Nivådeling er det nye fy-ordet

Mener Kunnskapsdepartementet at matematikk/realfag er en av de knappe godene som skal fordeles, likt? At det er lurt?

Kristin Halvorsen opptrer som matematikkfagets machete. Ingen skal vokse lenger enn målet for  middelmådighet, selv om det landet trenger er de som kan, vil og brenner for å trene seg god.

Alle skal få litt, sammen, samtidig…men noen vil ha mer. Det finnes en del barn og foreldre som anser realfagene som skolens hovedrett, og de er så sultne  på kunnskap og dannelse at de ber om å bli matet. Men det er kun én skjefull til hver.

Tilsvarende finnes det mange som simpelthen elsker gymtimene og frikvarteret fordi de da kan spille fotball. Eller musikktimene, eller engelsktimene.

Unger er forskjellige, både genetisk og med forskjellig miljøpåvirkning. De er simpelthen unike, hver og en. Likevel søker de sammen i grupper med de som  ligner mest på seg selv. Idrettsbarna finner andre sportsfantomer, gamere finner andre spillefantaster og så hender det at noen sitter igjen litt alene.

Talentene er unike, men samtidig er gruppelengselen enorm. Anerkjennelsesbehovet går ofte foran behovet for selvrealisering. For de som lett finner grupper som leker med det de selv liker så fungerer både skole og fritid greit. Det er rom for å vokse i felleskap.

Ingen klager over at noen barn trener mer enn det som er  berammet av antall gymtimer og deres rammeplan på skolen, og på SFO er det gjerne både allidrett og håndballtrening. Og musikkopplæring som helt sikkert gjør noen av barna vesentlig bedre rustet på musikkfronten, på tross av at dette må betegnes som ‘urettferdig’ for de som bare får den alminnelige musikktimen med klassen.

Hvorfor er det så grusomt at noen barn skal få lov til å strekke seg på det området der de har fått  utdelt talenter? Med unntak av forskerfabrikken og vitensentrene er det tilnærmet umulig å finne organiserte fritidsaktiviteter som stimulerer realfagbarna. Både jeg og mange andre foreldre klarer sikkert utmerket å skolere våre barn innen realfagene på fritiden (skolene har vi nærmest gitt opp), utfordringen er at barna har behov for å lære og utvikle seg i fellesskap med andre likesinnede. Det er der skolen kunne vært en glitrende arena. Det ville forsåvidt vært i tråd med samfunnets behov også.

Det er på bakgrunn av dette jeg sliter med å begripe at rapporter som Matematikk for alle… (som er utarbeidet av et utvalg som Kunnskapsdepartementet selv oppnevnte  i fjor) blir så kontant avvist av nettopp Kunnskapsdepartementet.

Endelig kommer det forslag som kan bedre matematikkforholdene i norsk skole, haugevis av dem (les rapporten, lenka var rett over her). Likevel blir forslagene avvist av Kunnskapsdepartementet:

– Vi kan ikke anbefale permanent nivåinndeling av elever. Det er også i strid med dagens opplæringslov. Det er betenkelig at barn allerede som 13-åringer skal velge bort mulighetene til å studere realfag, eller bli lege. Det er viktig å holde flere dører åpne. Mye kan skje i livet etter at man har fylt 13, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt

Kanskje de burde lese rapporten, ihvertfall hovedanbefalingen:
1. Matematikkfaget i grunnskolen deles i to deler der den ene består av basiskompetanse og den andre er en utvidet del. Sluttvurderingen skal på samme måte være todelt. Basiskompetanse kvalifiserer for opptak til praktisk matematikk i videregående opplæring, mens den teoretiske varianten forutsetter både basis- og utvidet kompetanse.
2. Retten til videregående opplæring bør utvides slik at personer som har fullført 10.klasse med basiskompetanse har rett til påbyggingskurs i utvidet pensum. Dette åpner for at de senere kan ta T-matematikken i videregående skole.

Altså, i likhet med andre fag så skal det være en mulighet for å heve sitt eget nivå etter ønske, ved å bygge på matematikkfaget.

Alle elever innenfor ordinær opplæring skal oppnå basiskompetansen, mens utvidelsen gjelder for elever som har evner og motivasjon for å gå videre i faget

Alle skal lære mye, men noen skal få lære litt mer. Jeg skjønner ikke problemet. Slik jeg ser det er det likevel en svakhet i rapporten, og det er at ikke elever skal få være i et læringsfellesskap med de som er på samme nivå, like som seg selv; Trygge grupper der alle kan heve seg selv uten å være redd for å skille seg ut for mye. Der alle får noe å jobbe med, og slipper å kjede seg.  Der alle får en utfordring som betyr at de må strekke seg litt hele tiden, men alltid kan føle en grad av mestring. Dette vil kreve nivådeling allerede fra barna begynner på skolen i første klasse.

Jeg mistenker at rullegardinen ble trukket ned allerede ved første gjennomlesning i KD, da de fant ordet ‘nivådeling’.

**********************************************************************

Høydepunkter fra rapporten:

Gruppen har valgt å trekke fram en hovedkonklusjon som i sin natur bryter en god del med den gjeldende modellen for matematikkfaget i norsk skole i dag. Dette er gjort både for å gi elever som sliter med matematikkfaget bedre mulighet til å føle mestring og la elever som har behov for faglige utfordringer få det. Tankegangen er å forsøke å bryte med det gruppen oppfatter er den mest vanlige praksisen i skole i dag: Å gi en undervisning som bare treffer de elevene som tilhører et slags midtsjikt når det gjelder interesse og evner innenfor faget

Hovedkonklusjonen:

Det er veldokumentert gjennom forskning, nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser at vi har utfordringer med matematikkfaget i norsk skole. Vi ligger under OECD-gjennomsnittet på internasjonale tester. Hovedutfordringen er å finne gode tiltak for å få flere elever til å lykkes i matematikk. Dette betyr at vi må klare å vise elevene at faget både er spennende og kreativt og nyttig i forhold til yrkeskarriere og dagligliv. Motivasjon er nær knyttet til mestring. Det er viktig at alle opplever mestring, uavhengig av hvilket nivå de er på. Modellen dagens matematikkfag er bygget opp etter bør derfor gjennomgås med kritiske øyne. Stort sett er undervisningen for lite tilpasset elevenes behov.

Fordelene med den foreslåtte løsningen er:
1. Flere elever oppnår å mestre matematikkfaget.
2. Elevene får mulighet til å dokumentere kunnskap innenfor (deler av) faget.
3. Flinke elever får større muligheter til fordypning.

Hovedanbefaling:
1. Matematikkfaget i grunnskolen deles i to deler der den ene består av basiskompetanse og den andre er en utvidet del. Sluttvurderingen skal på samme måte være todelt. Basiskompetanse kvalifiserer for opptak til praktisk matematikk i videregående opplæring, mens den teoretiske varianten forutsetter både basis- og utvidet kompetanse.
2. Retten til videregående opplæring bør utvides slik at personer som har fullført 10.klasse med basiskompetanse har rett til påbyggingskurs i utvidet pensum. Dette åpner for at de senere kan ta T-matematikken i videregående skole.

Niss (1994) beskriver matematikkens paradoks: På tross av matematikkens objektive relevans kan den enkelte oppleve faget som irrelevant. Man kan greie seg ganske bra i samfunnet uten å ha særlig matematisk kompetanse. Matematikk handler også om å resonnere, tenke logisk, være kreativ og problemløsende og se mønster og sammenhenger.

Framstillingen er tatt fra TIMSS og viser hvilke elementer lærerne bruker i sin undervisning. Grafen viser de svarene elevene selv har gitt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s