Digitale levninger

Hva skal man egentlig gjøre når en facebookvenn dukker opp med bursdag, men du vet at personen døde for noen uker siden?

Jeg synes det er en hyggelig gest å gratulere facebookvenner med dagen. Det er alltid noen dager man ikke gjør det, og noen dager man husker det…men her forleden dukket det opp et bilde og navn øverst til høyre som stirret meg utfordrende i øynene.

Hele dagen tenkte jeg på det. Her er et menneske som ikke lever lenger. Et menneske som på toppen av det hele valgte å avslutte livet selv, og så dukker det opp bursdagsmelding!

Flere ganger den dagen gikk jeg inn på personens facebookprofil for å se hva andre gjorde. Først var det ikke noe annet der en siste hilsner og hjerter. Så begynte gratulasjoner å dukke opp.

Vet de ikke at han er død! Tenkte jeg, men så begynte jeg å lure på om jeg også burde skrive en hilsen, sånn for å vise de andre at jeg bryr meg. For noen av bursdagshilsnene var fra personer som også hadde skrevet en siste hilsen.

Så skjedde det på Twitter også. @coltringus døde, av hjerteinfarkt visstnok, etter alle hilsningene å dømme. Jeg kjente ham jo aldri, men lærte å sette pris på hans digitale stemme, på samme måte som man blir glad i noen radiopersonligheter og TV-ansikt. Men twitter er hakket nærmere likevel, for det er jo en viss dialog, kommentarer, hverdagsbetroelser og slikt. Når man tenker etter så er man kanskje innimellom enda ærligere i den virtuelle verden enn man er ved lunsjbordet?

Vi skapeross alle et digitalt liv, som i noen tilfeller…og sikkert stadig oftere…lever videre etter at vi har forlatt den fysiske verden.

Hva synes vi om det?

Jeg begynte å tenke på Milan Kunderas bok Forrådte testamenter. Boken (som anbefales) tar blant annet for seg Franz Kafkas testamente, og behandlingen av det. Ikke de fysiske eller økonomiske verdiene, men de litterære. Det viste seg nemlig at Kafka ikke var interessert i å offentliggjøre sine skriverier med unntak av de allerede publiserte. Samtidig fantes det mengder av tekster som ikke var publisert.

Kafka ønsket å bli husket på en bestemt måte og beordret alt annet av egne tekster til flammene (faktisk, han ville at alt skulle bren, ettertiden ønsket å bli bedre kjent med de sidende som ikke var kjent. Så hva gjør man? Hvem skal bestemme en persons arv, det man etterlater seg til offentligheten?

Før gjaldt dette stort sett kunstenere og andre i offentligheten. Nå skriver de fleste av oss en bit av sitt ettermæle hver eneste dag. Burde vi sette inn i infoboksen «slett alt når jeg dør», eller «dette er mitt ettermæle, la det ligge åpent uten personvernbegrensninger etter min død». Kanskje facebook og andre sosiale medier burde hatt innstillinger for håndtering av profil ved bortgang? Oppnevnelse av testamentansvarlige eller hva det heter?

Samtidig tenker jeg at ettertiden kan få en utrolig rik tilgang til hvert øyeblikks tidsbilde. Se bare på NRKs sekund for sekund gjennomgang av twittermeldinger fra Utøya. Fremtiden vil få et vannvittig tilfang av øyeblikksbilder og følelser. Men hva med refleksjonene?

Nå har vi jo nesten sluttet å skrive brev og dagbøker. De personlige refleksjonene er et utdøende fenomen. Har ikke noen bevis, men jeg gjetter at noen vil kunne bekrefte dette. De offentlige refleksjonene har vi jo, i form av blogger og i noen grad bøker.

Jeg lurer på om nekrologer vil anta form av ordskyer som viser hvilke tema som har opptatt den avdøde i dennes digitale liv, sånn hurtig sammensnekret i tidsklemma, eller om privatmenneskene fortsatt vil være grunnlaget.

Men mest av alt lurer jeg på hva jeg skal gjøre med mine digitale vennskap med avdøde mennesker.

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

2 responses to “Digitale levninger

  1. ea

    Tenker også på de kommende tippoldebarna som kommer til å ha inntrykk av oss etter hva vi har skrevet/ postet på nettet… Oppsamlende nettalbum med netthistorikk fra de døde?

  2. Adressa hadde en artikkel om dette i vår http://www.adressa.no/forbruker/article1465848.ece

    Det er nok like greit å venne seg til at vi er nødt til å vurdere nødvendigheten av å lage et digitalt testamente, med en oversikt over forskjellige tjenester, med brukernavn og eventuelt passord slik at en eksekutor kan logge seg på og følge det digitale testamentets instrukser. Det kan være alt fra å lukke alle kommentarfelt til å slette alt innhold.

    Vanskeligere er det ikke, men det er nok ikke alle som er så ryddige og forutseende.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s