WHO-koden for sterk (er mer pupp nødvendig?)

Så var det på’n igjen. Vi fullammer ikke lenge nok, sier Folkehelseinstituttet og Rikshospitalet til NRK. Nå får det være nok press altså. La puppene mine være i fred, jeg vil bestemme selv. Og jeg nekter å ha dårlig samvittighet for å ha gitt flaske til en ti-kilos baby på fem måneder. Det er grenser for menneskelige meierier altså.

Men det er egentlig WHO-koden som er problemet (mer om den lenger ned)

I filmen *bryst er best’  (som alle nybakte mødre må se) får overlege Gro Nylander presentert alt det hun mener er fordeler ved å amme, for mor og barn. Og la det være sagt, det er ikke noe galt i å amme, men propagandaen har nå nådd grensen.

Forskningsartikkelen som NRK tar utgangspunkt i, Prevalence of breast-feeding in the Norwegian Mother and Child Cohort Study and health service-related correlates of cessation of full breast-feeding, handler om hva som påvirker hvor lenge mødre fullammer.

Konklusjonen er: 

Supplementation during the first week, breast-feeding problems and Caesarean delivery are associated with early cessation of full breast-feeding. The results support a cautious approach to supplementation during the first week of life.

Altså, hvis man gjør keisersnitt, har problemer med å amme eller gir barnet sukkervann/morsmelkerstatning  i løpet av den første leveuken (som gjerne skjer fordi man har problemer med å få igang melka) …ja da er det større sjanse for at man slutter å fullamme før babyen er 6 måneder. Artikkelen sier ikke noe om alt det andre NRK gulper opp i kjent stil, om alle fordelene ved å amme (barnet ditt blir både sunnere og smartere). Det er ikke det som er studert!

Det de ihvertfall ikke fokuserer på er hva Gro Nylander sier nå i forhold til hva hun pleide å si før. Nå går det i risiko for ørebetennelser som barn. Før var det store ord om astma og allergibeskyttelse, og alle tenkelige andre positive effekter. Samtlige av disse effektene er det stilt spørsmålstegn ved i en rekke studier rundt om. Selv Nylander har moderert seg med årene.

Gjennom arbeidet med en av mine artikler ‘amming ikke så sunt som vi tror’  fikk jeg en større forståelse for all politikken bak ‘ammehysteriet’. Hovedbildet er at for uland så er amming det optimale, mens for iland med godt helsesystem og god ernæring så spiller det egentlig marginal rolle for barnas utvikling (hvis man ser bort i fra opplevd kos og slikt, som mange setter høyt).

Det var med utgangspunkt i solidaritet med ulandene, og ikke nødvendigvis helsefordeler for våre egne barn, at Norge skrev under på WHO-koden,  som handler om å hindre salg av morsmelkerstatnig. For det er jo umulig å forklare for en verden at effekten av morsmelk er ulik avhengig av hvor du bor. Og mange store studier har jo sett sammenfall mellom morsmelk og helse. Det betyr likevel ikke at det er morsmelkens fortjeneste, alene.

WHO-koden omfatter blant annet disse 10 sentrale punktene:
   1. Reklame for industrifremstilte melkeblandinger for spedbarn og tåteflasker skal ikke forekomme.

   2. Utdeling av gratisprøver skal ikke finne sted.

   3. Det skal ikke forekomme markedsføring av industrifremstilte melkeblandinger for spedbarn innen helsetjenesten.

   4. Myndighetene har ansvaret for å sikre objektiv informasjon. Personell ansatt av barnematindustrien skal ikke drive rådgivning overfor mødre.

   5. Helsepersonell skal ikke tilbys eller ta imot gaver fra barnematindustrien.

   6. Det skal ikke benyttes ord eller bilder på forpakningene som idealiserer bruken av industrifremstilt melkepulver.

   7. Informasjon til helsepersonell skal være vitenskapelig og saklig.

   8. All informasjon om industrifremstilte melkeblandinger for spedbarn skal understreke morsmelkens fordeler, samt gi instruksjon om riktig tilberedning.

   9. Industrifremstilte melkeblandinger for spedbarn skal være av optimal kvalitet.

  10. Helsepersonell som tar hånd om mor og barn skal arbeide for å fremme amming, og plikter å gjøre seg kjent med bestemmelsene i WHO-koden.

Det er WHO-koden som styrer opplæringen av alt helsepersonell som skal rådgi mødre. Med WHO-koden som rettesnor skal norske mødre tynes til både fullamming i 6 måneder, og fulltidsarbeid mens babyen enda natteammes. Er det ikke grenser for hva som skal være kravene vi skal leve opp til? 

Mødre har det bedre med seg selv og barnet hvis de slipper å bli presset til å tro at man ødelegger sine barns muligheter og fremtid hvis man ikke fullammer barnet til det kan gå og hente melka i kjøleskapet selv. Og barna klarer seg like bra enten de får bare morsmelk, eller de får lett blanding.

Advertisements

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

4 responses to “WHO-koden for sterk (er mer pupp nødvendig?)

  1. Kan eg nøye meg me då si berre «huff» og prøve få tid til å kome med eit innlegg om dette før eg skal på jobb igjen på torsdag? (Ein for dei fleste ukjend fordel med amming framfor flasking er at det er lett å forfatte nye bloggpostar mens ungen ligg på ammeputa og dier.)

    Eg trur alle mødre (og dei fleste fedre) i Noreg kjenner til fordelane ved amming og er i stand til å foreta ei vurdering sjølv av kor mykje energi dei skal legge i å få i gang eller fortsette med amming etter å ha støytt på eitt eller fleire problem med det. All ære til dei som verkeleg står på for å amme, men omtrent ditto ære til dei som konkluderer med at det er best å slutte.

    Kanskje er det heller på tide at det kjem skikkeleg informasjon – på barsel og helsestasjon – om kordan ein på ein trygg og god måte kan gi babyar mat på flaske, sidan over halvparten av alle spebarn trass alt får mat på anna vis enn via puppen før dei er store nok til å ha eit skikkeleg immunforsvar.

    Og om det blir ein «neste gong» for min del så blir det med MME i fødebagen. Eg. Lar. Ikkje. Ungen. Min. Hyle. Av. Svolt. Punktum.

    • Det beste med å få barn nummer to er at man har lært. Og forstått at alle er forskjellige.
      Utfordringen er å hjelpe førstegangsmødre til avslappet selvtillit, og trygghet for at de er gode nok mødre. Økte krav og stadige oppslag om amming amming amming bidrar jo ikke bare positivt.
      Nei huff, jeg er glad jeg er ferdig med ammestresset nå, … nå er det puberteten som skal overleves 🙂

  2. Jeg har selv hatt to flaskebarn, av to forskjellige grunner, og det som var værst var å ikke få informasjon om flaskemating av helsepersonell. Den kunnskapen de har er både feil, og mangefull. Og man må selv inn på nettet for å finne de rette svarene.

    Jeg forbauses og over enkeltes holdning til flaskemating. Det kan virke som de tror kvaliteten på mme blir bedre, jo bedre begrunnelse mor har for å velge mme.

    Jeg tror ikke jeg har hørt om en enste en som velger flaskemating fordi det er enkelt! Noe naive personer ofte tror.

    Ja til muligheten til å ta velloverveide valg, der man er informert om alle muligheter.

  3. Hege J. Tunstad is a little vanilla. You should peek at Yahoo’s front page and note how they create news titles to get viewers interested. You might add a related video or a pic or two to get readers interested about what you’ve got to say.
    Just my opinion, it might bring your website a little bit more interesting.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s