vært slik på alle skoler. Tilrettelagt undervisning er viktig! 🙂

    • Du skriv at man bør vise varsemd med å vurdera intelligensen til elevane fordi nokon vil hamna på botnen av lista. På min skule, iallfall i min klasse, ville det vore minst like ille å hamna på toppen av lista. Den som var flink og/eller interessert i teoretiske fag vart lett plassert nederst på rangstigen.

  22. Cecilie

    Har du tenkt over konsekvensene av å teste barn på denne måten med tanke på barn med «lav IQ» (og også med tanke på de som faktisk har høy IQ.) Hvilken verden får vi? Er det denne veien vi vil gå? Finnes det andre og bedre løsninger som kan gi alle individer sin verdighet? Burde vi fokusere på IQ? Holder det ikke å se alle barns ressurser?

    • Mean

      Problemet er bare at vi ikke ser alle barns resurser. Om IQ tester er veien å gå vet jeg ikke, men også de smarteste trenger tilrettelagt undervisning

      • Cecilie

        Såklart trenger de tilrettelagt undervisning (jmf. tilpasset opplæring i Kunnskapsløftet). Tror ikke løsningen er å erstatte en slik opplæringmed IQ-tester, fordi tilpasset opplæring ikke praktiseres i for høy grad. Det må derimot bli skolens førsteprioritet å se alle elevene, ikke kun de sterkeste eller de svakeste. Alle har noe å bidra med og skal få lov til det på en eller annen måte. IQ-test er en veldig enkel måte å skille elever som kan føre til stigmatisering og at en stor gruppe med elever mister troen på seg selv eller ser seg selv som mindreverdige, fordi de ikke kan nå opp til noe som de genetisk ikke har eller ikke kan erverve seg. På denne måten skaper man en stor skjevhet i samfunnet som jeg tror samfunnet ikke er tjent med. Det er inn i skolen vi må. Vi må gi lærerne mer frihet (i form av at de slipper å fokusere for mye på papirarbeid f.eks.) og skoleres i å «se» den enkelte elev, slik at det er mulig å få stimulert elevene og gjøre dem klar over hva de kan. Det er ikke kun de smarteste som skal opp og frem. Løfter vi noen, senker vi andre. Viktig å se verdien i hvert menneske. Tenk om du var en av de med «lavest» IQ: Hvordan ville du følt det om læreren fokuserte på IQ og dermed eksluderte deg?

        • Mean

          «Tenk om du var en av de med “lavest” IQ: Hvordan ville du følt det om læreren fokuserte på IQ og dermed eksluderte deg?»

          Hva er det du insinuerer?:)
          Jeg forstår ikke hvorfor et resultat på IQ-tester skal være vanskeligere å svelge enn dårlige karakterer på prøver.

  23. Lille

    Det er forferdelig mye dårlig gjennomtenkte kommentarer her – folk forstår tydeligvis ikke poenget til forfatteren når de snakker om emosjoner og afrikanske høvdinger. Det er vel fullstendig irrelevant hvordan urbefolkning tenker, for vi lever jo ikke på savanner, vi lever i et ultramoderne samfunn hvor folk uheldigvis ikke klarer å nå opp til sine fulle potensiale fordi de ikke får den veiledningen de trenger. Det minner meg forresten om en av kommentarene her som så fint konstaterte at «barn stimulerer seg selv». HÆ? Barn har en medfødt evne til å vite hva de skal fokusere på og hvordan de skal utnytte talentene sine til det fulleste? Det er nok svært sjeldne unntak du snakker om der…
    Og til de som tror det: det er jo ikke nødvendig å fokusere på poengsummer! Formålet med en slik testing er heller å kartlegge i hvilke områder barna er flinke og mindre flinke slik at man kan veilede dem bedre i klasserommet, ikke å fortelle alle og enhver hvilket resultat de fikk på en såkalt «IQ-test».

  24. Andreas

    Fin blogg, akkurat dette har irritert meg lenge. Det idiotiske likhetssamfunnet som synes det er bra å løfte de på bunn opp, men ikke galt å holde de på toppen nede, begge deler er like galt, men i venstrevriddshetensnavn det kommer ikke frem

  25. Børje "om från" Børjan

    Noe av det mest latterlige jeg har hørt.

    1. En person med skyhøy iq vil ikke nødvendighvis klare å åpne ett syltetøyglass uten å bli fortalt hvordan.

    2. En person med minimal iq vil kunne finne ut hvordan i løpet av kort tid.

    Iq er kun ett bevis på hva du kan huske og ikke hvor god du er til å løse problemer.

    Ellers så er jeg enig i att man bør støtte oppunder de som trenger større utfordringer under oppveksten.

    • Karl

      Dersom IQ er det samme som hukommelse, hva er så evnen til hoderegning for noe?
      IQ er bedre (men ikke best) beskrevet som evnen til å se sammenhenger i en viss fart.

      Eller har du gode grunner til å mene at problemløsning og hurtigheten rasjonelle vurderinger blir utført med IKKE er det IQ er?

      • Børje "om från" Børjan

        Hoderegning klarer de dummeste av oss.

        Jeg vokst opp sammen med folk på plussiden av 160 og jeg er mye smartere en dem selv om iq’n min er omtrent det halve.

        Jeg er enig i att det bør tas bedre vare på dem som har potensiale til å utvikle seg, men en iq test er nok ikke veien å gå her.

  26. Høyere en gj.sn. menn lavere enn deg

    Heil Mein Frau

    Ja. Ja. IQ har fint lite med lyst og ork å gjøre når det kommer til skole! Og du skal ha en IQ på langt under 100 om du skal ha problemer med den norske skole. Er først på universitets nivå du vill få problemer med de logiske fagene. Hvor det faktisk er vesentlig med IQ. Og hvor dumt blir det ikke å teste kids? De vet ikke hvor mye det betyr for dere framtid, noen utvikler logisk forståelse senere. Og andre gir bare LANGT faen.

    Peace

  27. Kjella

    Det kommer bare ikke til å hjelpe. IQ-test eller ikke, alle visste jeg lå langt foran snittet i klassen. Kunne grunnskolepensum i matte ca. i andre klasse, klisterhukommelse og evner til logisk resonnement langt utover min alder. Som tiåring drev jeg med avansert programmering på en C64. Grunnskolen var en endeløs hengemyr av en kamp, fordi jeg aldri skulle få gå lenger i pensum enn de andre.

    Da jeg begynte i sjuende klasse hadde jeg heldigvis en fornuftig mattelærer, ga meg ekstra bøker og på 3 uker regnet jeg på 2. videregående matte. Men det var ett fag og ikke noe system for akslerert læring. Hadde meget eller særs godt i alle fag unntatt gym på ungdomsskolen, godt over 5 i snitt på videregående på normert tid så ille gikk det jo ikke med meg. Men jeg hadde potensiale til å være så mye mer, men skolen var et hinder ikke en hjelp. Skolen vil ikke ha enere. Skolen setter ett tempo som er litt under snittet så ca. 70% klarer å henge med. Og er det noe tid til ekstrahjelp, går det til de som sliter mest.

    Vi blir rett og slett misbrukt i skolen, spesielt på gruppearbeid og sånn. Vi som vil ha og fortjener de beste karakterene blir satt en på hver gruppe og blir i praksis nødt til å dra for alle. Det hjelper ikke å sette inn en Rosenborg-spiller på Heia Tufte og tro at dermed skal laget bli bedre. Da spiller alle ballen til han, og han vet at de andre er ganske håpløse så han må score selv. Det hjelper på resultatet men jeg er høyst tvilende til om det hjelper på læringen når forskjellene blir så store.

    Norge ser ikke ut til å skjønne betydningen av enere. Ja, det er fint å bli lege og vi trenger mange av dem. Men vi trenger også de unike som er et medisinsk geni og finner opp banebrytende nye behandlinger, som går ut over det å bare være normalt smart. Samme med ingeniører og programmerere og alle mulige andre high-tech yrker, uten det blir vi ikke markedsledende noen plass. Sosialismen og janteloven går ganske bra hånd i hånd til tider.

    • Marianne B.M.

      100% enig!!
      Det er dessverre langt mellom de lærerne som gir ekstra utfordringer til de som trenger det! Har selv sittet i mattetimer og stirret ut av vinduet fordi jeg brukte 1/4 av tiden de andre brukte på å løse oppgaver. Demotiverende!

  28. Jeg er enig i at man bør kunne vektlegge forutbestemte egenskaper mere, og på en annen måte enn i dag. Jeg tror ikke ren IQ test er svaret, men diverse egenskapstester vil kunne definere satsingsområder mere.

    Når det er sagt: Syns ikke spesielt synd på alle IQ-mennesker som synes synd på seg selv og føler seg sviktet og forulempet av Einar Gerhardsen. De med IQ har et godt utgangspunkt, og de har fått flere sjanser enn de ville fått mange andre steder.
    Jeg ser at talenter ofte tas frem i skoleverket i dag, og jeg syns det er kvalmende å se at de samme elevene blir dratt frem gang etter gang på klassesamlinger for å vise til foreldrene hvor flinke de er i forhold til de andre. Det er patetisk og ekkelt. Kall det gjerne jantelov, men dersom det å skvise uoppnåelig flinkhet utover de middelmådige er det som kalles «oppmerksomhet» så vil jeg heller tilbake til et «sosialistisk helvete», for å sette det på spissen som en del andre gjør…

    Mitt poeng er at det å gi oppmerksomhet til de begavede er ikke en lett oppgave. Tenk også på alle foreldre som desperat ville kjempet for å få sitt eget «unikum» inn gjennom nåløyet, uansett hva slags måleapparat man brukte for å sortere de begavede. Husk også at typisk høy IQ ofte gir aspberger-aktig tenkemåter, og at de med høy IQ faktisk har svært godt av samkvem med de som har mere middelmådig IQ.
    Jeg tror ikke den sosialdemokratiske modellen er så steike dårlig, men den har helt klart mye rom for forbedrelser.

    • Lille

      Ja til samkvem – det har jo alle godt av, men å sammenligne høy IQ med aspberger er helt på jordet!!!

      • IQ er evne til logisk tenkning (intelligens består av en lang rekke Kvotienter, hvor IQ er en av dem.)

        De som har særpreget høy IQ har en atferd som er aspberger-aktig. Dvs at de oppfattes av omgivelsene som nerdete, fagidioter eller som distre «professortyper» med tunnelsyn. Det var snakk om IQ her, derav sammenlikningen. Man kan også ha høy IQ sammen med en del av de andre intelligensene, og da motvirkes dette. Ren Aspberger får du om du har svært stor slagside mot IQ, og samtidig har stor mangel på andre intelligenser. Da blir du handicappet. Men Aspberger-aktige er ikke handicappet, men er litt sære. Og de kan ha problemer med livet sitt, depresjon og selvmord er vanlig.
        Så de som har problemer med høy IQ har behov for hjelp. Ikke bare bli satt til å spille sjakk alene. Det er det som er problemet deres.

        De mest verdifulle for samfunnet og seg selv er gjerne de som har høy generell intelligens. De har ikke nødvendigvis høyest IQ (de med høyest IQ er mere maskiner som bare kan jobbe på et bortgjemt laboratorium.) De med høy intelligens er ikke så lett å måle. En del personlighetstester er kanskje vel så viktige som å måle de forskjellige kvotientene. For samspillet mellom musikalskhet, koordinasjonsevne, logisk evne og emosjonell evne etc er gjerne det som er nøkkelen.

  29. Huggi

    AMEN!!!!!!!!!!!!!

  30. Silje

    Hva er motsetningen mellom kreativitet og livsglede på den ene siden og intelligens på den andre siden? Mener du at barn med høy IQ ikke kan føle livsglede og utviser manglende kreativitet. Jeg vil si det er omtrent motsatt, ved å bli hemmet av kravet om middelmådighet, blir mange barn samtidig hemmet i sin naturlige kreativitet og livsglede. Det gir ikke rom for mye kreativitet og livsglede å sitte passiv på skolebenken og tålmodig lytte til at andre barn møysommelig staver seg gjennom setninger som det intelligente barnet ville ha lest i normalt tempo. Hvordan ville du likt å bli satt i en klasse med barn som var psykisk utviklingshemmede? Omtrent slik føles det for intelligente barn å bli satt i klasse med barn med middelmådig IQ.
    Det er heller ingen motsetning mellom å være god i idrett og ha høy IQ. Mange barn med høy IQ er også gode i sport. Middelmådighetens tyranni er en del av den sosialistiske velferdssstaten som har blitt påtvunget oss av dem som gjerne vil herske over andre, selv om evnene kanskje ikke står i stil med herskelysten.
    Man burde tvinge Petter Northug til å gå like langsomt på ski som dansker på skiferie i Norge. Det er det man gjør med enerne i norsk skole. Det er ikke for ingenting at norsk skole til tross for enorm ressursbruk, ligger midt på treet i verdensmålestokk. I Norge er det middelmådighetene som skal opp og frem i verden, helst på bekostning av enerne. Hele samfunnet lider under dette.

  31. Anders And

    Helt enig, både Silje og Hege!!

    Samfunnet er bygget på tanken om likhet og gruppearbeid skal verdsettes høyere enn hvert enkelt individ. Alt skal skje kollektivt.
    I skolen så blir en sett på som «nerd» hvis en er seriøs og har interesse for faget, og har lyst til å lære/delta. De som er intelligente bruker sin «faglige intelligens» for å prøve å komme seg fram i livet, mens de som ikke er så middelmådige, bruker sin sosiale intelligens. Ofte er det slik at de høyest intelligente faller utenfor i klassen, pga at de kjeder seg, og da vil de ofte dagdrømme for å få tiden til å gå. Dette er en vond sirkel, som vil føre til at de kan bli innadvendte. Bilr de innadvendte, så blir de ofte et offer for de middelmådige, for de blir etter hvert veldig flinke til å samarbeide for å nå sine egne mål, og i gruppearbeid så vil de med høyest intelligent bli mobbet, pga at de middelmådige ikke forstår tankegangen hos de begavede, samt at de middelmådige er sterkt forent, pga at de bruker sin sosiale intelligens og skitne spilleregler for å komme seg fram, og prøve å overgå den intelligente.
    Det som er virkelig bekymringsverdig, er at skolen legger mer og mer vekt på samarbeid, pga at de tenker vel at det er viktig i dagens samfunn.
    Det som skjer da, er at de med høyest sosial intelligens, blir de som blir ledere i gruppen, istedet for at de som er best faglig utrustet blir det.
    Hvor vil dette da føre hen i samfunnet??
    Vi blir et samfunn der vi har ledere som er mestere i herseteknikk, som ikke presterer stort selv, og som rakker ned nyskapning og markedsutvikling, for konkurransen i næringslivet er da bygd på manipulasjon, hvor følelser og sammensvergelser er grunnpilarèn i samfunnet!
    Om en person med høy intelligens ikke viser styrke i sosiale sammenhenger og blir med i kakle-koret til hønseflokken i enhver situasjon, så betyr det nødvendigvis ikke at en ikke bryr seg eller mangler empati; det kan jo hende at han/hun har såpass høy intelligens at man forstår at en kan holde kjeft! 😉

  32. ikke akkurat matteelev

    Jeg har ikke lest igjennom alle kommentarene her, men du sier «Det er derimot en gruppe barn som aldri vil bli fanget opp. Det er den gruppen barn som har fått et naturgitt teoretisk talent, høy IQ, men som ikke har et miljø som vil forsterke dette.»

    Er det ikke sånn at dagens skole nettopp bygger opp de med teoretisk kunnskap, mens de som er bedre i praktiske fag, som stimuleres på andre måter enn ved teori IKKE blir fanget opp og blir undervist på passende måte?

    Jeg tror det i så måte må være bedre å ta en såkalt personlighetstest på barn, for å se om de enten er best på teori eller praksis, kreative eller analytiske fag, for å deretter tilpasse pensum etter dette? Jeg vet i alle fall med meg selv at jeg glimtet i fag hvor jeg fikk lov til å være kreativ og utforske ting på egen hånd, enn de fagene hvor jeg ble bedt om å pugge, lære formler og ble tredd en bok over hodet.

    Folk er forskjellige, så hvorfor er det kun en læremodell?

  33. ikke akkurat matteelev

    En annen ting, høy iq og teori har vel ingen sammenheng? IQ er vel bare et verktøy for å måle logisk sans? Jeg har en relativt høy iq, men jeg har aldri vært flink i teoretiske fag av den grunn!

  34. Terje Hanssen

    IQ test av alle barn kunne jo være en besnærende tanke. Hvis det var sånn at testen målte alle relevante faktorer i livet, og at den ellers var garantert uten feilkilder, og at vi alltid traff de rette beslutningene etterpå. MEN sånn er det jo ikke. Det er begrenest hva en måler, og av og til måles det feil. Et begrenset testresultat skaper forventninger det kanskje ikke er grunnlag for.

    Barn vokser frem i samspillet med omgivelsene sine og istedet for å bekymre seg for om barn har høy eller lav IQ eller om samfunnet dyrker frem talentene sine, bør vi heller være opptatt av levekår i samfunnet generelt. Vi bør bekymre oss for oppvekstvilkår der både «glupe og dumme barn» faller igjen. Hvorfor måle noe du ikke kan endre? La oss heller bruke energi på sosiale ulikheter, folkehelse, godt utdanningssystem, gode lærere, våken skolehelsetjeneste, osv. Og la oss ikke gjøre barn og voksne med høy IQ til offer. Intelligente mennesker vil ofte ha nok oppdrift i seg selv. Og la ikke barn med høy IQ bukke under, pga foreldrenes forventningstyranni.

  35. Tilbaketråkk: Intuisjon over intelligens? | Hjernedvask

  36. erlend

    Hei
    Jeg går tedje året på studiespesialisering og jeg er elendig på skolen! Jeg har prøvd å tvinge meg selv til å arbeide, men nå har jeg gitt det opp. For hver gang jeg setter meg ned for å skrive en oppgave eller liknende føler jeg et ekstremt ubehag.
    Jeg har over 130 i IQ, noe jeg fikk vite for to år siden. Jeg har dog aldri følt meg mer intelligent enn f eks de andre i klassen – men du har helt rett i at jeg er klassens klovn, og det kan godt være fordi jeg kjeder meg, men i såfall har jeg ikke skjønt det selv.
    Ihvertfall… Hvorfor er det egentlig slik? Burde ikke høy IQ bare være en fordel på skolen? Skolen vurderer jo teoretiske ferdigheter i alle fag, untatt kroppsøving der det blir lagt vekt på innsats. Å, som jeg hater skolen! Er det et fag jeg er overlegen mine medelever, så er det kroppsøving. Og så blir vi plutselig karaktersatt etter innsats og holdning. For noe drit. Jeg bruker forresten også å skrive mye usaklig på prøver og morer meg veldig mye med det, for lærerne reagerer alltid komisk.

    Jeg har ihvertfall funnet ut at jeg hater skolen, og at jeg ikke trenger den for å skaffe meg et liv. Jeg vil heller bli et null enn å gjøre skolearbeidet. Jeg skjønner ikke helt vorfor, men det du skriver må stemme meget bra!

  37. Ojj… Her var det mange kommentarer. Du sparket igang en debatt – og fikk svar. Flott! Faktum er jo at i norsk skole er du avhengig av flaks med læreren om du som evnerikt barn skal få tilpasset opplæring. – Så mye er altså Opplæringsloven verdt for disse barna. Kunnskapsministeren stod på Stortingets talerstol den 16. mai og bekreftet at «disse barna har rett på tilpasset opplæring». Så får vi se om det blir mest prat og lite handling i tiden fremover.

    I «Lykkelige Barn» er det ihvertfall mange som jobber for å snu situasjonen. Det begynner å skje ting. Håper du biter deg fast i temaet og fortsetter å dra igang debatten!

  38. Sweet blog! I found it while browsing on Yahoo News. Do you have any
    suggestions on how to get listed in Yahoo News? I’ve been trying for a while but I never seem to get there! Many thanks

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s