-vi må ta LÆRING på alvor

Kunnskapsministeren vil ta ungdomstrinnet på alvor. Og SV mener vi bør droppe lekser fordi de ikke fører til sosial utjevning. Og fordi norsk forskning viser at barn fra ressurssvak bakgrunn som har mye lekser, gjør det dårligere enn barn fra samme bakgrunn som får mindre lekser….

mulig det, men hvis man gjøre et enkelt søk på www.forskning.no for å se hva som er publisert om lekser i det siste så finner man mye forskjellig.

Det som er virkelig interssant er at politikere ofte tyr til forskning som begrunnelse når den støtter ens politiske oppfatning.

Dersom de samme politikerne hadde hørt på hva forskerne har å si om hvordan læring foregår, og LÆRING hadde vært målet med norsk skole. Ja da hadde en skoledag sett annerledes ut.

Det finnes i dag enorme mengder forskning på læring, fra flere vinkler. Så langt har politikere tatt imot innspill fra pedagoger.

Hva med hjernen? Hvordan lærer den? Hva skal til for å få noe ut av alle de timene et barn skal tilbringe på skolen? Her er et sted å begynne for de som ønsker å lese seg opp på denne kunnskapen.

Før vi tar den store debatten om hvordan skoledagen skal struktureres, en da en gang, så burde vi bli enig om HVA vi ønsker å oppnå. Og hva som faktisk er målet med undervisningstimene og tiden rundt.

For hvis politikerne enes om at læring er viktigere enn, og fører til, sosial utjevning. Ja da bør læringsforskere som skjønner hjernen slippe til og legge grunnlaget for opplæringsmetodene.

Slik det er i dag er det to ting som står i veien for barnas utvikling av egne talenter

1) illusjoner om hvordan man oppnår sosial utjevning

2) heldagsskole for å ha begge foreldre i arbeid, likestillingsargumentet

Så når kunnskapsministeren sier at vi skal ta ungdomstrinnet på alvor, så repliserer jeg at vi må ta LÆRING på alvor.

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

2 responses to “-vi må ta LÆRING på alvor

  1. Når man hører til i samme politiske landskap er det vel ikke så mye mer spennede man kan tilføye enn det som allerede sies her. Men dette er et tema som engasjerer meg. Jeg har mange års erfaring som pedagog fra norsk skole på ungdomstrinnet, selv om det begynner å bli noen år siden jeg avsluttet den karrieren!
    Som det sies her så er det gjort og gjøres vanvittig mye forsking omkring læring, hvordan vi lærer, hva slags forhold som stimulerer og hindrer læring osv.
    Vi vet også mye om at vi har ulike læringsstratgier, vi vet at det må foregå en overlæring for at ny kunnskap skal , sagt på folkelig vis , feste seg. For meg betyr det at ungene må bruke tid på å lese, skrive, forske og undersøke. Det er jeg helt sikker på må gjøres også hjemme. En annen faktor som jeg synes er svært undervurdert, er tilbakemelding. Jeg har hatt tre barn i grunnskolen og jeg har tilgode å se at de har fått raske og gode tilbakemeldinger på arbeidet som er gjort hjemme. Vi vet også at det skjer bedre læring om man får raske tilbakemeldinger. Det kan føles nokså bortkastet å gjøre mye hjemmearbeid, for knapt nok å få vite om det du har gjort er riktig eller galt, godt arbeide eller dårlig arbeide.
    Det at noen har ressurssterke foreldre som gjør at noen barn lærer bedre, bør vel snarere være noe å strekke seg etter i stedet for å løse det med å kutte lekser.Hvis forledre ikke stimulerer eller kan hjelpe ungene sine hjemme, må man vel heller bruke all tigjengelig kunnskap og eksperter til å finne ut hvordan disse ungene kan få brukt de ressursene de har til utvikle sitt potensiale.

  2. Interessante tanker fra begge to. Og jeg er naturligvis enig i at læring er det viktigste, dog ikke det eneste, målet med skolen. I såfall har naturligvis lekser en plass i skolen. Kristin Halvorsens løsning på «problemet» at ressurssvake ikke har utbytte av lekser eller til og med kan tape på lekseordningen er som alltid å skape likhet ved at de beste skal lære mindre ved ikke å få lekser.

    På samme måte skal fattigdom løses ved å gå løs på de rike. Det sosialistiske likehetsidealet skapes ved at de som har mest skal få mindre fremfor å heve alle til et bedre nivå. Likhet er et mål i seg selv som synes å være viktigere enn at alle skal heves.

    Det viktigste må være at alle skal ha de samme muligheter til å lykkes ut fra sine egne forutsetninger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s