Second opinion – for syns skyld

Second opinion kan ofte lede til et nytt syn på ting. I dag opplevde jeg dette bokstavelig. Kan reglene omkring brillerefusjon for barn være skapt av politikere uten gangsyn? Eller øyner vi manglende innsikt?

I dag var jenta vår hos optiker. Etter to år uten briller på grunn av mobbing (hele historien her) så måtte vi jo bare sjekke hvordan det egentlig sto til med øynene hennes. Og for å få en second opinion så tenkte vi at vi skulle skeie ut og ta henne med til en optiker, i stedet for å gå tilbake til den øyelegen vi alltid har vært hos. Dyrt, javel, men det skulle vise seg å være uvurderlig.

På en måte kan man si at optikeren fjernet et uvitenhetens slør…for optikeren var faglig svært uenig med den anbefalingen vi hadde fått hos øyelegen, og forklarte da også veldig greit de faglige forskjellige synspunktene. Jeg har igrunnen aldri tenkt særlig nøye over forskjellen på optiker og øyelege  , men nå fikk jeg altså øynene opp for både de faglige ulike synene, og følgene for kunden. Mer om det snart.

Foreldrenes store valg

Nå ble det opp til oss å vurdere hvem sitt råd vi skal følge: optikeren som mener hun trenger en nærbrille ved lesing, i styrke 1.25 og 1.75, eller øyelegens råd om brille hele tiden i styrke 3.5 og 4.0

Etter å ha sett jentas reaksjon med prøvebrille i de ulike styrkene tok vi et valg. Om det er riktig kan vi ikke vite, men vi tror det, og har valgt den myke tilnærmingen med nærbrille ved lesing. Fordi det var denne styrken hun likte synet sitt best med, da hun fikk ‘blindtesten’, og ikke ante om hun prøvde nærbrillen eller den andre.

Dette valget koster.

Vi går utenom den standardiserte prosedyren og velger optiker fremfor øyelege. Altså velger vi bort muligheten for økonomisk støtte fra NAV til brillene, siden det bare er øyeleger som kan gi slikt. Nå skal det ha skjedd endringer på dette området, men fortsatt er det øyelegens ord som avgjør støtte.

Optikeren konstaterte også behov for å hjelpe samsynet, strabisme, slik øyelegen har gjort tidligere. Strabisme er et av kravene som utløser NAV-støtte, men altså bare hvis øyelegen sier det, visstnok.

Jeg er komfortabel med det valget vi har gjort, og tror på den faglige begrunnelsen…inntil videre. Jenta har godtatt tanken på briller, valgt å prøve igjen vel vitende om at onde kommentarer kan komme. Hun har plukket ut fine briller, og derigjennom lettet lommeboka mi med fem tusen kroner. Men på tross av en bitter ettersmak av urettferdighet, så er de tusenlappene en god investering…hvis vi gjorde det riktige valget.

En ‘second opinion’ kan avgjøre et barns fremtidige syn, og forhindre en rekke bivirkninger av udekket brillebehov. Det er bare så rart at kun en faggruppe skal få lov til å si sin mening, innenfor systemet.

Advertisements

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

3 responses to “Second opinion – for syns skyld

  1. Maria

    Mine barn bruker også briller. De er langsynte…, heldigvis, for jeg tror langsynte barn får dekket mer av utgiftene til briller enn nærsynte. Men de er ikke langsynte nok, bare ca 4,75 på det meste, så da får de bare dekket noe av utgiftene. Grensen går på 5. Er du langsynt mer enn 5,0 får du dekket alle utgifter til briller.
    Men stakkars nabojenta vår, eller kanskje det er foreldrene det er synd på – jenta er nærsynt, ikke så mye, men nok til at det blir store utgifter til briller, de må nemlig betale alt selv.
    Det neste er tannregulering – der gjelder også ulike regler….. Nå har jeg en med tannregulering og en til som står for tur. Får jeg dekket 25% eller 50% eller 75% eller kanskje alt????
    Forskjellsbehandling er typisk for helse Norge. Det gjelder ikke bare briller og tannregulering.
    Det er mange slags operasjoner man kan få dekket av det offentlige, men da selvsagt hos bestemte operatører/ sykehus. Det spiller ingen rolle hvilket resultat man kan forvente. F.eks er det noen leger som driver privatpraksis som får innvilget refusjonsordning av det offentlige, mens andre ikke.
    Her er det masse å gripe fatt i, spørsmålet er bare hvor man skal begynne???

    • Ja, det er ikke greit å vite hvor man skal begynne. Enten griper man fatt i egen problemstilling fordi man nødvendigvis får ganske mye kunnskap om akkurat den situasjonen. Alternativt kan man gripe fatt i prinsippene, men da dukker problemstillinger opp som paddehatter: Hva snakker vi om? Alle helserelaterte problemstillinger, bare for barn? Aldersgrense? Skal det fgjelde tenner? Øyne? hva med hørsel? Og hvem skal utrede? Her dukker alle fagkonflikteen opp, for hvem er skikket til å avgjøre?

      Det er ikke tvil om at det er sammensatte problemstillinger dette. Og at mange opplever urettferdighet. Og at noen har den fordelen at de har økonomi til både flere utredninger og alternativer på løsningsfronten.

      Personlig tror jeg det kan være greit å starte med dagens utgangspunkt, og begynne å se på de rammene vi har. Og så stille oss spørsmålet: Hvilke faggrupper kan være autoriserte til å stille ‘diagnose’. Og så gi disse tilatelse til å gjøre dette, med dagens refusjonsrammer.

      Så må vi se på grensene. Er det f.eks +5 som skal være grensen? Og skal man ta utgangspunkt i hva øyets tilstand er, eller hvilken brilleanbefaling som gis? For det er to forskjellige styrker…ofte.

      Og så må vi jo diskutere om refusjon skal være behovsprøvd eller ikke. For kanskje er det sånn at en liten jente har brillebehov, og synsendringer, som gir familien en årlig ekstrautgift på 5-7 tusen. For enkelte er det uproblematisk, for andre er det økonomisk ødeleggende. Dette er både prinsipielt og praktisk utfordrende. Og potensielt budsjettsvulmende.

      Jeg er enig i at det er vanskleig å begynne. Men alle lange turer begynner med ett skritt. Jeg tror det viktigste vi som privatpersoner gjør er å etterspørre forklaring på forskjellene hver gang vi møter dem. Og nevner det for politikerne hver gang vi møter dem.

  2. Nina Andersstuen

    bekymret for din lille. Jeg tar ortoptistutdanning i Stockholm ved KI og når du nevner at barnet har samsynsproblemer er det en ortoptist dere budre gå til. Optiker og øyelege er de som ser barnet først så får en ortoptisten til å ta en spesialvurdering ang samsynet… viktig med riktige briller for å sikre samsyn og riktig synsutvikling. Men noen optikere har videreutdaning og jeg satser på at vedkommende kan noe om dette. Ikke lett for dere som ikke er i øyefaget å forstå hva som er best og skuffet over faggruppen og at dere ikke har fått skikkelig forklaringer på hva som er best OG hvorfor.

    Grunnen til at jeg fant ditt innlegg er at jeg undersøker hvilke refusjonsordninger som finnes og hvilke problemer folk opplever, sånn at min informasjon kan bli riktig til kommende foreldre 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s