Change I can believe in

Forandring  begynner med en idé, og minst ett menneske.

Nå er det tid for politiske årsmøter igjen, og innspill på hvordan vi skal forandre verden bit for bit, vedtak for vedtak. Og blir vi bare enige så kan vi jobbe for å få satt vedtakene ut i live også.

Mine 5 innspill til Sør-Trøndelags resolusjonskomité handler i år om:

Likestilling: Det er på tide at opptjening til foreldrepermisjon blir likt fordelt. Jeg ønsker meg en 50-50 deling på opptjeningen til foreldrepermisjonen, UAVHENGIG av ukefordeling, og hvem av foreldrene som tar ut hva av permisjonen. Tenk litt på effektene for familieøkonomi, muligheter for far til permisjon, muligheter for mors karriere osv. Tror det kan være lurt.

Justis: Ja til innføring av nasjonalt DNA-register. Fordel i alle sammenhenger der matching av identitet er et spørsmål. DNA-strekkoden innebærer ingen registrering av adferd eller egenskaper, verken biologisk eller på andre måter, og er ikke en trussel mot personvern. Det er derimot et nyttig verktøy, så lenge bruken er regulert fornuftig.

Personvern: Nei til Datalagringsdirektivet. Ønsker at Sør-Trøndelag Høyre skal vedta samme resolusjon som blant andre Oslo Høyre har vedtatt

Læring/pedagogikk: Klasserommet er preget av læremetoder som ikke i stor nok grad hviler på forskning omkring hvordan barn lærer, og hvordan hjernen virker på dette området. Trenger et nasjonalt kompatansesenter for forskning på læring til Trondheim.

Forskermottak/utlendingsloven: Utlendingsloven er nylig revidert. Den har gode intensjoner, men i praksis er det komplisert for forskere å flytte til Trondheim. Immigrasjonsprosessen er omfattende og  for tidkrevende. UDI og Politiets utledingsenhet har heller ikke kapasitet til å behandle søknader om fornyelse innen rimelig tid slik at forskere og deres arbeidsiver må bruke uforholdsmessig mye tid på immigrasjonsprosessen, gjentatte ganger. Trenger et servicekontor for utenlandske arbeidstagere slik Oslo har, det fungerer nemlig bra!

Det finnes et utall av saker som fortjener å være på denne lista, og som jeg brenner for, men dette får holde for i år.

Advertisements

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

6 responses to “Change I can believe in

  1. Kule, flinke damer får vi aldri nok av – og da er det herlig å ha de fleste i Høyre!

  2. Likestilling: Det er på tide at opptjening til foreldrepermisjon blir likt fordelt. Jeg ønsker meg en 50-50 deling på opptjeningen til foreldrepermisjonen, UAVHENGIG av ukefordeling, og hvem av foreldrene som tar ut hva av permisjonen. Tenk litt på effektene for familieøkonomi, muligheter for far til permisjon, muligheter for mors karriere osv. Tror det kan være lurt.

    Eg blir alltid litt usikker på kva folk eigentleg meiner når dei vil ha «lik fordeling av opptjeningen til foreldrepermisjonen» (eller kanskje spesielt «selvstendig opptjening av rett til foreldrepengar» – at du ikkje bruker denne formuleringa kan tyde på at du veit at det alt er sånn). Kan du konkretisere litt? Ta gjerne ein titt på bloggen min, eg har skrive ein del om akkurat dette.

    Det eg minimum vil ha (forutan ei tre-deling etter utviding til 15 mnd, som mitt eige parti går inn for ;-)) er at far har rett på fedrekvote uavhengig av om mor har rett på foreldrepengar når far har rett på foreldrepengar. Fedrekvota har ikkje krav til mors aktivitet, og ein unge har da ikkje mindre godt av at far er heime sjølv om mor er arbeidssøkande, trygda eller rett og slett «heimeverande»?

    Økonomisk synes eg mor og far skal få foreldrepengar ut frå eiga inntekt, punktum. Inntektstaket her burde vere mykje høgare enn 6G, slik at dei fleste med ein ganske vanleg jobb (sjølv om ein skulle ha ei mellomleiarstilling i det private) får full lønn. Foreldrepengar er ei heilt anna type yting enn sjukepengar og arbeidsløysetrygd – i motsetnad til dei to sistnemnde så YNSKJER vi jo at folk skal nytte seg av foreldrepengeordninga 🙂

  3. Hei
    Hovedårsaken til at jeg ønsker å splitte den økonomiske siden av foreldrepengene fra permisjonsgjennomføringen er at det er økonomi som oftest nevnes som grunn til at mor tar ut større andel av permisjonestiden Dersom utbetalingen er definert uavhengig av hvem som skal være hjemme med barnet, så vil denne begrunnelsen falle bort fra:
    -valg av hvem som skal ta ut permisjon.
    -frykt for å ansette kvinner i fertil alder eller med små barn (pga sannsynlig høyere fravær)
    -fravær fra vesentlige omsorgsstillinger i det offentlige vil reduseres pga at kvinnene som jobber der kanskje vil komme fortere tilbake på jobb.
    -kvinners karriere vil ‘lide’ en anelse mindre.
    Jeg tror ikke 50-50 tvungen deling av selve opptjeningen vil være det viktigste likestillingsgrepet som er gjort noensinne, men jeg tror det vil gjøre familienes valgsituasjon litt mindre ‘sidetung’.

    • Eg er framleis ikkje *heilt* med – anten har eg køyrd meg fast i mitt eige tankespor, eller så klarer du ikkje heilt forklare meg det.
      Kan du eksemplifisere litt for meg? Si at Damen tener 200.000 i året og Mannen tener 500.000 i året (berre for å vere verkeleg kjønnsstereotypiske). Kor mykje får vi utbetalt i foreldrepengar med forslaget ditt om vi deler heile permisjonen 50/50?

      Sånn som eg tolker deg så vil den foreldren som er heime få utbetalt snittet av Damens og Mannens inntekt, altså 350.000 i året. Då klarer eg ikkje sjå for meg med min villaste fantasi at frykta for å tilsette kvinner i fertil alder skal synke eller at kvinner skal kome raskare tilbake i jobb… (Snittlønna for kvinner er i følge SSB ca. 85% av menns, justert til heiltidsekvivalentar.)

  4. Jeg er nysgjerrig på hvordan du ser for deg at DNA-registeret skal være en «[f]ordel i alle sammenhenger der matching av identitet er et spørsmål.»

    DNA er velegnet for avklaring av slektsforhold – men ikke like velegnet i straffesaker, som er det vanligste argumentet for å ønske seg et register. I svært mange sammenhenger vil DNA-funn utgjøre bevisteknisk støy.

    Og hvorfor mener du at det ikke utgjør et personvernproblem?

    Jeg er oppriktig nysgjerrig. Jeg er motstander av et nasjonalt register, men er selvsagt villig til å bøye meg for styrken i det bedre argument!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s